Leggetid... Hvor lenge er det OK å la barnet gråte?

[Sportymamma86]

For det første-så FLINK du er[emoji4] du er mamma og du vet best ved å tolke signalene han uttrykker. En ting jeg lærte med første mann var at når jeg tok han opp og ut i stua, var dette noe han ble vant til å protesterte hver kveld deretter, ble smørblid når vi kom i stua etter mange kamper om soving i senga. Vi innlosjerte oss på rommet. Jeg fant en god bok å telte antall sider jeg hadde lest hver kveld. Startet på 100 sider å kom ned til 2 sider etter 4 (!!) uker med å sitte der fra 19-24[emoji23] plutselig en dag var kl 19.15, 2 sider lest å ungen sov. Hihi[emoji12] når han gråt tok jeg han opp, musset, bysset, nynnet, la han ned osv osv. Han trengte nærhet, masse nærhet og trygghet fra mamma, spesielt i sovesituasoner. Synes det er feil av folk å si at sånn og sånn skal man og skal man ikke, barn er forskjellig! Lykke til-hold ut, det går over[emoji2]

 

[SillySille]

Meget godt poeng!

Jeg vet jo at han har ny bleie, mett, rapet, ikke vondt noe sted osv osv. Og jeg vet han er trett.
Hjelper ikke å stå over senga å holde han, synge for han, stryke på han. Han griner til han får komme inn i stua, og da flirer han... En liten stund, til han begynner med tretthets-sutringa og gnir seg i øynene.
Virker rett og slett bare ut som han er så glad i alt som skjer, at han vil bare ikke legge seg...

I går satt vi inn en stol på rommet, satt der å ammet han, og la han direkte ned i senga etterpå. Vi tenkte etterpå "ja! Det funket! Hvorfor har vi ikke gjort dette før?" Helt til 30min hadde gått, så våknet han og grein igjen...

Prøvde det samme i dag uten hell. Tok han selvfølgelig med i stua igjen. Og trengte "kun" å legge han en gang til. Da gikk det uten en lyd.

Vi har også prøvd å justere på kl.slettet. Men enten det er tidlig eller seint, så må det x-antall prøvinger til...

De skulle kommet med oppskrift

Hadde det bare vært så lett som noen her i kommentarene mener at han gir uttrykk for, som samsoving, stryking, være på rommet osv...
Tro meg! Vi har prøvd... Det er ikke det han vil.

En oppskrift forutsetter jo at både mødre og babyer er like, og det er vi jo ikke. Heldigvis

Jeg fikk det kanskje til å høres enkelt ut, måten vi legger vår gutt på - men vi måtte igjennom litt styr først. Han hadde for vane å sovne i stua og vi ventet til han sov så tungt at vi kunne bære han over i senga si. Så bestemte jeg meg for at han ikke skulle sove i stua lengere, men på rommet. Målet var å kunne legge han våken i senga og at han sovnet av seg selv. I starten fikk han flaske til han sovnet på soverommet også lå han i armene mine til jeg kunne legge han i sengen uten at han våknet. Noen ganger måtte jeg amme etter flaske for å få han til å sove. Det kunne ta rundt to timer fra jeg gikk inn på rommet til jeg kom ut. Noen ganger våknet han etter at jeg gikk ut. Da måtte vi inn å roe han. Enten bare gi han smokk eller ta han opp å bysse han i søvn. Det ble gradvis lettere å legge han. Nå tar det maks 30 min med flaske og venting på at han skal sove.

Jeg tror nøkkelen til suksess ligger i å være konsekvent. Og du og pappaen må være enige om hva som skal gjøres i ulike scenarioer. Ikke forvent at det går bra første kvelden, men gradvis endring i et par uker.

 

[MissSiddis]

Nei, jeg er jo helt enig. Men man blir bare så frustrert når man har prøvd alt...
Han griner selv om han har fått ny bleie, mat x-antall ganger, rap, jeg vet han ikke har vondt noen plass (siden han flirer hver gang vi tar han inn i stua igjen), griner også selv om jeg står ved siden av han, holder i handa, synger, trøster...
vi må liksom ta legginga på ny x-antall ganger hver kveld.
I dag holdt det med 2. Så jeg satser på det er noe som går over snart.

Og jeg vet jo at han er trett...

Ja det er og kan bli mye De styrer huset de små rollingene


Jeg kjenner jeg også ser frem til at jeg kan kommunisere/forstå mer av lille snupp, og enklere soverutiner

 

[87'modell]

Nei, jeg er jo helt enig. Men man blir bare så frustrert når man har prøvd alt...
Han griner selv om han har fått ny bleie, mat x-antall ganger, rap, jeg vet han ikke har vondt noen plass (siden han flirer hver gang vi tar han inn i stua igjen), griner også selv om jeg står ved siden av han, holder i handa, synger, trøster...
vi må liksom ta legginga på ny x-antall ganger hver kveld.
I dag holdt det med 2. Så jeg satser på det er noe som går over snart.

Og jeg vet jo at han er trett...

Ikke ta ham med på stua, gå heller frem og tilbake i et mørkt rom med ham på armen, eller bare legg deg med ham i sengen deres.
Her bar og bysset i frem til gutten var 11 mnd, både til dagsoving og nattsoving, fordi det var det han trengte.
Jeg vet det er slitsomt, men det går over. Følg hans behov, og hold ut! <3

 

[87'modell]

Det er forskjell på en baby som hyler hysterisk og en baby som ikke er helt fornøyd med situasjonen. Når en baby nærmer seg seks måneder kan man tydelig høre om det er sutring/klaging eller om det er et behov-som-ikke-er-dekket-gråt. Det handler ikke om å ignorere barnets signaler, det handler om at vi som foreldre ofte vet bedre. for å si det sånn, hvis babyen protesterer på å sitte i bilstol så lar du ikke babyen sitte i fanget selv om det kanskje får det til å slutte å gråte. Så lenge man vet at bleia er tørr, magen er full og det ikke er noe som gjør vondt - så må vi som omsorgsperson lage noen rammer for hva vi må bestemme for babyen og hva babyen skal få regulere selv. Noen babyer klarer ikke å regulere soving og da må vi hjelpe til. ..."




"Sutring" er også et uttrykk, og det skal ikke ignoreres. Ingen signaler fra barnet skal det.
Hvis du hadde klaget over at det var litt småkjølig i stuen, men partneren din hadde latt som om han ikke hørte deg, eller du hadde spurt ham om han ville ha en klem, men han bare snudde ryggen til, hvordan hadde du reagert da?

Barn er ikke manipulative, de sier ifra når de har et behov, og det er ikke sånn at vi mennesker automatisk har det bra bare fordi vi er tørre, varme og mette.
Nærhet, trygghet, kos, bekreftelse.. Man kan ikke forvente at en baby (eller et eldre barn) skal forstå at "nå er det natta, for det sier mamma," eller "nå skal jeg ligge her alene og være stille, for nå er det kvelden, og mamma og pappa skal ha alenetid.."

Nei, vær hos babyen, kose, trøste, amme i søvn, bysse, bære.. Det er det babyen trenger, det sier den tydelig ifra med "sutringen."

 

[SillySille]

Nå skriver jeg vel ingen steder at sutringen skal ignoreres heller. Ei heller at det er viktig at babyen sover for at mor og far skal få alenetid. En baby kan sutre fordi den er trøtt (den kan faktisk hylskrike fordi den er trøtt) - da må mor og far hjelpe babyen å finne søvnen. Har selv en baby som sliter med å falle i søvn (rekorden er åtte timer våken i strekk), og da blir min jobb å hjelpe han med å finne den. Her ble løsningen et fast handlingsmønster. Trygge rammer er også kjærlighet og omsorg. Det betyr ikke at min baby ikke får nærhet og kos - tvertimot har det blitt MER kos nå som han klarer å sove bedre.

Jeg skriver heller ikke at mor eller far ikke skal være hos babyen sin, jeg foreslår bare at de er inne på rommet når de skal trøste.

Det er skjeldent jeg begir meg utpå debatter på forum, men jeg blir så oppgitt når noen retter pekefingeren til en som ber om råd. Verden er ikke sort/hvit, det er heller ikke barneoppdragelse.

 

[Vapp]

Her har frøkna vært veldig grei å legge, men har begynt med mer uro nå den siste uka. Før kunne vi bare legge henne våken og hun fant søvnen selv. Nå har det vært verre, men det går nok over. Vi bruker fortsatt av og til white noise til frøkna. Noisliappen med regnvær er favoritten! Om hu har problemer med å finne roen selv, så går det over da! Har i mange uker ikke hatt behov for det, men nå er den god å ha igjen
Dere kjenner deres barn best, og den skikkelig trøttsutringa er jo ikke den verste å ignorere som jeg ser det, så lenge det ikke er over lange strekk.

 

[Marsmamman]

Høres veldig slitsomt ut... har ingen gode råd å komme med dessverre, en fattig trøst er at det går seg til etterhvert. Stor klem til deg[emoji173]️