Hvorfor fikk du 3 barn?
- Trådstarter Momof2
- Opprettet
tulips
Forumet er livet
Himmelbarn
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Septemberskattene 2023
Desemberskattene 2024
Ønsket flere barn, ønsket flere søsken til mine barn. Koselig å være mange. Og det er godt å tenke på at de har hverandre den dagen jeg og pappaen ikke lever lenger. Jeg håper de alle får et godt forhold 
Og så elsker jeg å være gravid, og å føde. Koser meg i babytia 
Og så elsker jeg å være gravid, og å føde. Koser meg i babytia 
Momof2
Betatt av forumet
Heldige deg.Ønsket flere barn, ønsket flere søsken til mine barn. Koselig å være mange. Og det er godt å tenke på at de har hverandre den dagen jeg og pappaen ikke lever lenger. Jeg håper de alle får et godt forhold
Jeg ønsker flere barn, har 2. men de er i skolealder. Er så redd jeg er egoistisk som vil ha et barn til
Hvorfor er det egoistisk?
Momof2
Betatt av forumet
Tenker fordi jeg ofte er alene med barna. De må kanskje droppe noen fotball/håndballkamper
Det overlever de. Vi er alle egoister innimellom. Å droppe en kamp en sjelden gang er ikke verdens undergang. På generell basis har vi alle godt av å være mer hjemme, sammen, uten at det skjer noe. Kjør på!
Momof2
Betatt av forumet
Mannen min har hele tiden følt at 2 er nok. Jeg fikk en positiv test for 2-3 år siden etter det så er jeg babysjuk hver 3-4 mnd. Vi var fornøyd med 2 skolebarn, har en gutt og en jente. Men nå hver 3-4 mnd savner jeg nr 3. mannen har sakt han er med på det hvis jeg virkelig ønsker det. Men med 2 barn har vi endelig kunne dra ut og finne på flere ting. Bare kaste oss ut når vi vil, ta et barn eller en kveld uten barn. Han ber meg tenke godt om, fordi nå kan det bli bleiebarn, våknenetter og det kan også være et sykt barn. Så jeg blir så usikker. Men jeg er redd jeg vil angre om jeg ikke får nr 3, men er også redd for å ødelegge det gode vi 4 har.
Jeg hadde samme tanker som deg om at jeg var redd for å ødelegge for det vi hadde, men jeg hang meg veldig på det folk sier at man angrer ikke på barna man får, kun på de man ikke får. Gjennom graviditeten tenkte jeg flere ganger at nei hva har jeg gjort, spesielt i tøffe tider, men jeg tror helt ærlig at når det er tøft er det tøft uansett om man har to eller tre.
Nå har jeg vært 3 barns mamma (føles så rart å si det
) i snart 3 uker, så jeg kan jo ikke helt si hvordan det er å ha 3 barn, om den tredje var den som gjorde familien komplett eller om den velta lasset som noen sier. Enn så lenge så går det ganske greit. Det er litt kaos fordi mine to andre er så små så vi må være veldig obs ifht at mellomste slår eller er hardhendt, men det tenker jeg går seg til. Jeg har en god del dårlig samvittighet overfor de to andre, men det vil alltid være sånn i starten, når vi alle skal bli kjent og venne oss til den nye babyen.
Jeg tenker at du har en fordel i at barna dine er i skolealder, ofte syntes barn på den alderen at det er kjekt med småsøsken, de er også mer selvstendige så det blir ikke like tungt for deg med 3 barn som trenger hjelp til alt.
Hvis du har gått så lenge nå og fremdeles kjenner veldig på det så tviler jeg litt på at følelsen går bort. Mtp alder ( nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men alderen øker jo for hvert år) er det jo også best å starte så fort som mulig dersom valget faller på å få en til.
Nå har jeg vært 3 barns mamma (føles så rart å si det
) i snart 3 uker, så jeg kan jo ikke helt si hvordan det er å ha 3 barn, om den tredje var den som gjorde familien komplett eller om den velta lasset som noen sier. Enn så lenge så går det ganske greit. Det er litt kaos fordi mine to andre er så små så vi må være veldig obs ifht at mellomste slår eller er hardhendt, men det tenker jeg går seg til. Jeg har en god del dårlig samvittighet overfor de to andre, men det vil alltid være sånn i starten, når vi alle skal bli kjent og venne oss til den nye babyen.Jeg tenker at du har en fordel i at barna dine er i skolealder, ofte syntes barn på den alderen at det er kjekt med småsøsken, de er også mer selvstendige så det blir ikke like tungt for deg med 3 barn som trenger hjelp til alt.
Hvis du har gått så lenge nå og fremdeles kjenner veldig på det så tviler jeg litt på at følelsen går bort. Mtp alder ( nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men alderen øker jo for hvert år) er det jo også best å starte så fort som mulig dersom valget faller på å få en til.
Er gravid med nr 3 nå. Følte meg aldri helt ferdig. Har to tette og de er nå 5 og snart 4, så er jo «idiotisk» å gå tilbake til start. Men klarte ikke helt å la være å tenke på det. Nå får jeg «storesøsken-opplevesen» jeg gikk glipp av fordi de første var så tette. Og de kysser på magen hver dag og gleder seg til lillesøster kommer 
Så lenge man er besvisst på at de to eldste får alenetid (sammen og hver for seg) og lar de føle at de kan bidra så tror jeg det blir fantastisk!
Så lenge man er besvisst på at de to eldste får alenetid (sammen og hver for seg) og lar de føle at de kan bidra så tror jeg det blir fantastisk!
Momof2
Betatt av forumet
I mitt tilfelle er jeg alene med barna 4 dager i uken. Jeg har alltid vært det og har fått det til. Men merket det var tøft å ta med dattera mi på 4 år når broren hadde kamp når han var 6 år.
Nå er de jo 10 og 8 år, utrolig selvstendige og har nesten eget liv der de har nok med sitt eget.
Mannen min har ikke ønsket mer enn 2 barn da han sier 2 er mer enn nok. Men jeg har ønsket også gitt opp. Nå er han også klar hvis jeg virkelig ønsker det og har tenkt over det.
Jeg er 30 år straks, kronisk syk og hjemmeværende. Så helsa er jo ikke helt på topp, men han sier vi kan klare alt sammen hvis det er dette jeg vil.
Er redd at jeg vil angre på et barn jeg ikke fikk.
Nå er de jo 10 og 8 år, utrolig selvstendige og har nesten eget liv der de har nok med sitt eget.
Mannen min har ikke ønsket mer enn 2 barn da han sier 2 er mer enn nok. Men jeg har ønsket også gitt opp. Nå er han også klar hvis jeg virkelig ønsker det og har tenkt over det.
Jeg er 30 år straks, kronisk syk og hjemmeværende. Så helsa er jo ikke helt på topp, men han sier vi kan klare alt sammen hvis det er dette jeg vil.
Er redd at jeg vil angre på et barn jeg ikke fikk.