Hvorfor er det så mange som bli sykemeldte pga kvalme, trøtthet o.l ?

Dyreelsker

Dyreelsker

Betatt av forumet
Blir sikkert halshugd, men det får så være ;) Beklager innlegg uten avsnitt, sånn er det med IPad. Som overskriften sier så lurer jeg på hvorfor så mange blir sykemeldt pga lite energi og kvalme, andre ting som bekkenløsning osv er en annen ting. Selv har jeg i alle mine svangerskap vært sinnsykt kvalm hele døgnet, måtte sove på tur hjem fra jobb osv, men jeg klarer da å gå på jobb, gjøre det jeg skal være hyggelig mot kundene o.l alikevel. Har kvinner blitt mer pinglete eller har det blitt altfor lettvint og få sykemelding pga graviditet??
 
Enkelte blir vel dårligere enn andre... Jeg var en av de som ble sykemeldt pga kvalme og oppkast, hadde ikke mulighet til å fungere de første månedene. Dette var en avgjørelse jeg ikke sto for selv, men legene ved sykehuset som bestemte etter at jeg ble innlagt for å få intravenøs næring. Etter nesten 2uke hvor jeg kastet alt jeg fikk i meg, både av mat og drikke og hadde rast ned i vekt... Men la merke til selv at jeg hadde ikke hatt mye å gjøre på jobb når jeg kastet opp tosifret ganger løpet av en arbeidsdag... 
 
Her kan jeg bare si det at folk er forskjellige...
Jeg var ikke sykemeldt før etter nesten fire mnd... Da hadde jeg presset meg selv så mye at jeg brukte ettermiddag til og ligge på sofaen og gråte fordi jeg var så sliten og sove ....
Jeg "hadde ikke lyst" til og være en av de som ikke klarte være på jobb.. Men kroppen sa tydelig i fra at dette gikk ikke...

Tenker også at det kommer an på hvilken jobb man har...
 
Da har tydligvis ikke du vært skikkelig kvalm, for da er det faktisk ikke mulig å være på jobb når man kaster opp en gang i minuttet.
Jeg vil jo si man er dum hvis man lider unødvendig for jobben sin skyld, det er ingen som takker deg for det. Og det går jo bare utover en selv og babyen.
 
er jo flere grader av det og være kvalm og sliten..

jeg ble sykemeldt pga kvalme og oppkast.. og prosentdelen økte da jeg også ble mer sliten.. jeg fungerte ikke i jobben min da jeg hadde nok med kvalmen.. arbeider i barnehage, og en strekker virkelig ikke til da man har nok med å kjempe mot brekkninger.. :/ hadde mer en nok med meg selv..

du sier jo ikke hva du arbeider med.. men hva slags arbeidsplass man har vil faktisk kunne være veldig avgjørende for hvor mye kvalme osv man tåler..
 
Jobber i dagligvarebutikk , med høyt trykk hele dagen med kunder varer osv....er ikke snakk om å presse seg selv, jeg klarer meg fint på jobb, så tar jeg det heller med ro resten av døgnet :) veit mange sliter veldig med mye oppkast o.l, men tror mange kan si seg enig i at terskelen er ikke spesielt høy for mange;)
 
Kommer jo ann på graden av kvalme da, og type jobb, og i forhold til at man er trøtt og utslitt så henger det nok også sammen med om man har unger man skal ta vare på etter jobb også... Man skal jo faktisk fungere for familien også mener da jeg... Er ingen som takker deg om du sliter deg fullstendig ut på jobb....
 
Ikke alle som tåler like mye og noen har vondt i vilja også :) Graviditet i seg  selv er jo ikke noe sykdom men det er jaggu mye ubehag for noen!
 
Jeg hører om mange som blir dårlige med engang de får vite att de er gravide! Da kan de plutselig ikke gjøre noe lenger. Men heldigvis er vi foskjellige :) I mitt første svangerskap jobbet jeg fullt til uke 32, som konditor/baker og som selger i bakeriet. Det var mange harde løft, og slitsomme dager.. De første 3mnd av svangerskapet slet jeg såå med kvalme og oppkast! Men jeg skulle klare det, og kom meg gjennom mndene på jobb:) Nå er jeg gravid med nr 2, og ble sykmeldt i uke 19, nedtur.. Kraftig bekkenløsning! Legen ville sykmelde meg før, men jeg er vrang og egen! Heldigvis innså jeg selv tilslutt att smerten ble for store :( Har vært lange uker hjemme, er den typen som helst vill jobbe :) Men det er viktig å lytte til kroppen sin, det en enn selv som kjenner den best :)

 
I mitt første svangerskap var jeg så god form,ingen plager så jobbet altså på Burger King (ja gikk endel opp i vekt kan du si..) neeesten frem til permisjonen..jeg måtte gi meg da magen rett og slett ble så stor at det ble fysisk vanskelig på et veldig trangt sted!
Denne gangen er jeg selvstendig men i sinnsykt dårlig form..kaster ikke opp men er utrolig kvalm,slapp og trøtt..er på jobb men er langt fra så effektiv som jeg pleier..må innimellom bare stoppe opp. Ellers har jeg ikke inntrykk av at det er mest vanlig å sykmelde seg tidlig da!
 
Jeg har ikke tenkt å halshugge noen - med det hadde vært fint om folk kunne klare å tenke seg at ikke alle har samme yrke... TS skriver at du klarer da å være hyggelig med kundene selv om du er kvalm og trøtt - kjempeflott! Det klarer jeg og!!:)

Jeg har ikke blitt sykemldt, men jeg har hatt det tidvis tøft siden jeg er hjelpepleier og sykepleiestudent på siste året. Jeg har jobbet ved siden av praksis og har fullført praksisen min de første 3 mnd av svangerskapet.

MEN: Det har ikke vært så lett å stå å bruke sug i halsen på pasienter med mye slim når jeg har vært skikkelig kvalm - "slooorpe lyden" er ikke så deilig, og heller ikke lukten og konsistensen på gult tykt slim. Heller ikke når folk trenger hjelp til å stelle seg nedentil med en bleie full av avføring og urin - gjerne med infeksjoner.

Nesen er litt ekstra følsom disse dagene og lukter og konsistenser som jeg ellers ikke reagerer på - reagerer jeg på nå. Og jeg også klarer å være hyggelig - det er det miste problemet i min jobb! Men når jeg hadde lavt blodtrykk var det hardt å måtte bøye seg flere ganger for å hjelpe folk med fottøy og div. Men jeg er ferdig med praksis nå og de 3 første mnd er over.

Konsentrasjonen er heller ikke på topp når en er ekstremt trøtt - min var hvertfall ikke det! Og jobbe på sykehus med akutt kritisk syke der ting er veldig hektisk? Da må en ha med seg hodet sitt eller så kan det gå galt! Da er det fornuftig å "gå ut i fra jobb" med å sykemld seg en periode når en er på det værste og komme sterkere tilbake. Ingen takker en for å gå å slite seg ut og evt gjøre en fatal feil!

Jeg kan forstå de som velger å sykemld seg ja! Jeg har ikke hatt noe valg da jeg kun har hatt 4 sykedager på 9 uker - hadde jeg hatt flere hadde jeg måtte tatt opp igjen perioden!

Noen er dårligere enn andre- vi har forskjellige jobber, forskjellige utfordringer i hverdagen. Ikke se på deg selv som ett unikum eller en helgen for du klarer det andre ikke klarer. Ha heller medfølelse og forståelse for de som har det tydeligvis tøffere enn du! Noen legger seg kanskje fortere ned enn andre - men da er det kanskje en "usynlig" grunn til det :)
 
Generelt er jeg enig at det er for enkelt å bli sykemeldt her i landet. Men er det en gang i livet hvor det ikke er lurt å tøffe seg og presse seg fysisk, så er det vel når man er gravid. Er også enig i at det er stor forskjell på hvilken jobb en har. Har selv jobbet flere år i matbutikk mens jeg studerte, og jeg skjønner at du kan bare bite sammen tennene, smile og gå på jobb selv om du er sliten og kvalm. Det er andre jobber hvor det ikke går, jobber der man faktisk må være mer fokusert. Blir det riktig å gå på jobb hvis man ikke kan gjøre jobben til den standarden som det kreves av en? Det blir bare en tap-tap situasjon for deg selv og kundene.
 
Min arbeidsplass tilrettelegger veldig godt for oss som er gravide (det må de egentlig, ellers ville alle damer vært sykemeldt fra uke 14 omtrent ;)
Jeg tror mye avhenger av arbeidsplassen og ikke minst, arbeidsdagen din. De ukene jeg var kvalm var jeg alltid på jobb. Dersom jeg hadde behov for 5 minutter, var det ingen som sa noe. Gjespet jeg, fleipet sjefen med at jeg kanskje burde legge meg ned for en formiddagslur.. 

Nå skal det sies at jeg ikke kastet opp, og har full forståelse for de som blir hjemme, fremfor å ligge rundt doskåla på jobben!!!!! MEN, jeg er nok litt enig med deg som sa at terskelen for å sykemelde seg i dag er nok noe lavere enn den var tidligere!!!
Jeg er nok av typen som på trass kan dra på jobb fremfor å være hjemme for å "bevise" at vi gravide ikke er syke.. Ekstrem er jeg ikke og ville IKKE dratt på jobb og presset kroppen såpass at det gikk utover lille gull!

Noen trives hjemme og benytter seg av den muligheten så fort de kan! Andre presser kanskje kroppen litt for langt! Noe av det første legen min sa, var at jeg bare måtte kontakte henne for evnt sykemelding...det skremte meg! Jeg har som sagt et litt anstrengt forhold til sykemeldinger (fordi noen misbruker det, og de syke fort kan bli sett på som late..) Det bør vel ikke være SÅ lett å få sykemelding selv om man er gravid???

Man må ikke glemme at folk er forskjellige - God bedring til de kvalme - lykke til, til alle oss heldige med en liten/stor spire i magen!
 

Dyreelsker skrev:
Blir sikkert halshugd, men det får så være ;) Beklager innlegg uten avsnitt, sånn er det med IPad. Som overskriften sier så lurer jeg på hvorfor så mange blir sykemeldt pga lite energi og kvalme, andre ting som bekkenløsning osv er en annen ting. Selv har jeg i alle mine svangerskap vært sinnsykt kvalm hele døgnet, måtte sove på tur hjem fra jobb osv, men jeg klarer da å gå på jobb, gjøre det jeg skal være hyggelig mot kundene o.l alikevel. Har kvinner blitt mer pinglete eller har det blitt altfor lettvint og få sykemelding pga graviditet??


Som sagt over her, så har du isåfall ikke vært ordentlig kvalm og kastet opp. Er man litt uggen så er det en selvfølge at man klarer å være hyggelig med kundene sine ;) så om du synes du fortjener en diplom for å ikke ha blitt ordentlig dårlig i svangerskapene dine, så får du lage den sjøl! ;)
 
For å kommentere det første først: iPad klarer fint å lage avsnitt :) Tasten heter "retur" Når det gjelder kvalme og trøtthet så er også jeg en av de som ble sykmeldt. Jeg hadde ikke sjanse til å sitte på jobb da det sto på som verst. Jeg hang over doskåla og lå ellers rett ut, men det betyr ikke at jeg ble sykmeldt ut hele svangerskapet av den grunn. Var bare snakk om sykmelding i to må uker.....
 
Jeg var sykemeldt 50% i fire uker i begynnelsen av svangerskapet, fordi jeg var ekstremt trett. Kunne ha sovnet stående på jobb, om jeg hadde tillatt meg selv, og gjorde ikke annet enn å sove og spise når jeg kom hjem fra jobb. Jeg jobber som lærer i barneskolen på lavere trinn, og det er full fart hele dagen, slik at jeg hadde ikke sjangs til å holde følge. Løsningen for en kort periode ble da at jeg jobbet annenhver dag, og de dagene jeg var hjemme, sov jeg. Mulig at noen synes dette var "for slapt" fra min side, men jeg følte jeg ikke var i stand til å passe på og følge opp 25 8-åringer i løpet av en arbeidsdag.

På den annen side merket jeg bekkenløsningen veldig tidlig (uke 8 eller 9), men tok den ikke alvorlig og fortsatte i samme tempo som tidligere, etter at trettheten ga seg. Det resulterte i at kroppen sa fullstendig stopp da jeg var i uke 18, og har nå i snart 3 måneder vært sykemeldt i varierende grad, fra 100% til 60% i dag. Hadde jeg tatt signalene på alvor i starten og bedt om henvisning til fysio tidlig nok, kan det hende jeg hadde sluppet sykemelding i det hele tatt, for ikke å snakke om mye vondter og tidvis store problemer med å gå.

Jeg tror det hele har å gjøre med hvordan man takler ulike ting, og hva slags type jobb man har. Noen kan fint gå kvalme på jobb, andre ikke. Noen kan fint gå trette og "i tåka" på jobb, andre, som jeg, kan ikke. Noen, bl.a. jeg, kan gå med mye vondter på jobb, andre ikke...

 

Nuppa skrev:
Da har tydligvis ikke du vært skikkelig kvalm, for da er det faktisk ikke mulig å være på jobb når man kaster opp en gang i minuttet.
Jeg vil jo si man er dum hvis man lider unødvendig for jobben sin skyld, det er ingen som takker deg for det. Og det går jo bare utover en selv og babyen.

Sign!! Kjenner folk som har født for tidlig pga at de ikke lyttet til kroppens signaler også ang dette. Det er ganske skummelt.
 
Hvorfor folk blir sykemeldte, har vi andre faktisk ikke noe med :) Det er mange faktorer som ikke nødvendigvis er så synlige osv, så vi må være forsiktige med å sette oss til doms over andre. 

MEN når det er sagt, føler jeg nesten at jeg blir uglesett andre veien igjen. Det er mange (også andre gravide) som har sagt til meg: "Nå bør du jo snart sykemelde deg! Det hadde jeg gjort / har jeg tenkt å gjøre..."
DA blir jeg litt skremt, for jeg er jo ikke syk i det hele tatt! Og utrolig takknemlig for akkurat det. Så jeg sier jo det, men får mange mot-argumenter om at jeg kommer til å blir så sliten, at det ikke er vits å presse seg (det gjør jeg heller ikke) og at det er deilig å være hjemme. Mitt inntrykk blir derfor at terskelen kan være relativt lav for sykemelding (når det nærmest forventes av meg etter uke 30 (er nå 32+4)...)

Likevel føler jeg at det ville være ekstremt arrogant av meg å hevde at andre gravide sykemeldte ikke "har grunn til det" ... det er jo tross alt legene som tar beslutningen og vi skal ta vare på mer enn bare oss selv nå :) 

God bedring til alle som sliter med formen!! 
 
Jeg slet endel med kvalme, brekninger og kvalme de 4 første månedene, ble ikke sykemeldt, men ble et par egenmeldingsdager de dagene jeg ikke kom meg opp trappa hjemme fordi jeg brakk meg så fælt. Men ser nå i ettertid at en gradert sykemelding nok ikke hadde vært så dumt. Jobber som sykepleier på et sykehjem, og det var ikke lett å prøve å ikke vise pasienten at du nesten konstant gikk å brakk deg, kom meg gudsjelov på toalettet hver gang jeg kastet opp! Et sykehjem er også et sted med veldig mange sterke lukter, noe som ikke hjalp særlig... Nå 3 uker før jeg skulle gå ut i perm ble jeg fult sykemeldt, ble rett og slett for tung og slitsomt! Men i stedet for å lure på dette synes jeg folk kan konsentrere seg om seg selv, hva alle andre føler og gjør har vi ingenting med! Man kjenner selv best på kroppen hva man klarer og ikke klarer! Ingen som kan peke å si: du er ikke syk nok til å sykemeldes!
 
Jeg jobber i kantine og ble sykemeldt i en mnd i starten fordi jeg ikke taklet matlukten og kastet opp i ett sett. i tillegg var jeg trøtt og sliten (ikke som i at jeg trivdes best under et pledd foran tven, men sov døgnet rundt). Da kvalmen ga seg gikk jeg tilbake i full jobb... Nå har jeg vært sykemeldt den siste mnd. igjen, fordi jobben min rett og slett er for fysisk krevende til at jeg klarer å gjøre den, og det går utover de jeg jobber sammen med. Man har forskjellige jobber, og forskjellige symptomer med forskjellig alvorlighetsgrad. Jeg skulle GJERNE jobbet istedet for å gå hjemme og surre, men det går rett og slett ikke. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp