MA - tanker rundt å prøve igjen

[Bid-jojo007]

Dette er min historie så langt. Oppdaget i går MA, hadde sluttet å utvikle seg 7+6, skulle vært 11+3. Hele verden raser sammen.
Fikk komme inn i dag, først for å bekrefte av en annen lege, pluss sette i gang en abort med tabletter. Dette er nok det tøffeste jeg har vært gjennom, og tiden nå er tung. Måtte ha runde to med tabletter før ting skjedde. Fikk så en undersøkelse i 16.30 tiden, og det så ut til at nå fiksa kroppen det selv, nesten alt var ute og jeg skulle få sprøyte før jeg reiser hjem. Sprøyta er fordi blodtypen min er rhesus negativ.
Nå sitter jeg i bilen, etter så mange timer på sykehus, men mest letta over at jeg slipper å overnatte.
Jeg og sambo har snakket om å prøve igjen, og vi ønsker å starte med en gang. Men jeg er redd. Jeg er livredd for å gå gjennom det samme en gang til. Jeg ønsker sterkt et barn til, men jeg er redd. For jeg kjenner hvor sønderknust jeg er nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte prosessen med å komme meg tilbake igjen. Men jeg har skjønt at ting blir ikke som før…
På sykehuset sa de at jeg måtte bare ta kontakt hvis jeg har spørsmål, og jeg kan fortsette med letrozol etter at jeg har hatt en vanlig menstruasjon. Og jeg vil nok få oppfølging som jeg gjorde sist. Når jeg blir gravid igjen, så mente hun jeg snakka med at det ikke skulle være noe problem med en ekstra ultralyd før uke 12, pga det jeg har vært gjennom. Så det føles betryggende

Dette ble et langt innlegg. Kan noen dele sine erfaringer, fra hvordan det er å ha opplevd SA/MA og blitt gravide igjen? Hvordan er det?

 

[Spiire]

Dette er min historie så langt. Oppdaget i går MA, hadde sluttet å utvikle seg 7+6, skulle vært 11+3. Hele verden raser sammen.
Fikk komme inn i dag, først for å bekrefte av en annen lege, pluss sette i gang en abort med tabletter. Dette er nok det tøffeste jeg har vært gjennom, og tiden nå er tung. Måtte ha runde to med tabletter før ting skjedde. Fikk så en undersøkelse i 16.30 tiden, og det så ut til at nå fiksa kroppen det selv, nesten alt var ute og jeg skulle få sprøyte før jeg reiser hjem. Sprøyta er fordi blodtypen min er rhesus negativ.
Nå sitter jeg i bilen, etter så mange timer på sykehus, men mest letta over at jeg slipper å overnatte.
Jeg og sambo har snakket om å prøve igjen, og vi ønsker å starte med en gang. Men jeg er redd. Jeg er livredd for å gå gjennom det samme en gang til. Jeg ønsker sterkt et barn til, men jeg er redd. For jeg kjenner hvor sønderknust jeg er nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte prosessen med å komme meg tilbake igjen. Men jeg har skjønt at ting blir ikke som før…
På sykehuset sa de at jeg måtte bare ta kontakt hvis jeg har spørsmål, og jeg kan fortsette med letrozol etter at jeg har hatt en vanlig menstruasjon. Og jeg vil nok få oppfølging som jeg gjorde sist. Når jeg blir gravid igjen, så mente hun jeg snakka med at det ikke skulle være noe problem med en ekstra ultralyd før uke 12, pga det jeg har vært gjennom. Så det føles betryggende

Dette ble et langt innlegg. Kan noen dele sine erfaringer, fra hvordan det er å ha opplevd SA/MA og blitt gravide igjen? Hvordan er det?

Sender en stor klem, det er virkelig skikkelig grusomt å oppleve….

Jeg hadde en MA med påfølgende medisinsk abort i fjor. Skulle vært 9+2, men utviklingen hadde stoppet noen dager før. Ble henvist rett på sykehuset (var hos privat gyn for tidlig ultralyd uten mistanke om at noe var galt annet enn en litt uggen følelse). Kom ganske raskt inn slik som deg, ble sjekket igjen og fikk en tablett som jeg skulle ta med en gang og resten til å ta med hjem (cytotec). Skulle ta disse to dager etter.

Helt ok opplevelse av hjemmeaborten.

Kroppen min var veldig i ubalanse i etterkant. Hadde svaaaak positiv test selv 7 uker etterpå. Jeg tempet og tok eggløsningstester, og eggløsningen var tidlig noen sykluser i tillegg til en del mellomblødninger. Når dette ga seg ble jeg gravid igjen, og er i dag 26+0. Det var ganske tøft i starten, men jeg hadde en bedre følelse. I tillegg var jeg på en del private ultralyder, i tillegg til at legen min var veldig grei og henviste meg til sykehuset for ultralyd (som også valgte å «godkjenne» henvisningen). Fikk derfor ultralyd der 9+3 (i tillegg til rutineultralydene i uke 12 og 19). Sett i ettertid er jeg glad jeg kostet på meg alle ultralydene jeg var på privat. Dette har gjort at jeg har klart å senke skuldrene litt mer, selv om det har vært tøft Nå tenker jeg mer på at vi ikke hadde fått lillesøster i magen om den første babyen hadde blitt noe av, og kjenner ikke på de vonde følelsene lenger. Håper det snart er din tur

 

[Bid-jojo007]

Sender en stor klem, det er virkelig skikkelig grusomt å oppleve….

Jeg hadde en MA med påfølgende medisinsk abort i fjor. Skulle vært 9+2, men utviklingen hadde stoppet noen dager før. Ble henvist rett på sykehuset (var hos privat gyn for tidlig ultralyd uten mistanke om at noe var galt annet enn en litt uggen følelse). Kom ganske raskt inn slik som deg, ble sjekket igjen og fikk en tablett som jeg skulle ta med en gang og resten til å ta med hjem (cytotec). Skulle ta disse to dager etter.

Helt ok opplevelse av hjemmeaborten.

Kroppen min var veldig i ubalanse i etterkant. Hadde svaaaak positiv test selv 7 uker etterpå. Jeg tempet og tok eggløsningstester, og eggløsningen var tidlig noen sykluser i tillegg til en del mellomblødninger. Når dette ga seg ble jeg gravid igjen, og er i dag 26+0. Det var ganske tøft i starten, men jeg hadde en bedre følelse. I tillegg var jeg på en del private ultralyder, i tillegg til at legen min var veldig grei og henviste meg til sykehuset for ultralyd (som også valgte å «godkjenne» henvisningen). Fikk derfor ultralyd der 9+3 (i tillegg til rutineultralydene i uke 12 og 19). Sett i ettertid er jeg glad jeg kostet på meg alle ultralydene jeg var på privat. Dette har gjort at jeg har klart å senke skuldrene litt mer, selv om det har vært tøft Nå tenker jeg mer på at vi ikke hadde fått lillesøster i magen om den første babyen hadde blitt noe av, og kjenner ikke på de vonde følelsene lenger. Håper det snart er din tur

Takk for at du deler! Selv om det gjør vondt å lese andres historie er det også godt man ikke er alene

Vi er innstilt på å prøve med en gang, så vi peiser på når jeg slutter å blø. Jeg ble gravid denne gangen på letrozol og har fått klarsignal på å bruke det ved første ordinære mens. Men tenker å prøve så fort jeg er ferdig med å blø, men det blir da en runde uten letrozol da.

Vi brukte nesten 1 år på å bli gravide nå, og ble gravid på runde 2 med letrozol. Så håper inderlig jeg slipper å bruke like lang tid nå.

Så håper jeg at jeg kan jobbe med sorgen frem til vi skal starte å prøve. Men føler jeg allerde har midta nesten 4 uker, siden fosteret slutta å utvikøe seg 7+6 og keg skulle vært 11+4.. men.. får ikke gjort noe med det.

De sa på sykehuset at når jeg blir gravid igjen så kunne jeg be om en ekstra ul pga situasjonen min, og de mente det ikke skulle bli noe problem å få det. Hvis jeg ikke får det blir jeg å gå privat.

Så får jeg nesten bare bruke tiden til hjelp

 

[GardsHulder]

Det er så trist at dette skjedde deg

Etter min første MA, som varte fra februar til april pga rester, prøvde vi igjen etter bare en syklus. Men da hadde vi jo hatt noen uker å bli klar på, de ukene jeg blødde. Vi ble ganske raskt gravide da vi først begynte prøvingen.
Etter SAen tok det 5 mnd. Vi prøvde, men jeg kjente at jeg var ikke klar mentalt sett. Den gangen det klaffet kjente jeg med hele meg at dette var riktig.
Det er godt dere skal få tett oppfølging g, det tror jeg er gull verdt

 

[Akimdai]

Så trist at du måtte oppleve å miste
Det er en livskrise rett og slett. Man kommer vell aldri helt over det, men det blir jo bedre etterhvert. Håper du har gode folk rundt deg og at du finner en måte å bearbeide det på som funker for deg.

Jeg hadde SA og exu i mars/april.
Startet med en MA, men kroppen ordnet ooo selv etter en ukes tid, så ble vell mer en SA da. Var gravid med to stk og det andre satt på egglederen, ble oppdaget noen uker etter SA. Ble operert og fjernet ene egglederen.

Det eneste jeg tenkte på var å bli gravid igjen! Det føltes som det eneste «plasteret» som kunne gjøre det bedre.
Brukte mye energi på å tenke syklus og finne EL etter operasjon. Var veldig heldig og gikk rett i inn regelmessig syklus. Ble gravid på PP 2 etter operasjon. Er nå 6+2.

Det er skikkelig skikkelig tøft. Rett og slett. Jeg rives mellom glede og redsel, og merker at jeg ikke tør å slippe jubelen løs enda. Skal på ultralyd 6+6 heldigvis, håper jeg roer meg litt etter det.
Jeg målte hcg helt i begynnelsen, og syns ikke stigningen på prøvene var god nok. Gikk rett i krisemaksimering, og kjente da at hvis jeg mister igjen nå, så er jeg ferdig.
Jeg klarer ikke utsette meg for det flere ganger samboeren min er enig. Forrige runde var veldig tøff for oss begge. Men vi får se, kan jo hende man endrer mening.

Håper ting går greit for deg framover og at det klaffer igjen raskt!

 

[Bid-jojo007]

Det er så trist at dette skjedde deg

Etter min første MA, som varte fra februar til april pga rester, prøvde vi igjen etter bare en syklus. Men da hadde vi jo hatt noen uker å bli klar på, de ukene jeg blødde. Vi ble ganske raskt gravide da vi først begynte prøvingen.
Etter SAen tok det 5 mnd. Vi prøvde, men jeg kjente at jeg var ikke klar mentalt sett. Den gangen det klaffet kjente jeg med hele meg at dette var riktig.
Det er godt dere skal få tett oppfølging g, det tror jeg er gull verdt

Takk for at du deler

Vi har bestemt oss for å prøve så fort jeg er ferdig med å blø. Håper bare det ikke tar like lang tid denne gangen som sist

 

[Bid-jojo007]

Så trist at du måtte oppleve å miste
Det er en livskrise rett og slett. Man kommer vell aldri helt over det, men det blir jo bedre etterhvert. Håper du har gode folk rundt deg og at du finner en måte å bearbeide det på som funker for deg.

Jeg hadde SA og exu i mars/april.
Startet med en MA, men kroppen ordnet ooo selv etter en ukes tid, så ble vell mer en SA da. Var gravid med to stk og det andre satt på egglederen, ble oppdaget noen uker etter SA. Ble operert og fjernet ene egglederen.

Det eneste jeg tenkte på var å bli gravid igjen! Det føltes som det eneste «plasteret» som kunne gjøre det bedre.
Brukte mye energi på å tenke syklus og finne EL etter operasjon. Var veldig heldig og gikk rett i inn regelmessig syklus. Ble gravid på PP 2 etter operasjon. Er nå 6+2.

Det er skikkelig skikkelig tøft. Rett og slett. Jeg rives mellom glede og redsel, og merker at jeg ikke tør å slippe jubelen løs enda. Skal på ultralyd 6+6 heldigvis, håper jeg roer meg litt etter det.
Jeg målte hcg helt i begynnelsen, og syns ikke stigningen på prøvene var god nok. Gikk rett i krisemaksimering, og kjente da at hvis jeg mister igjen nå, så er jeg ferdig.
Jeg klarer ikke utsette meg for det flere ganger samboeren min er enig. Forrige runde var veldig tøff for oss begge. Men vi får se, kan jo hende man endrer mening.

Håper ting går greit for deg framover og at det klaffer igjen raskt!

Åååh, det skjønner jeg har vært tøft ja

Kjenner jeg får litt håp når jeg leser om folk som blir rask gravide etter SA/MA, og håper det kan være tilfelle vårt også.

Jeg har laget meg en plan, og dette får være foreløpig plaster på såret frem til sorgen avtar litt.
Men, når jeg blir gravid, så tenker jeg å få målt HCG gjennom blodprøve, 2-3 ganger. Så, ordne time til tidlig ul for å få bekreftet svangerskap. Så kommer jeg til å be om en ekstra ul før otul, rundt uke 8-9, så jeg slipper å gå uvitende like lenge som nå, i tilfelle det skulle skje igjen.

Jeg skal ordne meg legetime til uka, så jeg får ordnet sykemelding pluss en plan med legen min. Så skulle også jordmor ringe meg ila uka, så kan jeg få lagt en plan med henne også.

Nå håper jeg at jeg slipper å blø så lenge. Jeg vil bare være ferdig kjenner jeg.

 

[Hirka89]

Leit å høre at du måtte igjennom dette Hadde selv en MA for litt over 1 år siden. Oppdaget i uke 9, hjertet hadde stoppet i uke 8. Jeg ble gravid igjen 5 måneder etter aborten. Trodde jeg skulle være veldig redd og engstelig for å miste igjen, men overraskende nok så var jeg ikke det. Tok et par ekstra TUL, men utenom det så tok jeg det hele ganske pent.

 

[Bid-jojo007]

Leit å høre at du måtte igjennom dette Hadde selv en MA for litt over 1 år siden. Oppdaget i uke 9, hjertet hadde stoppet i uke 8. Jeg ble gravid igjen 5 måneder etter aborten. Trodde jeg skulle være veldig redd og engstelig for å miste igjen, men overraskende nok så var jeg ikke det. Tok et par ekstra TUL, men utenom det så tok jeg det hele ganske pent.

Godt å høre om litt sånne solskinnshistorier

 

[Hirka89]

Godt å høre om litt sånne solskinnshistorier

Er ikke sikkert du blir så engstelig når du blir gravid igjen, men om du blir det så er det forståelig også Ekstra UL synes jeg var fint hvert fall Nå er lillebror 8 uker gammel, og når jeg ser på han nå så tenker jeg bare at om vi ikke hadde mistet den vi gjorde, så ville vi aldri fått akkurat han Og det var jo meningen at vi skulle få han.

 

[Bid-jojo007]

Er ikke sikkert du blir så engstelig når du blir gravid igjen, men om du blir det så er det forståelig også Ekstra UL synes jeg var fint hvert fall Nå er lillebror 8 uker gammel, og når jeg ser på han nå så tenker jeg bare at om vi ikke hadde mistet den vi gjorde, så ville vi aldri fått akkurat han Og det var jo meningen at vi skulle få han.

Så fint tenkt/sagt

 

[Spiire]

Takk for at du deler! Selv om det gjør vondt å lese andres historie er det også godt man ikke er alene

Vi er innstilt på å prøve med en gang, så vi peiser på når jeg slutter å blø. Jeg ble gravid denne gangen på letrozol og har fått klarsignal på å bruke det ved første ordinære mens. Men tenker å prøve så fort jeg er ferdig med å blø, men det blir da en runde uten letrozol da.

Vi brukte nesten 1 år på å bli gravide nå, og ble gravid på runde 2 med letrozol. Så håper inderlig jeg slipper å bruke like lang tid nå.

Så håper jeg at jeg kan jobbe med sorgen frem til vi skal starte å prøve. Men føler jeg allerde har midta nesten 4 uker, siden fosteret slutta å utvikøe seg 7+6 og keg skulle vært 11+4.. men.. får ikke gjort noe med det.

De sa på sykehuset at når jeg blir gravid igjen så kunne jeg be om en ekstra ul pga situasjonen min, og de mente det ikke skulle bli noe problem å få det. Hvis jeg ikke får det blir jeg å gå privat.

Så får jeg nesten bare bruke tiden til hjelp

Det er veldig godt å høre at man ikke er den eneste som har opplevd/opplever det. Gynekologen jeg har gått til jobber også litt ved legevakt på sykehuset, og han kunne fortelle at han på en helt vanlig vakt der kunne ha opptil 5 om dagen med MA! Så det er veldig vanlig, det bare snakkes ikke så åpent om det…

Vi prøvde også igjen med en gang, og kroppen blir gravid først når den er klar. @Hirka89 ble gravid igjen med termin to mnd etter jeg selv skulle hatt termin. Fant mye trøst i å lese at hun ble gravid igjen. I tillegg hadde jeg nesten identisk forløp! Syklus 5 var den første normale, og da ble jeg også gravid igjen.

Krysser fingrene for at det går fortere denne gangen for deg, og at medisinene hjelper nå også! Veldig fint at de sa det på sykehuset. Håper også at de «holder ord»

 

[Bid-jojo007]

Det er veldig godt å høre at man ikke er den eneste som har opplevd/opplever det. Gynekologen jeg har gått til jobber også litt ved legevakt på sykehuset, og han kunne fortelle at han på en helt vanlig vakt der kunne ha opptil 5 om dagen med MA! Så det er veldig vanlig, det bare snakkes ikke så åpent om det…

Vi prøvde også igjen med en gang, og kroppen blir gravid først når den er klar. @Hirka89 ble gravid igjen med termin to mnd etter jeg selv skulle hatt termin. Fant mye trøst i å lese at hun ble gravid igjen. I tillegg hadde jeg nesten identisk forløp! Syklus 5 var den første normale, og da ble jeg også gravid igjen.

Krysser fingrene for at det går fortere denne gangen for deg, og at medisinene hjelper nå også! Veldig fint at de sa det på sykehuset. Håper også at de «holder ord»

Jeg hadde tenkt å ta avstand fra forum når dette skjedde, men får så mye trøst og gode tips her inne, at det er godt å være her
Jeg håper egentlig at jeg kan sitte med en positiv test før jul, det er målet, men helst mye mye før.

Får bare ta tiden til hjelp, og håpe på det beste!

 

[Renzy]

Vi kommer også til å prøve igjen, og jeg er så grusomt utålmodig allerede! Akkurat nå kjenner jeg at dette ble en ulykkelig slutt på vårt kapittel om barn, og at jeg ikke gir meg her (selv om jeg har to fra før). Reiser på ferie om noen uker og tenker å la kroppen heale enn så lenge, så gyver vi løs igjen i august. Om syklusen henger med på tankegangen gjenstår å se

 

[Bid-jojo007]

Vi kommer også til å prøve igjen, og jeg er så grusomt utålmodig allerede! Akkurat nå kjenner jeg at dette ble en ulykkelig slutt på vårt kapittel om barn, og at jeg ikke gir meg her (selv om jeg har to fra før). Reiser på ferie om noen uker og tenker å la kroppen heale enn så lenge, så gyver vi løs igjen i august. Om syklusen henger med på tankegangen gjenstår å se

Jeg håper jeg slipper lange sykluser fremover, da jeg også er ganske utolmodig. Men jeg får starte med letrozol ved første vanlige mens, så satser på at det hjelper. Men har et ørlite håp om å få det til å klaffe før mensen kommer

 

[Spiire]

Jeg hadde tenkt å ta avstand fra forum når dette skjedde, men får så mye trøst og gode tips her inne, at det er godt å være her
Jeg håper egentlig at jeg kan sitte med en positiv test før jul, det er målet, men helst mye mye før.

Får bare ta tiden til hjelp, og håpe på det beste!

Veldig mye god trøst å få her krysser fingrene for at du får positiv test senest innen jul!!

 

[Renzy]

lJeg håper jeg slipper lange sykluser fremover, da jeg også er ganske utolmodig. Men jeg får starte med letrozol ved første vanlige mens, så satser på at det hjelper. Men har et ørlite håp om å få det til å klaffe før mensen kommer

Jeg fikk litt ustabile sykluser en stund etter jeg tok ut spiralen i september. Håper jeg slipper det nå! Krysser fingrene for oss begge

 

[FruHåpefull82]

Så trist at du må gjennom MA! Og kan ikke si annet enn at jeg dessverre forstår og vet hvor knust du er Står i en MA selv nå, og det er min andre. Men mellom disse har vi fått en nydelig datter, så jeg kjenner at selv om dette er vondt, er jeg ikke like knust som første gangen. Denne gangen var jeg forberedt og det har nok hjulpet meg psykisk. Første gangen derimot var mitt første svangerskap, og selv om jeg hadde lest om MA, så tenkte jeg at det var relativt sjelden. Da symptomene mine forsvant fikk jeg en dårlig magefølelse. Allikevel gikk verden i svart på benken da MA ble konstatert. Det var som å dra ned en rullegardin og jeg var knust lenge. Bedre ble det ikke av at jeg slet med rester og måtte til slutt ha utskraping i lokalbedøvelse. Men akkurat det gikk fint, og jeg slutta med den evinnelige spottinga omtrent med det samme.

Kirurgen/legen som utførte utskrapinga ba oss vente 3 mnd før vi prøvde igjen, men pga alderen min tok vi oss ikke tid til det. Så vi prøvde igjen rett etterpå siden jeg kom rett i syklus igjen. Ble ikke gravid før etter 3 mnd faktisk, men mistet da i uke 5.

Det har vært tunge prøveår, men det var aldri et alternativ i gi opp. Sorgen ble lettere, men for hver tidlige SA jeg gikk gjennom, jo mer håp mista jeg. Da jeg ble gravid med datter skulle vi i gang med ivf og jeg ga litt f … for jeg var sikker på at det ikke ville gå. Men så fikk vi se bankende hjerte på ul, og jeg hadde mange ul for å bekrefte at ting gikk rette veien. Først i uke 15 da jeg begynte å kjenne liv, begynte jeg å nyte svangerskapet.
Jeg hadde 3 mens bare etter fødsel før jeg ble gravid igjen nå. Første pp på nr 2. Følte det var for godt til å være sant, og det var det jo dessverre. Men denne gangen fikk jeg ingen støttemedisiner. Skal være mer forberedt når vi prøver igjen, for vi kommer ikke til å gi oss riktig ennå. Jeg er 40 og tenker jeg kan stå i det litt til før jeg sier meg fornøyd. For vi er begge enige om at vi er veldig glade for datter. Det hadde bare vært kjekt med et søsken til henne. Ønsker deg masse lykke til fremover snakk med noen, mannen eller venner. Det hjelper å få løsna sorgen. Det hjelper å dele.

 

[Bid-jojo007]

Så trist at du må gjennom MA! Og kan ikke si annet enn at jeg dessverre forstår og vet hvor knust du er Står i en MA selv nå, og det er min andre. Men mellom disse har vi fått en nydelig datter, så jeg kjenner at selv om dette er vondt, er jeg ikke like knust som første gangen. Denne gangen var jeg forberedt og det har nok hjulpet meg psykisk. Første gangen derimot var mitt første svangerskap, og selv om jeg hadde lest om MA, så tenkte jeg at det var relativt sjelden. Da symptomene mine forsvant fikk jeg en dårlig magefølelse. Allikevel gikk verden i svart på benken da MA ble konstatert. Det var som å dra ned en rullegardin og jeg var knust lenge. Bedre ble det ikke av at jeg slet med rester og måtte til slutt ha utskraping i lokalbedøvelse. Men akkurat det gikk fint, og jeg slutta med den evinnelige spottinga omtrent med det samme.

Kirurgen/legen som utførte utskrapinga ba oss vente 3 mnd før vi prøvde igjen, men pga alderen min tok vi oss ikke tid til det. Så vi prøvde igjen rett etterpå siden jeg kom rett i syklus igjen. Ble ikke gravid før etter 3 mnd faktisk, men mistet da i uke 5.

Det har vært tunge prøveår, men det var aldri et alternativ i gi opp. Sorgen ble lettere, men for hver tidlige SA jeg gikk gjennom, jo mer håp mista jeg. Da jeg ble gravid med datter skulle vi i gang med ivf og jeg ga litt f … for jeg var sikker på at det ikke ville gå. Men så fikk vi se bankende hjerte på ul, og jeg hadde mange ul for å bekrefte at ting gikk rette veien. Først i uke 15 da jeg begynte å kjenne liv, begynte jeg å nyte svangerskapet.
Jeg hadde 3 mens bare etter fødsel før jeg ble gravid igjen nå. Første pp på nr 2. Følte det var for godt til å være sant, og det var det jo dessverre. Men denne gangen fikk jeg ingen støttemedisiner. Skal være mer forberedt når vi prøver igjen, for vi kommer ikke til å gi oss riktig ennå. Jeg er 40 og tenker jeg kan stå i det litt til før jeg sier meg fornøyd. For vi er begge enige om at vi er veldig glade for datter. Det hadde bare vært kjekt med et søsken til henne. Ønsker deg masse lykke til fremover snakk med noen, mannen eller venner. Det hjelper å få løsna sorgen. Det hjelper å dele.

Tusen takk for at du deler, og veldig synd at du har gått gjennom så mye

Det føles som at verden har rast sammen, og jeg hadde jo alle symptomer så dette ble et stort sjokk. I dag skulle jeg ha vært 12+0, så det er ekstra sårt i dag kjenner jeg.

Vi har bestemt oss for å prøve så fort jeg slutter å blø. Vi ble egentlig anbefalt å vente ift letrozol til at jeg får en vanlig mens. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg bare ikke kan starte når jeg er ferdig å blø, så det blir planen. Jeg er allerede utolmodig. Jeg vil bare komme i gang igjen.

Jeg håper vi slipper å bruke lang tid nå, er det jeg er redd for. Vi brukte nesten et år nå. Men, det klaffet på runde 2 med letrozol, så satser på at det går like fort nå også.

Vi har snakket mye om det jeg og sambo, og vi kjenner på det at når jeg blir gravid igjen, så kommer vi ikke til å dele med noen, da det er alt for sårt å dele den dårlige nyheten med så mange…

Ønsker deg masse lykke til! Håper det klaffer hos deg igjen snart og at det holder til termin