Eg har prøvd siden eg var 18år og bli gravid. Altså i 11år. Og han eg er sammen med nå, vi har prøvd i 4år. Som dere sikkert skjønner så har det vært uten hell.
Derfor bestemte vi oss for en måned siden at vi skulle prøve å be om hjelp. Det er hvertfall bedre å prøve det enn og bare gi opp. Så vi har bestemt oss for att her skal alt prøves.
Men ja; for 1 mnde siden så var eg hos legen og søkte. Og gjett hva; for 1 uke siden kom brevet fra sykehuset om innkalling til første møte.
Eg klarer ikke sitte stille. Det har ikke gått opp for meg enda. Og kanskje enda mindre for min kjære som er begynt å få kalde føtter. Men er det ikke slik med mannfolk da? Det er hvertfall det eg har hørt. At når dem begynner å innse at ting faktisk skjer så får dem kalde føtter. Og ja det er ett stort steg. Det er vi begge klar over.
Så vi får bare se hvordan det går.
Er det flere som er under behandling(om man skal kalle det det)?
Derfor bestemte vi oss for en måned siden at vi skulle prøve å be om hjelp. Det er hvertfall bedre å prøve det enn og bare gi opp. Så vi har bestemt oss for att her skal alt prøves.
Men ja; for 1 mnde siden så var eg hos legen og søkte. Og gjett hva; for 1 uke siden kom brevet fra sykehuset om innkalling til første møte.
Eg klarer ikke sitte stille. Det har ikke gått opp for meg enda. Og kanskje enda mindre for min kjære som er begynt å få kalde føtter. Men er det ikke slik med mannfolk da? Det er hvertfall det eg har hørt. At når dem begynner å innse at ting faktisk skjer så får dem kalde føtter. Og ja det er ett stort steg. Det er vi begge klar over.
Så vi får bare se hvordan det går.
Er det flere som er under behandling(om man skal kalle det det)?