Hvordan kom ditt premature barn til verden?

[B4by]

Hei alle sammen,

Jeg er i skrivende stund innlagt på obs føden på Rikshospitalet i Oslo, dette er andre gang jeg er her i dette svangerskapet, og jeg er 27+2 i dag. Første gang jeg ble lagt inn var i uke 23, da hadde jeg hatt smerter og det ble oppdaget kort livmorhals på 1,2 cm. Jeg lå da på Riksen i 8 dager før jeg kunne dra hjem.

Denne gangen startet det likt med premature rier, og på sykehuset ble det konstatert åpning på 2 cm. Nå ligger jeg med drypp igjen og har fortsatt sammentrekninger, selv om de er blitt mildere og kommer mere ujevnt. Jeg har ingen tegn til infeksjon og årsaken er mest sannsynlig at jeg har hjerteformet livmor og dermed økt risiko for prematur fødsel.

Jeg har virkelig forsøkt alt for å "holde henne inne" men det ser ut til at jeg kommer til å føde prematurt. Jeg lurer på hva jeg kan forvente meg av en prematur fødsel? Dere som har premature barn, hvordan var deres opplevelse? Får man holde babyen sin etterpå? Hvordan føles det å ha en bitteliten prematur baby?

Setter veldig pris på alle svar

 

[AstroNautet]

Jeg kan fortelle litt utifra vår opplevelse og så håpe at det blir relevant for deg, at de holder seg inne helt til uke 33. Kona mi har prematur vannavgang i uke 31+4 og ble innlagt på riksen med lungemodningssprøyte og antibiotika intravenøst. I uke 32+1 begynte mensmurringene og siden vi var kommet så langt og de var helt fulle på nyfødtintensiven på riksen så ble kona kjørt med ambulanse ned til Drammen sykehus. Der gav de henne tabletter for å senke blodtrykket flere ganger og klarte tilslutt å drøye fødsel til uke 33+1. Vi har tvillinger og siden tv2 lå i sete var det bestemt at de måtte ut med keisersnitt. Jeg var ikke forberedt på hvor fort en prematur fødsel går. Etter en lengre periode med smårier, deretter en eksplosjon av blod i trusa så kom sterkere rier. Da gav de henne paraset og ba oss prøve å sove. To timer etter kom riene hvert minutt og de klarte ikke gjøre ctg. Da de kjente eget da de det var åpning og hode på vei ut. Da gikk alt utrolig fort og vi hastet opp til operasjon i en ilende fart.
En annen ting jeg ikke var forberedt på var at ingen av barna lagde en lyd da de ble hentet ut av magen. Istedet ble de rushet inn på siderommet og jeg fikk ikke gå inn og se fordi de drev med aktiv pustehjelp. En lang stund etter ble de begge trillet opp på nyfødtintensiven i hver sin kuvøse. De måtte bli på CPAP i to døgn, og få antibiotika i flere. Men vi har vært utrolig heldige og de var 1725 og 1850 gram da de ble født så vi har kunnet ta på dem og holde dem hele veien. De har også sluppet kuvøse og ligger heller i varmeseng. Jeg vet at denne opplevelsen kan være veldig annerledes når de kommer tidligere, så jeg krysser fingrene intenst for at de holder seg lenge inne!!! [emoji173]

 

[Nutella]

Her har det aldri vært fare for fødsel så tidlig. Mine har vært store og kommet i uke 33+0, 34+6, 34+6. Men håper du også i det minste kan komme deg dit. Årsaken til at de kom for tidlig er vannavgang fordi livmora mi er litt hjerteformet. Nr 2 kom pga svangerskapsforgiftning og igangsatt fødsel. Nr 2 og 3 fikk jeg ha hos meg en liten stund før de ble flyttet til nfi. Førstemann som kom i uke 33 ble tatt bort med engang. Alt var skremmende da fødselen hans startet. Jeg var ikke forberedt i det hele tatt, siden jeg ikke hadde noe forvarsel på at han skulle komme før. Og jeg hadde null kunnskap om barn født for tidlig. Så jeg var redd for at han skulle dø, heldigvis er det jo stort sett ingen fare når man har kommet så langt. Men det visste jeg jo ikke den gangen. Med nr 2 og 3 har jeg vært mer forberedt, så der har jeg ikke vært bekymret. Alle tre her har stort sett bare trengt sonde og hjelp til å holde varmen. Og to av de trengte litt pustehjelp helt i starten. På nfi har vi fått tid med de som vi har ønsket og de var hele tiden flinke til å informere[emoji4]

Ønsker deg lykke til med rugingen, og håper du får kommet deg lenger [emoji4]

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app

 

[B4by]

Jeg kan fortelle litt utifra vår opplevelse og så håpe at det blir relevant for deg, at de holder seg inne helt til uke 33. Kona mi har prematur vannavgang i uke 31+4 og ble innlagt på riksen med lungemodningssprøyte og antibiotika intravenøst. I uke 32+1 begynte mensmurringene og siden vi var kommet så langt og de var helt fulle på nyfødtintensiven på riksen så ble kona kjørt med ambulanse ned til Drammen sykehus. Der gav de henne tabletter for å senke blodtrykket flere ganger og klarte tilslutt å drøye fødsel til uke 33+1. Vi har tvillinger og siden tv2 lå i sete var det bestemt at de måtte ut med keisersnitt. Jeg var ikke forberedt på hvor fort en prematur fødsel går. Etter en lengre periode med smårier, deretter en eksplosjon av blod i trusa så kom sterkere rier. Da gav de henne paraset og ba oss prøve å sove. To timer etter kom riene hvert minutt og de klarte ikke gjøre ctg. Da de kjente eget da de det var åpning og hode på vei ut. Da gikk alt utrolig fort og vi hastet opp til operasjon i en ilende fart.
En annen ting jeg ikke var forberedt på var at ingen av barna lagde en lyd da de ble hentet ut av magen. Istedet ble de rushet inn på siderommet og jeg fikk ikke gå inn og se fordi de drev med aktiv pustehjelp. En lang stund etter ble de begge trillet opp på nyfødtintensiven i hver sin kuvøse. De måtte bli på CPAP i to døgn, og få antibiotika i flere. Men vi har vært utrolig heldige og de var 1725 og 1850 gram da de ble født så vi har kunnet ta på dem og holde dem hele veien. De har også sluppet kuvøse og ligger heller i varmeseng. Jeg vet at denne opplevelsen kan være veldig annerledes når de kommer tidligere, så jeg krysser fingrene intenst for at de holder seg lenge inne!!! [emoji173]

Tusen takk AstroNautet for at du delte din historie, gratulerer med to små babyer! (Jeg er tvilling selv født i uke 34). Jeg setter veldig pris på alle detaljer du gir. Jeg har også fått lungemodningssprøyter og intravenøst, og heldigvis har jeg ikke trengt å bli overfør fra Riksen, selv om de snakket om Haukeland da jeg kom inn i går. Fantastisk at det har gått så fint med dine barn! Jeg håper virkelig også at babyen min holder seg inne litt til, de neste ukene er gull verdt for henne. Om jeg er ordentlig heldig holder hun til uke 33, slik som dine. Jeg er blitt forberedt på keisersnitt siden hun er liten av vekst og ligger i sete, noe jeg gruer meg veldig til, men prøver å tenke positivt Har din kone det bra etter keisersnittet?

 

[B4by]

Her har det aldri vært fare for fødsel så tidlig. Mine har vært store og kommet i uke 33+0, 34+6, 34+6. Men håper du også i det minste kan komme deg dit. Årsaken til at de kom for tidlig er vannavgang fordi livmora mi er litt hjerteformet. Nr 2 kom pga svangerskapsforgiftning og igangsatt fødsel. Nr 2 og 3 fikk jeg ha hos meg en liten stund før de ble flyttet til nfi. Førstemann som kom i uke 33 ble tatt bort med engang. Alt var skremmende da fødselen hans startet. Jeg var ikke forberedt i det hele tatt, siden jeg ikke hadde noe forvarsel på at han skulle komme før. Og jeg hadde null kunnskap om barn født for tidlig. Så jeg var redd for at han skulle dø, heldigvis er det jo stort sett ingen fare når man har kommet så langt. Men det visste jeg jo ikke den gangen. Med nr 2 og 3 har jeg vært mer forberedt, så der har jeg ikke vært bekymret. Alle tre her har stort sett bare trengt sonde og hjelp til å holde varmen. Og to av de trengte litt pustehjelp helt i starten. På nfi har vi fått tid med de som vi har ønsket og de var hele tiden flinke til å informere[emoji4]

Ønsker deg lykke til med rugingen, og håper du får kommet deg lenger [emoji4]

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app

Tusen takk for svar, ser at du også har hjerteformet livmor! Her har vannet fortsatt ikke gått, jeg håper fostersekken holder en stund til. Jeg er glad for å lese at det har gått bra med alle dine 3 barn til tross for at de har vært premature alle sammen. Da jeg ble lagt inn på Riksen i uke 23 var jeg også redd for at babyen min skulle dø, det var en grusom følelse Men nå er jeg i uke 27 og oddsene er et hav bedre. Forsøker å knipe igjen til hun er mere moden, å føde etter uke 30 ville vært fantastisk.

 

[AstroNautet]

Tusen takk AstroNautet for at du delte din historie, gratulerer med to små babyer! (Jeg er tvilling selv født i uke 34). Jeg setter veldig pris på alle detaljer du gir. Jeg har også fått lungemodningssprøyter og intravenøst, og heldigvis har jeg ikke trengt å bli overfør fra Riksen, selv om de snakket om Haukeland da jeg kom inn i går. Fantastisk at det har gått så fint med dine barn! Jeg håper virkelig også at babyen min holder seg inne litt til, de neste ukene er gull verdt for henne. Om jeg er ordentlig heldig holder hun til uke 33, slik som dine. Jeg er blitt forberedt på keisersnitt siden hun er liten av vekst og ligger i sete, noe jeg gruer meg veldig til, men prøver å tenke positivt Har din kone det bra etter keisersnittet?

Hun har det som normalt etter et keisersnitt har vi forstått. Nå er det 7 dager siden og hun føler fortsatt at såret rives litt åpent hvis hun beveger seg for mye, noe det selvsagt ikke gjør. Men det er jo greit å ta det litt med ro de første ukene. Og si ja takk til de smertestillende du blir tilbudt! Vi snakket med en annen her på nfi og hun sa at etter to uker forsvant den rivende smerten heldigvis.
Jeg håper inderlig babyen din klarer å holde seg inne et par uker til, utrolig bra at vannet ikke har gått hvertfall. Har hørt mange som klarer å holde igjen med begynnende åpning i mange uker.
Men du kan være litt forberedt på at hvis h*n skulle komme før uke 32 så er det økt risiko for komplikasjoner og behov for lengre periode med pustehjelp. Og hvis det blir før uke 30 så er det også større sannsynlighet for at det blir et opphold i kuvøse slik jeg har forstått. Men et vennepar av oss fikk sine tvillinger i uke 29 og de får lov å gjøre kenguru med dem ved å ta de ut av kuvøsen.

 

[SingerAlite]

Jeg ble innlagt første gang med premature rier i uke 29 som påvirket livmorhalsen såpass mye at den var helt avflatet. Fikk lungemodningssprøyter, blodtrykkssenkende piller og riehemmende drypp. Lå der i litt over en uke. Fikk dra hjem.. noen dager etter var det innleggelse igjen med samme runden. Og enda en gang.. Endte med å bli igangsatt i uke 36 gitt. En venninne ble innlagt hele 6 ganger og gikk fra uke 29 til uke 34 med 2-3cm åpning før hun fødte krysser fingrene for at ting går på skinner og at lille holder seg i magen så lenge det lar seg gjøre. Vi fikk en veldig tøff start med vår gutt som ble født i uke 36, mens venninnen min som fødte i uke 34 ikke hadde noe noen som helst utfordringer. Det er ganske individuelt hvordan tiden utenfor magen blir for de små <3 krysser alt som krysses kan for dere. Ligger h*n over eller under på vekstestimeringen? Den er jo ikke noe eksakt vitenskap, men gir en pekepinn i hvert fall

 

[Skrømt (Vimsa)]

Nå har jeg en litt annen historie enn deg, men noe vil kunne gi deg et svar Økende blodtrykk fra uke 26. Jeg var innlagt føden i uke 29 etter blødning og premature rier. Men heldigvis uten effekt. Dog stoppet min datter å vokse på denne i tiden, og gikk raskt fra å ligge litt over, til å ligge langt under gjennomsnittet. I uke 33 fikk jeg konstatert preeklampsi, og 34+5 ble hun tatt med akutt keisersnitt grunnet kramper hos meg. Da lå hun -40% på kurven og veide 1619gram. Hun skrek, hun pustet selv (hadde fått lungemodning grunnet lav vekt). Jeg fikk ikke ha henne hos meg etter fødsel, da hun var liten, og måtte sjekkes med en gang. Men far fikk se henne noen timer senere, da hun var lagt i kuvøsen. I vårt tilfelle måtte faktisk hun flyttes til meg i starten grunnet sykdom, men jeg fikk se henne. De la henne på brystet mitt noen minutter hver dag Hun var veldig sterk, og viljestyrt fra dag 1. Dog var hun slapp, og måtte lysbehandles for gulsott, og sondemates de første 3 ukene. Jeg fryktet det verste før snittet ble tatt... Jeg var langt på vei sånn sett; men krampene mine kunne føre til dårlig oksygen hos henne og så lenge jeg lå på intensiven så sjekket de ikke henne... Jeg var helt sikker på at hun ikke pustet da hun kom ut. Så frykten kjente jeg på. Hun fikk ligge Kenguru på samboer 2 dager etter fødsel, og dagene hun ikke lå i lys ble det nye tid på brystkassa

Jeg må innrømme at jeg var sjokkert over den lille kroppen. Jeg tenkte at 1600gram var mye større. Første gangen jeg husker at jeg så henne skikkelig og holdt henne selv, var hun 1400gram, en liten fuglunge. I starten var alt litt skummelt. Det var vanskelig å ta på, stelle. Ikke fordi hun var liten sånn sett, men fordi det er så sårbart. Man vet ikke helt hva man skal gjøre. Dog tar det ikke mange dagene før rutinene er inne på sykehuset, og meste stellet gjorde vi selv etter noen dager Jeg gråt mye, for det var uvirkelig, og hormoner og masse følelser. Og tøft. Skal ikke legge skjul på det. Samtidig ser man og hvor utrolig mye de små klarer. Og hvor vanvittig raskt utviklingen skjer. En dag tok ikke mi puppen, men dro ut sonden og dagen etter ammet hun som om hun ikke skulle gjort annet før. Fantastisk, rørende og sårbart på en gang [emoji173]

Jeg håper du får ruge noen uker til. Hver dag med modning er gull verd. Dog leit du skal måtte gå gjennom dette, forstår det kan være en påkjenning. Blir du liggende nå, løpet ut? Slik at de kan ha kontroll på det?

 

[Lillafrosk]

Her ble det fødsel 35+4 forrige gang, med en baby som var helt frisk og uten noe startvansker.. Passelig stor var hun også.
Så, her var det egentlig nesten helt som en vanlig terminfødsel (antar jeg), rent bortsett fra at vi var på sykehuset lengre enn normalen.

 

[endelig_vår_tur]

Hei. Skjønner at alt er skummelt nå. Men som jeg ble fortalt på nfi så er det flere ganger de ser premature rier og svak åpning og klarer stanse det og noen har til og med gått til termin.

De har blitt så flinke med premature så du er i trygge hender.

Jeg hadde vannavgang 31+0, fikk lungemodningssprøyter og strengt sengeleie. Fikk lov til toalett, men det var alt.
31+3 får jeg rier, men de klarte å roe dem ned med adalat ( blodtrykksenkende tablett som hjelper på glatt muskulatur). Hadde mye kynnere, men ellers fredelig frem til uke 33+0. Fikk på nytt rier, fostervann fikk grønnlig skjær, de fulgte tett med. Jenta vår lå i seteleie og var derfor beskjed at før uke 34 blir det ks.
34+1 fortsatt rier hver 2,5,min som varte 1 min. Hadde crp på 76 så ble hastesnitt med spinalbedøvelse. Fikk ikke ha henne på brystet da hun satt fast i magen og var litt medtatt. Hun gråt ikke da hun kom og ble rushet ut til nyfødt teamet. Mannen min fikk være med hele veien og filmet for meg. Etter 5min var hun fin og stabil. Fikk cpap første døgnet og sonde i nesa.
Jeg ble liggende 11timer før jeg fikk se henne. Dette pga infeksjon, crp skøyt i været til 309, lavt bt, høy puls. Men når jeg endelig ble trillet til henne fikk jeg holde henne, og tross å være liten var hun perfekt. 46cm lang og 2360g.

Hadde en del smerter, men mye skyldtes betennelse i fosterhinnen, og de måtte kutte større åpning ettersom hun satt fast. Men ikke skremmende

 

[B4by]

Tusen takk til alle som delte sine historier! Jeg har lest alle og det er flott å høre andres opplevelser. Jeg endte opp med å føde på Ahus på fredag, min lille datter var 29 uker (28+0) og veide 850g. Og veldig frisk! Rakk å få 3 lungemodningssprøyter, som helt sikkert gjorde stor forskjell. Det ble hastekeisersnitt klokken 6 på morgenen. Nå er hun 4 dager og det går veldig bra, hun er helt stabil og uten infeksjoner. Har gått ned til 740g, men fikk vite at dette var normalt. Hun har fått litt UV-lys, men slapp å ha kateter i navelen og veneflon i hånden. Er på CPAP, men "trenger det egentlig ikke". De ville allikevel beholde den for sikkerhets skyld. Jeg har vondt etter keisersnittet, godt å lese deres erfaringer med keisersnitt over her!

 

[B4by]

Jeg ble innlagt første gang med premature rier i uke 29 som påvirket livmorhalsen såpass mye at den var helt avflatet. Fikk lungemodningssprøyter, blodtrykkssenkende piller og riehemmende drypp. Lå der i litt over en uke. Fikk dra hjem.. noen dager etter var det innleggelse igjen med samme runden. Og enda en gang.. Endte med å bli igangsatt i uke 36 gitt. En venninne ble innlagt hele 6 ganger og gikk fra uke 29 til uke 34 med 2-3cm åpning før hun fødte krysser fingrene for at ting går på skinner og at lille holder seg i magen så lenge det lar seg gjøre. Vi fikk en veldig tøff start med vår gutt som ble født i uke 36, mens venninnen min som fødte i uke 34 ikke hadde noe noen som helst utfordringer. Det er ganske individuelt hvordan tiden utenfor magen blir for de små <3 krysser alt som krysses kan for dere. Ligger h*n over eller under på vekstestimeringen? Den er jo ikke noe eksakt vitenskap, men gir en pekepinn i hvert fall

Jeg har noe som heter hjerteformet livmor, som gir litt mindre barn, så hun har ligget ca. 20% under på vekst hele veien.

 

[endelig_vår_tur]

Tusen takk til alle som delte sine historier! Jeg har lest alle og det er flott å høre andres opplevelser. Jeg endte opp med å føde på Ahus på fredag, min lille datter var 29 uker (28+0) og veide 850g. Og veldig frisk! Rakk å få 3 lungemodningssprøyter, som helt sikkert gjorde stor forskjell. Det ble hastekeisersnitt klokken 6 på morgenen. Nå er hun 4 dager og det går veldig bra, hun er helt stabil og uten infeksjoner. Har gått ned til 740g, men fikk vite at dette var normalt. Hun har fått litt UV-lys, men slapp å ha kateter i navelen og veneflon i hånden. Er på CPAP, men "trenger det egentlig ikke". De ville allikevel beholde den for sikkerhets skyld. Jeg har vondt etter keisersnittet, godt å lese deres erfaringer med keisersnitt over her!

Gratulerer med jenta. Godt å høre at det har gått så bra. Nyt tiden framover.

 

[AstroNautet]

Tusen takk til alle som delte sine historier! Jeg har lest alle og det er flott å høre andres opplevelser. Jeg endte opp med å føde på Ahus på fredag, min lille datter var 29 uker (28+0) og veide 850g. Og veldig frisk! Rakk å få 3 lungemodningssprøyter, som helt sikkert gjorde stor forskjell. Det ble hastekeisersnitt klokken 6 på morgenen. Nå er hun 4 dager og det går veldig bra, hun er helt stabil og uten infeksjoner. Har gått ned til 740g, men fikk vite at dette var normalt. Hun har fått litt UV-lys, men slapp å ha kateter i navelen og veneflon i hånden. Er på CPAP, men "trenger det egentlig ikke". De ville allikevel beholde den for sikkerhets skyld. Jeg har vondt etter keisersnittet, godt å lese deres erfaringer med keisersnitt over her!

Wow, hun høres ut som en utrolig imponerende og kjempesterk liten superhelt [emoji173] Veldig bra å høre at hun slipper veneflon og navlesonde! Jeg krysser fingrene for at dette fortsetter å gå strålende! Gratulerer så mye som mamma!!

 

[SingerAlite]

Tusen takk til alle som delte sine historier! Jeg har lest alle og det er flott å høre andres opplevelser. Jeg endte opp med å føde på Ahus på fredag, min lille datter var 29 uker (28+0) og veide 850g. Og veldig frisk! Rakk å få 3 lungemodningssprøyter, som helt sikkert gjorde stor forskjell. Det ble hastekeisersnitt klokken 6 på morgenen. Nå er hun 4 dager og det går veldig bra, hun er helt stabil og uten infeksjoner. Har gått ned til 740g, men fikk vite at dette var normalt. Hun har fått litt UV-lys, men slapp å ha kateter i navelen og veneflon i hånden. Er på CPAP, men "trenger det egentlig ikke". De ville allikevel beholde den for sikkerhets skyld. Jeg har vondt etter keisersnittet, godt å lese deres erfaringer med keisersnitt over her!

Gratulerer så mye!! <3

 

[Skrømt (Vimsa)]

Tusen takk til alle som delte sine historier! Jeg har lest alle og det er flott å høre andres opplevelser. Jeg endte opp med å føde på Ahus på fredag, min lille datter var 29 uker (28+0) og veide 850g. Og veldig frisk! Rakk å få 3 lungemodningssprøyter, som helt sikkert gjorde stor forskjell. Det ble hastekeisersnitt klokken 6 på morgenen. Nå er hun 4 dager og det går veldig bra, hun er helt stabil og uten infeksjoner. Har gått ned til 740g, men fikk vite at dette var normalt. Hun har fått litt UV-lys, men slapp å ha kateter i navelen og veneflon i hånden. Er på CPAP, men "trenger det egentlig ikke". De ville allikevel beholde den for sikkerhets skyld. Jeg har vondt etter keisersnittet, godt å lese deres erfaringer med keisersnitt over her!

Imponerende å høre hvor sterk hun er [emoji171] Også C-pap er jo veldig bra [emoji171] Lille tøffe krigeren [emoji171]

 

[RonjaR]

Tusen takk til alle som delte sine historier! Jeg har lest alle og det er flott å høre andres opplevelser. Jeg endte opp med å føde på Ahus på fredag, min lille datter var 29 uker (28+0) og veide 850g. Og veldig frisk! Rakk å få 3 lungemodningssprøyter, som helt sikkert gjorde stor forskjell. Det ble hastekeisersnitt klokken 6 på morgenen. Nå er hun 4 dager og det går veldig bra, hun er helt stabil og uten infeksjoner. Har gått ned til 740g, men fikk vite at dette var normalt. Hun har fått litt UV-lys, men slapp å ha kateter i navelen og veneflon i hånden. Er på CPAP, men "trenger det egentlig ikke". De ville allikevel beholde den for sikkerhets skyld. Jeg har vondt etter keisersnittet, godt å lese deres erfaringer med keisersnitt over her!

Gratulerer så mye med den lille jenta[emoji1]