Fikk en gutt som nå er 1 år gammel. Fikk beskjed om at jeg måtte vente til han var 2 år før vi kunne prøve på neste, ble nevnt når vi snakket om keisersnittet (men senere kastet inn av samme jordmor om at det var tungt med to tette) For min del vil det være lettere med to tette enn å ha de fordelt over flere år, spesielt pga lang vei til barnehage og skole. Og min sønn er født i november og blir derfor automatisk minst 1 klasse år mellom barna og nå nærmer det seg 2 klasse år. Jeg vil jo at barna skal vokse opp sammen, og når det blir så stort sprang mellom dem, blir det mindre å vokse opp sammen fordi spranget er så stort. Så nå starter jeg og stresse med tanke på at vi nå nærmer oss neste klasse kull. Brukte lang tid å bli gravid første gang. Og har slett ikke lyst å måtte vente så lenge med barn nummer 2. Jeg blir så stressa at jeg ikke får sove på nettene, jeg ligger bare å finregner på månedene, i håp om at jeg overser ting eller om det kan bidra noe å bli født for tidlig. Også spinner tankene rundt for hvordan de skal bli nærmere hverandre. Hadde første vært født tidlig på året ville ikke aldersforskjellen blitt like stor like fort å jeg hadde kanskje ikke stresset så mye som jeg gjør nå. Men jeg klarer ikke å roe ned tankene mine.