Hormoner?

Kallenavn84

Andre møte med forumet
Jeg er helt ferst her, så håper ikke jeg skriver på feil sted eller noe sånn.. Trenger noen erfaringer og råd..
Jeg har en sønn på snart 4 år, elsket å gå gravid med han, lite plager i svangerskap, men en forferdelig fødsel med komplikasjoner, heldigvis gikk alt bra til slutt..
I to år har vi forsøkt å bli gravide igjen, jeg har for alt i verden ønsket et barn til, og stort sett det eneste jeg har tenkt på!
Så, for ca 5 uker siden fikk vi endelig positiv test, jeg var helt i ekstase og ville skrike det ut til hele verden med en gang...
Men så, etter et par uker med glede ble jeg plutselig utrolig trist å usikker, begynte å lure om vi gjør det rette, om vi egentlig vil ha et barn til, om jeg orker å bli så tung igjen, (skal sies at jeg har tidligere hatt en spiseforstyrrelse, så selv om jeg er omtrent frisk så sliter jeg med å takle vektøkning..)
Jeg vet at jeg må ta planlagt keisersnitt med denne babyen, og har hele tiden tenkt at det er greit, men nå har jeg plutselig fått helt skrekken for keisersnitt også.....
Og så kan jeg dagen etter være helt i ekstase over å være gravid...
Jeg er enda ikke 12 uker på vei, så har til og med vært innom tanken på å ikke beholde barnet, selv om dette er helt latterlig siden vi har forsøkt å bli gravide lenge.... Men har så irrasjoenelle tanker at jeg blir helt sprø.. Føler meg til tider deprimert. Og dette har vi jo ønsket lenge. Er bare så redd det ikke gir seg, og jeg blir gående sånn i 9 måneder...

Er det noen som har noen erfaringer???? Er det bare hormonene som spiller meg et puss????
 
Jeg har hørt om flere som sliter med rare tanker under graviditet, så det er nok veldig mye hormoner som spiller deg et puss [emoji173] ta kontakt med legen din og få deg time hos noen med slik erfaring (helsesøster, vpp, jordmor) hvis du synes det blir for mye. De bruker ikke ha så lange ventelister på samtaler såvidt jeg har forstått i det kommunale lavterskel-tilbudet. Og spesielt ikke hvis du har historikk med spiseforstyrrelser (utnytt systemet der du kan, for å få hjelp [emoji14])
Tror det kan være en ide å få sortert tankene dine ordentlig, og kanskje få ordentlig oppfølging gjennom graviditeten om du trenger det. Og det er selvfølgelig lov å føle seg litt usikker på ting, uansett hvor ønsket det er, man er aldri egentlig klar for noe som helst,(forberede seg så mye man vil kan gjør jo de fleste) man må bare ta det så godt man klarer. Sender deg en skikkelig styrke-klem og håper du får hjelp til å ordne litt opp i tankene rundt dette [emoji173]
 
Ifht til keisersnitt jeg hadde planlagt og det var ikke noe gøy i dagene i forkant etter det var bestemt men fytti så glad jeg var når alt var over og da sa jeg dette gjør jeg gjerne igjen. Selv om jeg to år etter tenker Hmm jeg vett nå ikke helt....
 
Tusen takk for svar! [emoji16] Jeg skal kontakte legen min i morgen, fortelle litt om hvordan jeg har det. Samtidig har jeg dager som alt er helt fantastisk og gleder meg over graviditeten... Så dette er helt skrudd [emoji45]

Takk for svar ifht keisersnitt. Jeg er vel egentlig ikke redd for smerter eller ubehag ved keisersnitt, av en eller annen grunn er jeg redd for at jeg skal få angst eller panikk når jeg ligger der... Men sannsynlighet for det er jo liten, for når jeg ligger der tenker jeg nok på bebisen vi snart skal få møte... Men nå skal det sies at jeg veldig ofte overtenker ting... Litt mye katastrofetanker innimellom [emoji13]

Men tusen takk for svar!
 
Back
Topp