Oppdatering herfra:
Mandag 11. mai: Innsettdag! Pliktoppfyllende som jeg er fulgte jeg lappen jeg fikk da jeg var på ultralyd, som ettertrykkelig sa ring til labben klokken 11.15. En forfjamset dame svarte, og lo litt og sa «du har nok fått en gammel infoslipp du.» Men fikk jo da vite at de hadde ringt tidligere på dagen om embryoet hadde dødd. Så var jo hyggelig det da.
Så var det oppmøte på Riksen. Gjennom koronaspørsmål før innslipp. Ventetiden på venterommet føltes ekstra lang denne gangen siden sambo ikke fikk være med. F*ckings korona! «Og hvor var pappa da mamma ble gravid?» «Nei, han var ikke til stede han.» (om dette forsøket slår til da). Moderne familie!
Innsett denne gang var helt annerledes enn på ferskforsøket sist! Da var det meg, sambo, legen og en dame fra laben. Inn med spekulum, dyttet inn røret, ut igjen og ba damen fra laben sjekke at røret var tomt. Så sambo sporte meg på vei hjem, «hvordan vet han at egget ble satt riktig...?» Og jeg bråkjekk: «de vet vel hva de holder på med.»
Denne gang var det meg og tre damer der. En lege eller sykepleier, fikk ikke med meg tittelen, en fra lab og en som styrte utvendig ultralyd! Så jeg ble litt overrasket. Glemte derfor bort å spørre om det var mulighet for å ta bilde av blasto. Man føler seg jo ganske på samlebånd her, så ting går raskt unna når man først er ute av venterommet! Første gang jeg har hatt utvendig ultralyd. Og der kunne vi jo følge med på røret som ble dyttet inn. Og den lille, hvite prikken som ble plassert godt oppi livmoren. Skulle gjerne hatt bilde av det. Men mobilen lå jo i buksen min. Så håper jo at lille blasto graver seg godt ned.
Så her sitter jeg da. Rugedag 3 (4 om vi teller mandagen). Merker ikke så mye, annet enn bivirkningene jeg har hatt av medisinene hele veien. Bortsett fra at jeg har vært ENORMT trøtt helt siden mandag! Er såååå glad for at jeg er sykemeldt! Tror kroppen slo seg av så snart innsettet var over. All stresset, spenningen, bekymringene og horminbehandlingen har nok tatt ennå mer på enn hva jeg trodde.
Nå var det ikke mer vi kan gjøre og naturen får bare gå sin gang. Så jeg har sovet til langt på dag, for så å sovne igjen på sofaen ikke mange timer etterpå, og da raskt sovet i 2-3 timer! Og sovnet til mitt vanlige klokkeslett når kvelden kommer igjen..
Så dår vi se da, om all denne avslappingen har hjulpet. Vet ikke når jeg skal teste første gang... Har ikke kjøpt inn noen tester ennå, for er så lei av negative tester.. Men blir å ta en før blodprøve 20. mai. Har lyst å være mentalt forberedt på hva den telefonen vil si.
(Men ikke så mye spennende å skrive om ennå)
Men nå i kveld har det vært murringer nesten hele kvelden. Kjennes ut som dagen før tanta. Men på syklusdag 21 så synes jeg det er alt for tidlig! Selv om jeg er medisinsk styrt og dermed ikke vet når ikm egentlig er.
