Hvorfor velger du/velger ikke å ha barneforsikring?

Vi har ikke, fordi det er så mange for og imot og jeg finner ikke ut av hvor jeg står. Har ikke penger å kaste bort nå, så om forsikringen nesten ikke dekker noe så er det bortkastede penger. Men det er noe å undersøke videre, vil ikke at min datter skal ende opp med minimalt utbetalt fordi hun blir syk eller skadet.
 
Man må jo vite hva man signerer på og hva man betaler for, så man ikke får noen overraskelser, på samme måte som at det er lurt å vite litt om hva velferdsstaten dekker og ikke dekker sånn generelt :)
Er nettopp det. Hadde det før, men da jeg satte meg skikkelig inn i hvor mange unntak det faktisk var, så valgte jeg å heller spare de tusenlappene på sparekontoen. :)
 
Velger å ha det i tilfelle noe skjer har endel sykdommer i familien så da er det greit å ha
 
Ja det vil jo alltid være noen som får god hjelp av det, helt klart. Og en må
Jo selvsagt se hva en har råd til og ikke. Har en lav lønn, jobber lite og er aleneforsørger så forstår jeg det. Men når en kan spare 6000kr i mnd så ser jeg ikke behovet. Da vil jeg heller spare selv og håpe på det beste slik at en kan bruke pengene på det en ønsker. Er heller ingen selvfølge at en får lov å tegne uføreforsikring, been there done that osv;)

Nei, det er mange ting som spiller inn når man skal skrive forsikring. Derfor er det også viktig å finne en løsning og et selskap som tilbyr en "pakke" mest mulig skreddersydd individet.

Vi er ikke på noen måte i en posisjon der vi kan spare mange tusen i mnd til barna våre, men de rundt 500,- forsikringene koster klarer vi i tillegg til å sette litt inn på sparekonto :)
 
Jeg har forsikret barna ja, håper virkelig at det er bortkasta penger og at vi aldri vil trenge å bruke forsikringen. Men det er ufør, skade og død. De gjelder og til barna er 26 så da slipper de å tenke på dette selv så fort de er voksne :)
 
Nei har ikke. Vi har aldri fått noe som helst tilbake. Jeg ødela kneet mitt men if trudde ikke på oss. Så det var ganske bortkastet. Jeg har vondt enda og kan ikke ( ifølge lege) gå på harde underlag for lenge av gangen osv.
 
Vi velger å ha. Jeg har selv kronisk sykdom som kom som lyn fra klar himmel, og har sett hvor fort ting kan snu. Trodde aldri i verden at noe skulle skje meg. Så for oss er det en sikkerhet, og vi ser ikke på barneforsikring som å kaste penger ut av vinduet.
 
Vi har den i tilfellle noe skulle skje. Det er jo 1000vis av ting man har i hus i tilfelle noe skulle skje, så da skulle det bare mangle med barneforsikring?
 
Men ang ulykke da, så vil man ofte få for skade selv om man ikke nødvendigvis er ufør.
Jeg er selv 3% invalid på papiret, og fikk 3% utbetalt. Behandling ble jo dekket av staten, men jeg fikk og en engangssum av forsikringsselskapet
Men 3% kan vel ikke være store beløpet? Kunne en klart å spart opp den summen selv?
 
Nei har ikke. Vi har aldri fått noe som helst tilbake. Jeg ødela kneet mitt men if trudde ikke på oss. Så det var ganske bortkastet. Jeg har vondt enda og kan ikke ( ifølge lege) gå på harde underlag for lenge av gangen osv.
Er det som er så synd. At folk tror de har en trygg fremtid. Men i de fleste tilfeller får en ikke noe/svært lite.
 
Vi har den i tilfellle noe skulle skje. Det er jo 1000vis av ting man har i hus i tilfelle noe skulle skje, så da skulle det bare mangle med barneforsikring?
Kommer an på hva du sammenligner med. Hvis du mener bilforsikring, innboforsikring etc så kan ikke det sammenlignes. En får aldri noe fra staten på materialistiske ting, så det blir veldig anerledes. Er utrolig mye en får dekket uten forsikring hvis en blir syk:) og som sagt, om en sparer disse pengene selv så er bare forsikring bortkastet.
 
Vi har ikke, rett å slett fordi det har gått litt i glemmeboka. Men vi har i det siste undersøkt litt forskjellige å skal prøve å finne en vi vil ha. Men føler det er litt sånn smør på flesk. Men samtidig har jeg selv sett hvordan ting funker når man trenger noe man har rett på. Man må gjerne krangle mer med "staten" enn med et forsikringsselskap.
 
Men 3% kan vel ikke være store beløpet? Kunne en klart å spart opp den summen selv?

Akkurat de 3% skulle jeg nok klart å spare opp ja, men det kunne like gjerne vært tommel og på venstre hånd, og da hadde summen økt betraktelig. Sammenlignet med at jeg tok tuppen på langefinger og jeg er venstrehendt:p
Nå var det i mitt tilfelle en yrkesskade da, men om det ikke hadde vært det så hadde jeg ikke hatt mulighet til å ha spart opp på forhånd nei.
Om jeg hadde hatt mulighet til å spare 6000 i mnd, som du skriver et sted over her så er det ikke sikkert jeg hadde gått for forsikring jeg heller, men det har jeg langt fra råd til. Og da syns jeg ikke det er så ille å betale 3000 i året for jenta mi:)
 
Ja, har forsikring på barnet mitt og for meg er det en selvfølge. Det eneste jeg er opptatt av med barneforsikring er dekning ved uførhet som skyldes sykdom eller skade. Er selv et offer for dette da jeg fikk alvorlige skader etter feilbehandling samt sykdommer. Var på det tidspunktet uforsikret og det kostet/koster meg dyrt i dag. Man lever ikke fett på utbetalinger fra det offentlige og bedre vil ikke ordningene bli ettersom velferdssystemet vi har ikke akkurat seiler i medvind. Det man får fra staten er INGENTING i slike sammenhenger og jeg ønsker faktisk å være føre var. Min gutt skal ikke måtte oppleve det samme som meg. Håper virkelig pengene er bortkastet. Sparer forøvrig til ham i tillegg og har gjort det fra dag én etter fødsel. Han er derfor sikret så godt jeg har mulighet. Vil aldri kunne hjelpe ham med store summer hver måned i alle år fremover ettersom jeg har lav inntekt selv.
 
Vi har, og det er så absolutt ikke penger ut vinduet!
Det er jo for å sikre barnas fremtid dersom det skulle skje dem noe i oppveksten!
 
Er det som er så synd. At folk tror de har en trygg fremtid. Men i de fleste tilfeller får en ikke noe/svært lite.
Nei ikke sant. Er bortkastede penger mener jeg. Mam hat jo faktisk krav uten den forsikringen. Vi holdt på å ta det i ett bankmøte, men fikk ikke pga komplikasjoner og lav fødselsvekt. Like greit.
 
Back
Topp