Julefeiring

[Snurri]

Hvordan skal dere feire jul i år? Jeg har termin 30. desember, så vi ønsker å holde oss hjemme og nærme sykehuset i tilfelle fødsel.

Men så har slekta til mannen begynt å spørre om julefeiring og om vi skal ha den hos oss, siden vi ikke vil dra hjemmefra (øvrig slekt bor 1-2 timer unna). Jeg føler egentlig ikke for å ha masse mennesker i huset, når jeg vagger rundt høygravid og ikke orker jeg å ordne og styre. Kanskje har baby kommet alt, og da tenker jeg ihvertfall at det er uaktuelt. Selv om de sier at de skal ta seg av alt, så vet jeg jo at det ikke blir tilfelle. Jeg kan ikke ligge henslengt i sofaen og snorke om huset er fullt av folk heller. Det er ikke kun voksne folk i familien som isåfall kommer, da kommer det barn også, så volumet ville jo blitt ganske høyt.

Jeg ble spurt direkte av svigerbror, midt i et familieselskap. Da var det først han og kona som lurte på å komme til oss, og jeg er ganske komfortabel med de to på besøk. Så jeg sa at om det er bare de to så går det nok bra. Men så kom det frem at det nok var snakk om hele slekta med barn og det hele, og da sa jeg rett ut at det ville blitt for mye.

Fikk høre i etterkant at noen kunne ha blitt fornærmet av det svaret, i og med at jeg ville vært ok med enkelte, men ikke "resten" liksom. Er det ikke innafor å være ok med to stykker, men ikke hele familien med barn og hele sulamitten? Jeg tenkte jo bare at om de ikke hadde et sted å feire jul, så kunne de kommet til oss, men at om de ville feire med hele storfamilien så ville det være bedre om de samlet seg et annet sted enn hjemme hos oss.... Ble bare litt usikker på om noen ble sure nå.

 

[XuperB]

Om noen ble sure av det så er det seg selv de bør gå inn i. Klart det er forskjell på om det kommer to stk og hele slekta! Syns det er helt rett at du setter noen grenser der.

Her skal vi til svigers om jeg ikke ligger på sykehuset (termin 26). Mann og barn drar noen timer før meg, så får jeg slasket litt på sofaen. Blir ikke noe langvarig besøk, og heldigvis har svigers forståelse for det.

 

[Abstract83]

Hvordan skal dere feire jul i år? Jeg har termin 30. desember, så vi ønsker å holde oss hjemme og nærme sykehuset i tilfelle fødsel.

Men så har slekta til mannen begynt å spørre om julefeiring og om vi skal ha den hos oss, siden vi ikke vil dra hjemmefra (øvrig slekt bor 1-2 timer unna). Jeg føler egentlig ikke for å ha masse mennesker i huset, når jeg vagger rundt høygravid og ikke orker jeg å ordne og styre. Kanskje har baby kommet alt, og da tenker jeg ihvertfall at det er uaktuelt. Selv om de sier at de skal ta seg av alt, så vet jeg jo at det ikke blir tilfelle. Jeg kan ikke ligge henslengt i sofaen og snorke om huset er fullt av folk heller. Det er ikke kun voksne folk i familien som isåfall kommer, da kommer det barn også, så volumet ville jo blitt ganske høyt.

Jeg ble spurt direkte av svigerbror, midt i et familieselskap. Da var det først han og kona som lurte på å komme til oss, og jeg er ganske komfortabel med de to på besøk. Så jeg sa at om det er bare de to så går det nok bra. Men så kom det frem at det nok var snakk om hele slekta med barn og det hele, og da sa jeg rett ut at det ville blitt for mye.

Fikk høre i etterkant at noen kunne ha blitt fornærmet av det svaret, i og med at jeg ville vært ok med enkelte, men ikke "resten" liksom. Er det ikke innafor å være ok med to stykker, men ikke hele familien med barn og hele sulamitten? Jeg tenkte jo bare at om de ikke hadde et sted å feire jul, så kunne de kommet til oss, men at om de ville feire med hele storfamilien så ville det være bedre om de samlet seg et annet sted enn hjemme hos oss.... Ble bare litt usikker på om noen ble sure nå.

Om noen ble sure for det er de korttenkte tenker nå jeg. Såfall la dem være sure om dem ikke skjønner du trenger ro og hvile tiden før fødselen.

Mini er nestn 1mnd allerede når jula kommer, mamma har spurt om vi vil over til dem å feire men det orker jeg ikke med baby kjenner jeg. Har begynt å feire hjemme hos oss selv og synes det er deilig å slappe av og ikke stresse for noen andre enn oss selv

 

[Preggers87]

Hvordan skal dere feire jul i år? Jeg har termin 30. desember, så vi ønsker å holde oss hjemme og nærme sykehuset i tilfelle fødsel.

Men så har slekta til mannen begynt å spørre om julefeiring og om vi skal ha den hos oss, siden vi ikke vil dra hjemmefra (øvrig slekt bor 1-2 timer unna). Jeg føler egentlig ikke for å ha masse mennesker i huset, når jeg vagger rundt høygravid og ikke orker jeg å ordne og styre. Kanskje har baby kommet alt, og da tenker jeg ihvertfall at det er uaktuelt. Selv om de sier at de skal ta seg av alt, så vet jeg jo at det ikke blir tilfelle. Jeg kan ikke ligge henslengt i sofaen og snorke om huset er fullt av folk heller. Det er ikke kun voksne folk i familien som isåfall kommer, da kommer det barn også, så volumet ville jo blitt ganske høyt.

Jeg ble spurt direkte av svigerbror, midt i et familieselskap. Da var det først han og kona som lurte på å komme til oss, og jeg er ganske komfortabel med de to på besøk. Så jeg sa at om det er bare de to så går det nok bra. Men så kom det frem at det nok var snakk om hele slekta med barn og det hele, og da sa jeg rett ut at det ville blitt for mye.

Fikk høre i etterkant at noen kunne ha blitt fornærmet av det svaret, i og med at jeg ville vært ok med enkelte, men ikke "resten" liksom. Er det ikke innafor å være ok med to stykker, men ikke hele familien med barn og hele sulamitten? Jeg tenkte jo bare at om de ikke hadde et sted å feire jul, så kunne de kommet til oss, men at om de ville feire med hele storfamilien så ville det være bedre om de samlet seg et annet sted enn hjemme hos oss.... Ble bare litt usikker på om noen ble sure nå.

Nei det synes jeg ikke er urimelig selv om noen vil nok føle seg støtt fordi de ikkje tenker på seg selv eller barna sine som «for mye» men det å ta det helt og holdent på sin egen kappe som du gjør nå er helt skvært og redelig. Du sier jo ikke at det er dem men deg fordi du er høygravid. Synes du skal ta det med knusende ro.
Her vil mini være rundt to uker gammel på julaften og det er mannen som skal lage all mat og all dessert og julefeiring jeg skal slaske på sofaen med puppen ute å kose meg med de store barna når lillemor sover

 

[Kitty]

Du er absolutt ikke urimelig! Det er de andre som er urimelige. Skjønner både at dere ikke vil reise noe sted, og at du heller ikke orker storinnrykk. Å sette deg i den posisjonen i ett familieselskap virker på meg uforståelig. Du vil jo tross alt være høygravid da!

Her i huset blir det min første julefeiring med baby og min første julefeiring i Tyskland. Vi skal til hans foreldre vet jeg, men ikke noe mer enn det (de bor ca 10 min unna, så når jeg og mini er sliten, så reiser vi bare). Han vil være 2 mnd gammel til jul.

 

[Snurri]

Nei det synes jeg ikke er urimelig selv om noen vil nok føle seg støtt fordi de ikkje tenker på seg selv eller barna sine som «for mye» men det å ta det helt og holdent på sin egen kappe som du gjør nå er helt skvært og redelig. Du sier jo ikke at det er dem men deg fordi du er høygravid. Synes du skal ta det med knusende ro.
Her vil mini være rundt to uker gammel på julaften og det er mannen som skal lage all mat og all dessert og julefeiring jeg skal slaske på sofaen med puppen ute å kose meg med de store barna når lillemor sover

Ja, var vel akkurat det, at de ikke tenker på seg selv som "for mye". Men alle personer som jeg ikke er kjempeavslappet rundt, vil jo være for mye, selv om de er aldri så hyggelige. Og så vet jeg jo at selv om de sier de skal fikse maten og slikt, så blir det mye styr på meg. I forrige selskap vi hadde hos oss, ganske nylig, så skulle ikke jeg gjøre noe heller, etter planen. Har gangproblemer og sliter med å stå og gå. Men likevel stod jeg på kjøkkenet og lagde mat, når svigermor skulle fikse kake så måtte jeg ut på kjøkkenet og finne frem alle tingene til henne, når barna løp som gale rundt i huset og hoppet i trappene eller dro hunden i halen, så var det jeg som måtte stoppe de og gå etter de osv.

Klart at mammaen til ungene prøver å følge med, men hun kan kun være på ett sted av gangen, og disse ungene løper i hver sin retning. Så om jeg ikke vil at de skal klatre på møblene eller hoppe i sofaen eller løpe i trappen eller dra ting ut av bokhyllene, så er det jeg selv som må løpe etter de. Seriøst, det orker jeg bare ikke rett før fødsel. Orker det ikke nå en gang, men gjorde det likevel. Så om de da blir fornærmet over at jeg synes det blir for mye med ungene (og for øvrig hele gjengen i storfamilien med alt av oppvask og rydding og kaoset som følger), så eier de ikke selvinnsikt. Hater dessuten når andre folk skal "hjelpe"" med å rydde på kjøkkenet mitt. Ingenting havner der det skal, og det blir alltid tusen spørsmål om "hvor er den" og "hvor skal den" osv. Så da ender det jo opp med at jeg står på kjøkkenet uansett! Er bare mer til bry enn til hjelp.

 

[Milli89]

Ikke urimelig av deg, men for å holde husfreden/slektsfreden kan du jo si at dere ikke aner nårtid ting skjer og å «avlyse jula» for både store og små på kort varsel ikke høres noe hyggelig ut. Få det til å høres ut som dere tenker mest på andre, hva som er sannheten trenger jo ikke de å vite Her har vi termin før selve jula, men går vi på overtid kan vi være kommet hjem rett før julaften. Vi vil derfor ikke ha noen låste planer i år eller noen som avhenger av oss

 

[Preggers87]

Ja, var vel akkurat det, at de ikke tenker på seg selv som "for mye". Men alle personer som jeg ikke er kjempeavslappet rundt, vil jo være for mye, selv om de er aldri så hyggelige. Og så vet jeg jo at selv om de sier de skal fikse maten og slikt, så blir det mye styr på meg. I forrige selskap vi hadde hos oss, ganske nylig, så skulle ikke jeg gjøre noe heller, etter planen. Har gangproblemer og sliter med å stå og gå. Men likevel stod jeg på kjøkkenet og lagde mat, når svigermor skulle fikse kake så måtte jeg ut på kjøkkenet og finne frem alle tingene til henne, når barna løp som gale rundt i huset og hoppet i trappene eller dro hunden i halen, så var det jeg som måtte stoppe de og gå etter de osv.

Klart at mammaen til ungene prøver å følge med, men hun kan kun være på ett sted av gangen, og disse ungene løper i hver sin retning. Så om jeg ikke vil at de skal klatre på møblene eller hoppe i sofaen eller løpe i trappen eller dra ting ut av bokhyllene, så er det jeg selv som må løpe etter de. Seriøst, det orker jeg bare ikke rett før fødsel. Orker det ikke nå en gang, men gjorde det likevel. Så om de da blir fornærmet over at jeg synes det blir for mye med ungene (og for øvrig hele gjengen i storfamilien med alt av oppvask og rydding og kaoset som følger), så eier de ikke selvinnsikt. Hater dessuten når andre folk skal "hjelpe"" med å rydde på kjøkkenet mitt. Ingenting havner der det skal, og det blir alltid tusen spørsmål om "hvor er den" og "hvor skal den" osv. Så da ender det jo opp med at jeg står på kjøkkenet uansett! Er bare mer til bry enn til hjelp.

Akkurat sånn er det med storfamilie hos oss er det likt men jeg har et mer avrundet og avslappet forhold til alt som skjer på kjøkkenet etterhvert. Men vi har også de familiemedlemmene uten innsikt med altfor krevende barn. Spesielt et par. Det er ikke en gang mulig og komme med en kommentar eller bemerkning for alt blir tatt opp i værste mening. De har lav elle ingen selvinnsikt og hun spesielt sliter med psyken. Det er fælt og si jeg ikke liker et tantebarn, og kanskje feil også. Det er oppførselen jeg ikke liker. Frekk, freidig, hører ikke etter og foreldrene korrigerer ikke og tåler ikke tilbakemeldinger heller. Dermed skyr alle barnet som pesten fordi det ikke kan oppføre seg og blir stemplet som vanskelig. Alle lurer på hvordan det skal gå med både det store barnet og babyen de fikk for 8 mnd siden. Synes du har gjort det riktige og blir det snakkes vil de etter en stund få noe annet å snakke om. Det er ikke uten grunn at familie ofte er set vanskeligste å forholde seg til
Nettopp fordi man ikke velger dem selv

 

[~Ønskebarn17&19]

O 2017 når vi fikk frøkna var hun 13 dager gammel og vi reiste til svigers å feire jul med mange andre. Jeg gråt og gråt iløa kvelden og når vi kom hjem. Det gjør jeg IKKE igjen. Jeg har derimot sagt at svigers (som er helt alene) og min pappa (enslig) kan komme til oss, mest for frøkna sin del og samboer om jeg/Vi evt er på sykehuset så avlyser vi bare. Ikke noe stress. Ikke skal vi ha noe mat heller. Det er bare for å være litt sammen på dagen/ettermiddagen. Så om jeg vil sove, eller hva så er frøkna underholdt og vi er samlet/avslappet.

 

[Snurri]

Ikke urimelig av deg, men for å holde husfreden/slektsfreden kan du jo si at dere ikke aner nårtid ting skjer og å «avlyse jula» for både store og små på kort varsel ikke høres noe hyggelig ut. Få det til å høres ut som dere tenker mest på andre, hva som er sannheten trenger jo ikke de å vite Her har vi termin før selve jula, men går vi på overtid kan vi være kommet hjem rett før julaften. Vi vil derfor ikke ha noen låste planer i år eller noen som avhenger av oss

Ja, jeg sa faktisk det. At jeg vet jo ikke når han kommer, kan hende at han kommer før jul/på julaften for alt jeg vet. Og at da kan vi ikke ha noe besøk hos oss (heller ikke de to som først spurte). Så jeg sa at vi må nesten se det ann hva som skjer, og at om de ønsket å feire jul sammen alle sammen, så ville det være bedre om de var hos noen andre enn oss.

"Problemet" er vel at jeg ble spurt foran alle sammen, og da trodde jeg først at det var snakk om bare de to som manglet et sted å feire. Og de er jo voksne mennesker som kunne taklet en avlysning i siste liten. Det blir noe helt annet med stort selskap.

 

[Snurri]

Akkurat sånn er det med storfamilie hos oss er det likt men jeg har et mer avrundet og avslappet forhold til alt som skjer på kjøkkenet etterhvert. Men vi har også de familiemedlemmene uten innsikt med altfor krevende barn. Spesielt et par. Det er ikke en gang mulig og komme med en kommentar eller bemerkning for alt blir tatt opp i værste mening. De har lav elle ingen selvinnsikt og hun spesielt sliter med psyken. Det er fælt og si jeg ikke liker et tantebarn, og kanskje feil også. Det er oppførselen jeg ikke liker. Frekk, freidig, hører ikke etter og foreldrene korrigerer ikke og tåler ikke tilbakemeldinger heller. Dermed skyr alle barnet som pesten fordi det ikke kan oppføre seg og blir stemplet som vanskelig. Alle lurer på hvordan det skal gå med både det store barnet og babyen de fikk for 8 mnd siden. Synes du har gjort det riktige og blir det snakkes vil de etter en stund få noe annet å snakke om. Det er ikke uten grunn at familie ofte er set vanskeligste å forholde seg til
Nettopp fordi man ikke velger dem selv

Jeg skjønner deg så godt. I selskap må jeg stadig korrigere de. F.eks. da den ene ungen satt og tok av kakestykket fra fatet mitt! At jeg til og med må passe på maten på mitt eget fat...! Jeg tok øyeblikkelig tak i hånda på ungen og tvang kakebiten tilbake på mitt eget fat og ga streng beskjed om at man tar ikke fra andres fat. Men æsj, den kaka var jo ikke særlig appetittelig etter at ungen hadde grafset i den med fingrene sine. Hadde barnet vært 3 år så hadde det vært en annen sak, men dette var en 7-åring.

 

[Snurri]

O 2017 når vi fikk frøkna var hun 13 dager gammel og vi reiste til svigers å feire jul med mange andre. Jeg gråt og gråt iløa kvelden og når vi kom hjem. Det gjør jeg IKKE igjen. Jeg har derimot sagt at svigers (som er helt alene) og min pappa (enslig) kan komme til oss, mest for frøkna sin del og samboer om jeg/Vi evt er på sykehuset så avlyser vi bare. Ikke noe stress. Ikke skal vi ha noe mat heller. Det er bare for å være litt sammen på dagen/ettermiddagen. Så om jeg vil sove, eller hva så er frøkna underholdt og vi er samlet/avslappet.

Var det fordi det ble for slitsomt? Tenker at det er veldig greit å være bare meg og mannen hjemme ihvertfall de to første ukene før vi tar imot besøk eller drar på besøk. Må nok se det ann, men har lest mye om at det anbefales å begrense besøk. Fordi man blir for sliten, rett og slett. Tenker at det er viktigere at vi lytter til egne grenser enn å prøve å ikke skuffe andre.

 

[Oops number 5]

Vi får jo tulla vår før jul
Men vi har alt avklart med flere at vi ikke kommer til å stresse istand noe julefeiring
Men mamma insisterer på at det kommer jeg til å gjøre for barna sin del (altså ja vi kommer jo til å ha noe seff for kidsa sin del men bare oss og barna) men så ønsket plutselig mamma å stefar å komme også.
Stefar er flink å hjelpe til så regner besten med at han bidrar
Mamma derimot er mer av typen (server meg alt på sølvfat)
Så hun kommer nok ikke til å bidra me noe særlig
Og sannsynligvis kommer hun først til å komme når middagen skal være klar
Så jeg har vært tydelig på at vi kommer ikke til stresse med å få maten klar til ett vist spesifikt klokkeslett
Men heller tar alt som det kommer
Så om dem vil være med så får dem være her oppe å tilbringe tid med barnebarna

 

[Teeny]

Tja, spørs om når jeg får KS. Hvis det blir 20/12 så er jeg usikker på om jeg kommer meg hjem til jul. Vi feirer 25/12 her og ikke 24/12, så hvis jeg er heldig kommer jeg hjem til det. Min far kommer til å være her i Belgia da uansett, så håper å kunne spise en julemiddag med han og mann og barn. Tror ikke jeg kommer til å stå for matlagingen i hvertfall!

 

[Preggers87]

O 2017 når vi fikk frøkna var hun 13 dager gammel og vi reiste til svigers å feire jul med mange andre. Jeg gråt og gråt iløa kvelden og når vi kom hjem. Det gjør jeg IKKE igjen. Jeg har derimot sagt at svigers (som er helt alene) og min pappa (enslig) kan komme til oss, mest for frøkna sin del og samboer om jeg/Vi evt er på sykehuset så avlyser vi bare. Ikke noe stress. Ikke skal vi ha noe mat heller. Det er bare for å være litt sammen på dagen/ettermiddagen. Så om jeg vil sove, eller hva så er frøkna underholdt og vi er samlet/avslappet.

Hvorfor var du så lei deg?

 

[~Ønskebarn17&19]

Var det fordi det ble for slitsomt? Tenker at det er veldig greit å være bare meg og mannen hjemme ihvertfall de to første ukene før vi tar imot besøk eller drar på besøk. Må nok se det ann, men har lest mye om at det anbefales å begrense besøk. Fordi man blir for sliten, rett og slett. Tenker at det er viktigere at vi lytter til egne grenser enn å prøve å ikke skuffe andre.

Ja, jeg var jo fortsatt vond etter fødsel, frøkna sov aldri mer enn 10 min om gangen og vi fikk liksom ikke hente oss inn på noe vis. Hun ene skulle på død og liv holde babyen fordi jeg måtte spise mens alt jeg ville var å holde babyen min. Så jeg satt på vond stol og så på babyen min som lå helt alene og så skulle jeg liksom nyte maten. Det var mer enn 10 minus ute, vi skulle hente en gjest og, og dro med oss alt av gaver,vogn,bikkje og utstyr og ammingen var såvidt vel etablert og nei, det var kaos. Vi var begge utslitt. Så at folk i familien nå spør når de vet at termin (!) er rundt jul, på hva vi skal osv er helt nedsnødd spør du meg. Så juleaften er sånn fordi det er svigers sitt første år uten det ene barnet deres, de har bare oss nå, så vi føler litt ansvar, men de er og veldig innforstått med at blir det avlyst så er det null stress og da hjelper det. Men resten av familien skjønner jo ikke hvorfor jeg ikke vil love meg bort 1,2,3 juledag. Til og med noen fjærnere slektninger har sagt til våre felles bekjente at de skulle til oss og feire jul i år. Vi har ikke pratet sammen siden i sommer.... noen folk er bare frekke. Jeg kommer til å begrense SÅ mye denne gangen, klok av skade. Det vil jeg råde alle til. Det er en stor forandring og det er for en jul at det blir litt rart kanskje, men hva betyr det da!

 

[~Ønskebarn17&19]

Hvorfor var du så lei deg?

Fordi hun ene skulle plent holde babyen og jeg fikk beskjed om å sette meg og spise mat, men så la hun babyen ifra seg selv om hun skulle ha henne når jeg spiste, så endte med at frøkna gråt og jeg måtte sitte å spise, fordi hun her skulle plutselig også spise. For en nybakt mamma var det ikke noe gøy å høre barnet sitt gråte under maten og puppene lekke og liksom nyte et måltid og jeg turte ikke siifra, for jeg fikk høre at det kom ofte til å bli slik at jeg trengte noen til å passe på når jeg spiste osv. Problemet var jo at jeg nesten fikk skjenn for at jeg var hønemor og ville holde babyen min... pluss vi var så slitne og generelt veldig trøtte så den feiringen med en 13 dager gammel baby var sykt slitsom!

 

[Preggers87]

Fordi hun ene skulle plent holde babyen og jeg fikk beskjed om å sette meg og spise mat, men så la hun babyen ifra seg selv om hun skulle ha henne når jeg spiste, så endte med at frøkna gråt og jeg måtte sitte å spise, fordi hun her skulle plutselig også spise. For en nybakt mamma var det ikke noe gøy å høre barnet sitt gråte under maten og puppene lekke og liksom nyte et måltid og jeg turte ikke siifra, for jeg fikk høre at det kom ofte til å bli slik at jeg trengte noen til å passe på når jeg spiste osv. Problemet var jo at jeg nesten fikk skjenn for at jeg var hønemor og ville holde babyen min... pluss vi var så slitne og generelt veldig trøtte så den feiringen med en 13 dager gammel baby var sykt slitsom!

Var du førstegangs? Huff hørtes ikke noe hyggelig ut

 

[Fossjinta]

Jeg har termin 4 januar, men har en følelse på at han kommer i romjula. Hos oss er det alltid mye som skjer i jula da mamma og pappa er skilt, så vi har alltid feiret julaften og 1 juledag med fullt kjør, samtidig som vi alltid har julegrøt med alle kusiner, tanter og onkler (28 stk) helgen før jul. Vi skal også i juleselskaper både til min familie og samboer sin familie, så julen har alltid vært mye stress syns jeg med alt man skal rekke og få med seg. Heldigvis har svigers respektert våres valg om en rolig jul uten noe som er planlagt og at vi tar ting på sparket. Men det er verre med min mor og søster som syns forandringer er vanskelig. Så jeg tok motet til meg og sa klart ifra til mamma og søsteren min at dette ikke skjer i år og at det kommer til å bli forandringer de neste årene også fordi vi vil skape egne tradisjoner og ikke ha jula som et stressmoment. Men dette var vanskelig både for min mor og min søster, da dem er veldig på å holde tradisjoner. Min mor ble også sur på meg fordi jeg sa at jeg ikke visste om jeg orket julaften i år med både foreldrene til stefaren min og tante, onkel, søster m/ samboer. Dette kunne hun ikke skjønne at jeg ikke orket fordi jeg kunne jo bare legge meg på rommet å slappe av. Men jeg orker ikke å reise 1,5 time for å feire jul med noen jeg ikke kan fordra akkurat nå. Jeg hadde sett for meg en julefeiring med mamma, stefar, søster og samboer, hvor vi kunne spise mat og sitte i julepysjen liksom. Men tror jeg har klart å snu henne ved å si at hun må velge julaften nå med en høygravid og sikkert hormonell datter eller den første julen neste år sitt første barnebarn

Jeg tror dessverre ikke alle rundt oss klarer å sette seg inn i vår situasjon når vi enten er nybakte foreldre eller høygravide rundt juletider, hvor slitsom det faktisk er samtidig som man skal kunne ha en hyggelig innspurt / nyfødt tid.. Jeg tenker at de bare får bli sure, men de burde absolutt respektere andres ønsker når de ikke er i den situasjonen selv. Forhåpentligvis så er dem ikke langsinte

 

[Spinam]

Det blir en rolig jul hjemme hvor jeg skal slappe av og svigermor kommer i 8 dager for å være standby tilfelle fødsel. Så får vi se da, om babyen tenker å komme rundt jul eller ikke