Ikke mentalt klar!

Fordelen med å være førstegangs - man er skikkelig naiv :happy: Jeg ser utelukkende for meg masse babykos og å nyte hverdagen med ei lita dukke jeg kan kle i masse søte klær. Det er vel ikke noe mer enn det som venter? :confused005

Nei nei, det er bare rosa skyer, bobler og koselyder fra ende til annen.
 
Jeg. Får. Litt. Åndenød.
 
Fordelen med å være førstegangs - man er skikkelig naiv :happy: Jeg ser utelukkende for meg masse babykos og å nyte hverdagen med ei lita dukke jeg kan kle i masse søte klær. Det er vel ikke noe mer enn det som venter? :confused005
Synes ikke det er naivt :Heartred
 
Nei nei, det er bare rosa skyer, bobler og koselyder fra ende til annen.
Må bare se litt bort ifra den enden som skriker og den enden som slipper ut gulgrønn gugge. Fra fingertupp på høyre side til fingertupp på venstre side er jo også ende til annen?
 
Gleder meg til å være ferdig med å gå gravid og gleder meg til å møte lillebror, men ikke mentalt klar for våkenetter, amming og alt annet som følger.
 
Fordelen med å være førstegangs - man er skikkelig naiv :happy: Jeg ser utelukkende for meg masse babykos og å nyte hverdagen med ei lita dukke jeg kan kle i masse søte klær. Det er vel ikke noe mer enn det som venter? :confused005

Jeg også trives godt inni denne rosa boblen med hjerteskyer, sovende mor og barn og lykkerus fra morgen til kveld :laughing005 jeg tenker realiteten kommer fort nok, og ingenting tilsier at man klarer ting bedre om man tenker worst-case om alt ;-) :love017
 
... og ingenting tilsier at man klarer ting bedre om man tenker worst-case om alt ;-) :love017

Det er absolutt et poeng!

Jeg personlig kjenner vel at jeg har størst problemer med å ha gått fra å bare være meg til å bli mamma, og nå er jeg liksom mer vant med å «bare være meg» i tillegg til mammarollen, fordi de to eldste er såpass store at de er langt mer selvstendige og et liv der man kan gjøre ting uten å planlegge alt så nøye med barnevakt osv. igjen var en realitet. Det er DET jeg kjenner mest på, at det atter forsvinner. Jeg var jo så ferdig ... Men klart det også blir rosa skyer og bobler og lykkerus, og masse kos! Det er bare en omstilling.
 
Det er absolutt et poeng!

Jeg personlig kjenner vel at jeg har størst problemer med å ha gått fra å bare være meg til å bli mamma, og nå er jeg liksom mer vant med å «bare være meg» i tillegg til mammarollen, fordi de to eldste er såpass store at de er langt mer selvstendige og et liv der man kan gjøre ting uten å planlegge alt så nøye med barnevakt osv. igjen var en realitet. Det er DET jeg kjenner mest på, at det atter forsvinner. Jeg var jo så ferdig ... Men klart det også blir rosa skyer og bobler og lykkerus, og masse kos! Det er bare en omstilling.

Ja, helt klart enig med deg. Samboer har en sønn fra tidligere, som er veldig selvstendig. Vi har derfor tonnevis med frihet, og frihet når sønnen er hos sin mor. Og så ærlig må man være, at det er deilig når ansvaret forsvinner og man bare har seg selv å ta hensyn til. Denne lille her blir noe helt nytt for mitt vedkommende. Og jeg tenker kamelene kommer servert på sølvfat det neste året. Oppdagelsene bli mange, ikke minst om eget indre liv. Det blir prøvelser, og det blir frustrasjoner. Aner ikke hvilke enda. Men de kommer. :nicethread
 
Fy flate, 35+0 nå. :sick006 Begynner å bli fryktelig nervøs. Og ikke bare mentalt, ting er fortsatt ikke i orden! Har ikke kommode, hundepass eller bilstol. Ikke pakket til sykehuset.
 
Jeg også trives godt inni denne rosa boblen med hjerteskyer, sovende mor og barn og lykkerus fra morgen til kveld :laughing005 jeg tenker realiteten kommer fort nok, og ingenting tilsier at man klarer ting bedre om man tenker worst-case om alt ;-) :love017
Jeg har hørt rykter om at noen får babyer som sover mye. Da jeg var i permisjon med mine valgte jeg å tro det var løgn, men nå håper jeg på at jeg får en slik :)
 
Back
Topp