Hei damer
Jeg er 30 , samboeren er 31. Vi har vært sammen i halvannet år og samboere like lenge igrunnen, han dukket plutselig opp en dag og dro aldri igjen. Jeg har igrunnen bestemt meg for at han burde skjønne selv at han må fri mens jeg går gravid og at vi gifter oss neste sommer når babykiloene er vekk og vi har en søt brudepike eller brudesvenn
Jeg har kun ønske om et barn, han om to, så får vi se hvem som får viljen sin til slutt
Vi har forsøkt i et år og fant ut at jeg var gravid 30 minutter før vi hadde legetime for utredning for barnløshet
Jeg hadde vondt i tannkjøttet, såpass vondt at det føltes som kniver i munnen da jeg pusset tenner. Googlet det for å sjekke hva det kunne være og dermed kom det opp en haug med gravidsider. Kjente litt etter i kroppen og hadde ømme bryster, samt vært litt småkvalm den siste tiden. Så da tok jeg en test og to streker lyste frem og på legetimen ble det også bekreftet.
Jeg har tidligere vært sykelig overvektig og må innrømme at jeg har skikkelig nojja for å gå opp for mye i svangerskapet, så dette SKAL jeg klare å balansere på en finfin måte.
Vi har bestilt tidlig ultralyd neste uke, da er jeg 7 + 3 på vei, vil gjerne høre hjerte slå og se at alt står bra til. Ingen blødninger og puppene mine har allerede økt med en cup - så jeg regner med at alt står bra til... Er særdeles fornøyd med at mannen vil være så involvert at han tar fri fra jobb for å være med på alt av timer osv, det varmer et kommende mammahjerte
Det er fortsatt litt uvirkelig for meg dette, føler bare noen har fortalt meg at jeg er gravid og har baby i magen og det må jeg jo nesten bare stole på, haha. Både alkohol, røyk og snus ble kuttet på dagen og er ikke noe problem - så motivasjonen er iallefall på topp
Og selv om jeg mer eller mindre har rundet gravidinternett, så sitter jeg i en boble på dataen i ledige stunder og leser alt jeg kommer over