Hvordan fortalte du sjefen at du er gravid?

M

Moderator Amalie

Guest
Eller har du kanskje ikke fortalt det ennå?

Dersom du har fortalt det til sjefen - hva sa h*n? :)
 
Jeg sa bare "har du tid litt?". Lukket døren og satte meg ned og sa "Tja, hvordan skal jeg fortelle dette!?!". Da svarte hun med spørsmålet "Er du gravid?". Så det ble ikke så vanskelig [emoji4] Det tok litt tid før hun sa gratulerer, for satte nok igang mange tanker mht neste barnehageår og vikar (jobber i barnehage).
 
Blir vel jeg sier det med en sykmelding [emoji85][emoji85][emoji23]
 
Jeg skulle forlenge arbeidsperioden min... evig vikar ser det ut til.
Hun satt og ordnet med kontrakten min for 6 mnd fram i tid.
Jeg bare... eh.. jeg må fortelle noe. Jeg er visst gravid... hun satt i å gapskratte... det var visst tragikomisk siden hun satt med kontrakt etc... men synes nå ikke helt det var en ok oppførsel. Ikke fått noe gratulerer enda... eller av noen av de andre kollegaene mine. Jobber på legekontor, så det å bli syk, borte fra jobb, være hjemme med sykt barn eller det å være gravid... er ikke positivt, for da blir kontoret så klart sårbar.... så jeg kan ikke si at jeg har den kjempe lykken over å være gravid enda.
 
Vi var på jobbmesse,å på kvelden så sto vi alle i baren. Sjefen spurte om jeg ikke skulle ha noe å drikke,og jeg svarte "Jeg kan nok ikke drikke på noen måneder fremover."
Da så han spørrende ut og lagde stor mage med hendene,og jeg nikket bekreftende:) Han fikk et litt bekymret ansikt etterpå da,tror han ble stressa:p Men han har gratulert,og spør innimellom hvordan det går osv,så føler ikke det ble noe negativt:)
 
Jeg kom med en sykmelding, sa jeg var gravid og hadde fått bekkenløsning. Hun sa hun hadde forventet at jeg ble det igjen, men fikk ikke noe gratulerer. Bekkenløsninga var hu sikker på at var en overbelastning av flyttinga jeg holdt på med, men etter 2 fysiotimer hos BHT fikk hun beskjed om at det var bekkenløsning. Hun ble nok litt mere stressa da, hun begynner å bli ganske sårbar før jul (frisør) så hun stresser en del.
Får aldri spørsmål om hvordan det går, bare om jeg snart skal fortelle resten på jobb det...
 
Jeg spurte sjefen om han hadde tid til å prate litt. Så gikk vi inn på kontoret hans, og jeg sa rett ut at jeg var gravid. Han ble så letta, for han var redd jeg skulle si at jeg skulle slutte :p så han sa at det ikke var noe problem og gratulerte meg :happy:
 
Min sjef visste at vi drev på med ivf, og sa plutselig en dag "jeg synes du virker gladere" og da svarte jeg at jeg endelig kunne være glad igjen :) Da fikk jeg en god klem og gratulasjon!
 
Jeg sa at jeg hadde gode eller dårlige nyheter, alt ettersom (Vi mangler folk hele tiden), men han ble bare glad da, og gratulerte :)
 
Fikk han endelig på tomannshånd noen dager etter jeg hadde bestemt meg for å si det. Og da ble det rett ut, "har et lite prosjekt på gang... vi skal bli flere hjemme hos meg til høsten" Han vet at jeg mistet i fjor og sikkert at vi har prøvd etter det.. han gratulerte og er glad på mine vegne, spør ofte hvordan formen er, men innrømmet at han hadde blandede følelser, og det får jeg bare ta som et kompliment! Men vi er litt spente på vikarløsningen pga sårbar liten arbeidsplass og ymse rekruttering :)
 
Eg berre ga han sjukmeldinga i veke 8 og sa att eg kom til å være litt vekke då eg var so kvalm og att ja du kan no tenke deg grunnen til att eg er so kvalm [emoji4] var so kvalm og uvel att eg berre var med sjefen i 2 minutter før eg måtte gå.
 
Jeg gikk inn på kontoret og satte meg ned og begynte sånn omtrent med at jeg måtte fortelle noe. Og det kunne være både positivt og negativt. Og så måtte jeg jo bare hoppe i det. Heldigvis tok sjefa det bra og gratulerte meg og ga meg en klem og var helt med på de tilrettelegingene jeg trengte for oppfølging på sykehuset. Både her i hjemtraktene og på riksen. Jeg var bra nervøs siden jeg kun har en midlertidig kontrakt,men det var ikke noe problem. Og i kveld søkte jeg på fast jobb der så vi får se hva som skjer[emoji4]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp