Hvordan ta farvell...
- Trådstarter kr.sand
- Opprettet
er det et voksent menneske? Hvis det hadde vært for eksempel bestefaren min så hadde jeg sagt til han at det er greit at han går, at han har betydd mye for meg og at jeg skal videreføre hans gode verdier videre. Tror det er viktig at de føler at det er greit at dem går, slik at dem kan slappe av... Som sykepleier har jeg sitti i den situasjonen mange ganger, da senest i går. Men det blir annerledes når man kjenner personen godt. Hold han i hånden og vis nærhet, personen vet som regel at han skal dø, og det kan være godt å prate om det. Men dette krever styrke av deg som pårørende. Ikke alle som klarer det og det er forståelig. Man må få reagere på sin egen måte.......
*MIRIAM*
Elsker forumet
hei.
Faren min døde av kreft for en mnd siden. Og vi fikk vel ikke sagt et verdig farvel med ham. For han skulle ikke død. Men den søndagen han døde sa vi til ham at nå må han slippe taket. Og det gjorde han. Faktiskt bare noen timer etterpå.
Tror mange ikke vil snakke om døden, og de som vil tror jeg snakker om det selv. Det er et vanskelig tema det der. Ikke alltid like lett.
Men det værste jeg visste og vet er at når folk kommer bort til meg å spør: Hvordan har du det? Går det greit?
For når man vet at faren din skal dø, så har du det jævlig, og man har det ikke greit.
Men syntes at alt utenom disse spørsmålene var helt greit. Du forsto jo følk. de vil være der for deg.
Men det farvel vi tok med pappa. Meg, søstra mi og mamma var at vi stelte pappa etter han døde. Og det var utrolig deilig å gjøre. For man fikk tatt et verdig farvel. og man visste han ble tatt vare på av oss. Og at han hvilte i fred.
Men alle takler sorg forskjellig.
Så det er nok ikke noe fasit for hvordan man skal ta et verdig farvel, eller hvordan man snakker til en dødende familiemedlem, venn eller bekjent.
Faren min døde av kreft for en mnd siden. Og vi fikk vel ikke sagt et verdig farvel med ham. For han skulle ikke død. Men den søndagen han døde sa vi til ham at nå må han slippe taket. Og det gjorde han. Faktiskt bare noen timer etterpå.
Tror mange ikke vil snakke om døden, og de som vil tror jeg snakker om det selv. Det er et vanskelig tema det der. Ikke alltid like lett.
Men det værste jeg visste og vet er at når folk kommer bort til meg å spør: Hvordan har du det? Går det greit?
For når man vet at faren din skal dø, så har du det jævlig, og man har det ikke greit.
Men syntes at alt utenom disse spørsmålene var helt greit. Du forsto jo følk. de vil være der for deg.
Men det farvel vi tok med pappa. Meg, søstra mi og mamma var at vi stelte pappa etter han døde. Og det var utrolig deilig å gjøre. For man fikk tatt et verdig farvel. og man visste han ble tatt vare på av oss. Og at han hvilte i fred.
Men alle takler sorg forskjellig.
Så det er nok ikke noe fasit for hvordan man skal ta et verdig farvel, eller hvordan man snakker til en dødende familiemedlem, venn eller bekjent.