Hurra... endelig skjer det saker

Barnlosa

Andre møte med forumet
Eg har prøvd siden eg var 18år og bli gravid. Altså i 11år. Og han eg er sammen med nå, vi har prøvd i 4år. Som dere sikkert skjønner så har det vært uten hell.
Derfor bestemte vi oss for en måned siden at vi skulle prøve å be om hjelp. Det er hvertfall bedre å prøve det enn og bare gi opp. Så vi har bestemt oss for att her skal alt prøves.
Men ja; for 1 mnde siden så var eg hos legen og søkte. Og gjett hva; for 1 uke siden kom brevet fra sykehuset om innkalling til første møte.

Eg klarer ikke sitte stille. Det har ikke gått opp for meg enda. Og kanskje enda mindre for min kjære som er begynt å få kalde føtter. Men er det ikke slik med mannfolk da? Det er hvertfall det eg har hørt. At når dem begynner å innse at ting faktisk skjer så får dem kalde føtter. Og ja det er ett stort steg. Det er vi begge klar over.
Så vi får bare se hvordan det går.

Er det flere som er under behandling(om man skal kalle det det)?
 
Eg har prøvd siden eg var 18år og bli gravid. Altså i 11år. Og han eg er sammen med nå, vi har prøvd i 4år. Som dere sikkert skjønner så har det vært uten hell.
Derfor bestemte vi oss for en måned siden at vi skulle prøve å be om hjelp. Det er hvertfall bedre å prøve det enn og bare gi opp. Så vi har bestemt oss for att her skal alt prøves.
Men ja; for 1 mnde siden så var eg hos legen og søkte. Og gjett hva; for 1 uke siden kom brevet fra sykehuset om innkalling til første møte.

Eg klarer ikke sitte stille. Det har ikke gått opp for meg enda. Og kanskje enda mindre for min kjære som er begynt å få kalde føtter. Men er det ikke slik med mannfolk da? Det er hvertfall det eg har hørt. At når dem begynner å innse at ting faktisk skjer så får dem kalde føtter. Og ja det er ett stort steg. Det er vi begge klar over.
Så vi får bare se hvordan det går.

Er det flere som er under behandling(om man skal kalle det det)?


Har vært under behandling selv, men her var det jeg som fikk litt kalde føtter. Mannen var klar han. Det gikk fort over for meg da, satt i ca en time før første uttak.

Mitt råd er å bare hoppe i det for han. Det er ikke slik at siden dere skal i gang med ivf at dere blir gravide med en gang. Hos meg tok det 3 år og 9 forsøk. Ikke alle sliter så mye som vi har gjort. Men det kan ta litt tid.

Så er det jo greit å snakke sammen om det er noe dere gruer dere til på hver deres side. Det kan gjøre noe med forholdet deres, så det er viktig å ta godt vare på hverandre. Denne reisen kan bringe dere nærmere hverandre. Også kan man også være redd for alt det kan bringe av skuffelser , bivirkninger, tøffe valg, osv

Man lærer mens man går. Kos dere og lykke til
 
Har vært under behandling selv, men her var det jeg som fikk litt kalde føtter. Mannen var klar han. Det gikk fort over for meg da, satt i ca en time før første uttak.

Mitt råd er å bare hoppe i det for han. Det er ikke slik at siden dere skal i gang med ivf at dere blir gravide med en gang. Hos meg tok det 3 år og 9 forsøk. Ikke alle sliter så mye som vi har gjort. Men det kan ta litt tid.

Så er det jo greit å snakke sammen om det er noe dere gruer dere til på hver deres side. Det kan gjøre noe med forholdet deres, så det er viktig å ta godt vare på hverandre. Denne reisen kan bringe dere nærmere hverandre. Også kan man også være redd for alt det kan bringe av skuffelser , bivirkninger, tøffe valg, osv

Man lærer mens man går. Kos dere og lykke til

Takk for det. Problemet er bare at han er ikkje så flink til og snakke om ting. Han må leses. Han gir meg noen hint som eg må tolke, men eg har lært meg å tolke heldigvis. Hvertfall klarer eg det som regel.

Men det skal sies at han virkelig har blitt mer kjærlig etter at vi fikk brevet om timen. Han har alltid vært kjærlig, men nå på en helt annen måte. Nå skal han kose og klemme på meg før eg eller han drar ut døra alene. Det er koslig, men eg begynner jo å lure litt. Hvordan skal man tolke det? Men eg finner det vell ut etter hvert.

Men slik han sa det nå her en kveld. Han er redd for å miste. Men som eg sa til han; ja det er en risiko, men da prøver vi igjen.
Så nå virker det som han har roet seg.

Ser jo bare når vi søkte om det i begynnelsen. Så var han veldig skeptisk på hele greiene. Men eg fant fort ut at han gikk og tenkte på hvem sine sædceller eg kom til og bruke. Når eg fant ut av det så sa eg; eg vil bruke dine så langt det er mulig. Og da roet han seg.

Nå er det bare få dager igjen før vi drar. Og han virker veldig positiv.
 
Takk for det. Problemet er bare at han er ikkje så flink til og snakke om ting. Han må leses. Han gir meg noen hint som eg må tolke, men eg har lært meg å tolke heldigvis. Hvertfall klarer eg det som regel.

Men det skal sies at han virkelig har blitt mer kjærlig etter at vi fikk brevet om timen. Han har alltid vært kjærlig, men nå på en helt annen måte. Nå skal han kose og klemme på meg før eg eller han drar ut døra alene. Det er koslig, men eg begynner jo å lure litt. Hvordan skal man tolke det? Men eg finner det vell ut etter hvert.

Men slik han sa det nå her en kveld. Han er redd for å miste. Men som eg sa til han; ja det er en risiko, men da prøver vi igjen.
Så nå virker det som han har roet seg.

Ser jo bare når vi søkte om det i begynnelsen. Så var han veldig skeptisk på hele greiene. Men eg fant fort ut at han gikk og tenkte på hvem sine sædceller eg kom til og bruke. Når eg fant ut av det så sa eg; eg vil bruke dine så langt det er mulig. Og da roet han seg.

Nå er det bare få dager igjen før vi drar. Og han virker veldig positiv.


Ja, skjønner han godt. Det er jo en del av greia, risikoen for å miste. Jeg tenkte litt på det før mitt første forsøk, men det var som et slag i magen allikevel når det skjedde.

Uansett ivf eller ei er det jo en risiko for å miste ved graviditet.

Vi hadde ni forsøk bak oss da vi ble gravide. Ble gravid på det 9. Vi skjønte ikke helt hva som hadde skjedd da vi fikk beskjeden. Og når vi fikk beskjeden var vi sikker på at det ikke kom til å gå vår vei denne gangen også. Vi endte med å bli pessimister, og trodde ikke helt på det at vi ventet barn.

Tror ikke det gikk opp for oss før vi fikk han i hendene . Fortsatt den dag i dag må jeg klipe meg i armen for å innse at jeg ikke drømmer.


Så har ikke så mange andre velmenende råd om dette. Men selv om man har fått timer og forsamtale til ivf kan det å bli gravid ta tid. Det kan bli noen skuffelser på veien. Ta vare på hverandre, nyt, date gjør romantiske ting sammen. Nyt det dere har og plutselig er han/ hun der:)
 
Ja, skjønner han godt. Det er jo en del av greia, risikoen for å miste. Jeg tenkte litt på det før mitt første forsøk, men det var som et slag i magen allikevel når det skjedde.

Uansett ivf eller ei er det jo en risiko for å miste ved graviditet.

Vi hadde ni forsøk bak oss da vi ble gravide. Ble gravid på det 9. Vi skjønte ikke helt hva som hadde skjedd da vi fikk beskjeden. Og når vi fikk beskjeden var vi sikker på at det ikke kom til å gå vår vei denne gangen også. Vi endte med å bli pessimister, og trodde ikke helt på det at vi ventet barn.

Tror ikke det gikk opp for oss før vi fikk han i hendene . Fortsatt den dag i dag må jeg klipe meg i armen for å innse at jeg ikke drømmer.


Så har ikke så mange andre velmenende råd om dette. Men selv om man har fått timer og forsamtale til ivf kan det å bli gravid ta tid. Det kan bli noen skuffelser på veien. Ta vare på hverandre, nyt, date gjør romantiske ting sammen. Nyt det dere har og plutselig er han/ hun der:)

Klart eg forstår han også :) Men eg prøver å ikkje tenke slik - selv om eg innerst inne er klar over at det kan skje.

Og nei det skjer ikke over natta. Må rekne med noen timer på St. Olavs før den tid. Men vi er hvertfall i gang :)
 
Klart eg forstår han også :) Men eg prøver å ikkje tenke slik - selv om eg innerst inne er klar over at det kan skje.

Og nei det skjer ikke over natta. Må rekne med noen timer på St. Olavs før den tid. Men vi er hvertfall i gang :)


Så bra:) mente ikke å skru ned forventningene. Leser innimellom her på forum om de som skal i gang og får nærmest en følelse av at de allerede er nesten gravid. Da er det bankers liksom. Også sitter jeg her igjen og tenker at man bare har akkurat begynt på en ny vei som man ikke helt vet hvor lang er. For enkelte er den veldig kort, for andre er den svingete og ender i utlandet.det som er sikkert er man blir kjent med seg selv på en ny måte også med partneren.

Har hørt at st. Olav er av de bedre sykehusene i Norge på ivf. Det var vel der de fikk til det første ivf-barnet i Norge og suksessraten er fortsatt veldig bra.

Håper du ikke får en lang og kronglete vei som meg. :) jeg er i den situasjon at jeg tenker litt på om jeg sjal reise til utlandet og så satt inn nytt embryo. Til tross for egg på frys og baby i hånden er jeg usikker på om jeg tør å møte skuffelsene igjen.
 
Nå har vi vært på første behandling. Er det vondt å bli befruktet? Da tenker eg på i det dem tar ut eggene fra meg og når dem skal sette dem inn igjen?
 
Så bra med oppstart! Spennende :)

Jeg skal i gang med 4 IVF neste søndag. Spray og så sprøyter rundt 18/10. Håper på uttak starten av november ;)
 
Nå har vi vært på første behandling. Er det vondt å bli befruktet? Da tenker eg på i det dem tar ut eggene fra meg og når dem skal sette dem inn igjen?

Egguttak kan gjøre vondt, det er veldig individuelt. Men som regel får du tilstrekkelig smertestillende :) Innsett (sette tilbake) er ikke vondt.
 
Vi var der på torsdag. Og kommer nok til og være i gang allerede i November ;) Men dette av personlige problemer :( Men legen var fast bestemt på å komme raskt i gang.
 
Back
Topp