Hjelp!

Mammatilgogutten

Andre møte med forumet
Jeg skrev et innlegg tidligere om meg og samboeren min som gikk i fra hverandre for to uker siden. Og for en uke siden kom min sønn hjem fra ferien med faren sin. Da han kom hjem kom d flyvende spørsmål om hvor samboeren min var og hvorfor han ikke var hjemme. Så jeg satte meg ned med han og forklarte at han hadde flyttet ut en stund og at vi ikke skulle være kjærester mer. Han ble fryktelig lei sei og var på bristepunktet til og gråte men merket han skjerpet seg veldig og sa det gikk fint.

Jeg har sakt til han at om han har noen vonde tanker som gjør han trist så kan han komme og snakke meg fordi d ikke er bra og holde alt inne.

Men denne uken har det ikke vært mye godt i hjemmet. Han er trist, fryktelig sint, kjefter, springer avgårde og vil ikke snakke. Og når jeg prøver så er det ting som at han ville ikke ha det pålegget han fikk i går og sånne type svar.

Eneste han har sakt om bruddet er at han følte det kom til og skje noe vondt når han kom hjem. Og at han ikke vil dette skaø skje. Jeg har prøvd og gi han svar på det jeg kan men han vil ikke høre.

For to dager siden skulle (eks)samboeren komme ut og snakke med han men avlyste når jeg spurte når han kom og dette knuste sønnen min. Og han sa ting som at -han liker meg ikke, han er ikke gla i meg, han vil jeg skal forsvinne- og jeg forklarte han i en lang samtale at det ikke var sånn mn fikk til svar at da hadde han komt hjem igjen og ikke forlatt meg.

Etter dette har det vært kaos. Masse grining, mye sinne og det har utartet seg til at ingen liker han og ingen er glad i han.
Dette er hjerteskjærende og jeg kjenner jeg trenger råd. Jeg er så sint på eksen som ikke kom. Kjenner jeg er sliten og lei for jeg sliter med alt selv.
Har tatt kontakt med familiesenteret men der har di stopp på nye inntak frem til august og familievernskontoret kunne ikke hjelpe for da måtte eks samboer være med og det vil han ikke(har ikke plikt siden det ikke er hans barn)

Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg ta kontakt med? Jeg vett sånne ting tar tid men dette er så vondt og se på.
 
Dette høres ut som en tøff sak. Jeg ville i allefall fått hjelp med at det er så hardt for gutten din. Hva med å kontakte helsestasjonen? Kanskje de kan sette dere i kontakt med noen, slik at sønnen din kan få noen å prate med?
 
Det er skremmende og se hvordan en person kan forandre seg og behandle noen som en har vært glad i. Ppt har jeg vært i kontakt med tidligere men der fikk jeg ikke noe tilbud om hjelp.
 
Det er skremmende og se hvordan en person kan forandre seg og behandle noen som en har vært glad i. Ppt har jeg vært i kontakt med tidligere men der fikk jeg ikke noe tilbud om hjelp.
Ja det forstår jeg. Det skulle ikke gått an. Hør om helsestasjonen kan kontakte bup, da kan gutten din i allefall få en fagperson å snakke med så ikke det blir enda tøffere for dere [emoji173]
 
Så leit å høre om din sønn og deg.

Jeg tenker det er viktig du får skaffet deg veiledning og profesjonell hjelp, kanskje du kunne ringt barnevernet og spurt anonymt om de hadde noen råd på generelt grunnlag etter at du forteller dem om din barns sterke følelser og få direkte veiledning også i hvordan du kan forholde deg i forhold til ham.

Jeg håper dere innimellom får pauser fra alt, der du kan si at kom min sønn må skal vi glemme alt det leite selv om dere begge har det vanskelig så kan dere snakke om det vanskelige sendere, men at dere begge fortjener det, gi han en varm klem, sette dere i sofaen og nyte pizza og iskrem mens dere ser på en god film gjerne uten å snakke så mye. Jeg håper du forstår tanken.

Får lyst til å gi dere begge en laaaaaang bjørneklem <3 <3 <3
 
Uff så forferdelig å høre :( jeg har selv stebarn og kunne virkelig aldri bare forlatt de sånn! Hadde mannen min og jeg gått fra hverandre så hadde jeg "krevd" å få ha ungene hans hvertfall noen dager fra hans uker :p hadde aldri i verden gitt slipp på de ungene.....
Hvordan han kan være stefar for så å bare stikke fra et barn sånn er for meg uforståelig. Hadde sendt han en melding og forklart det at når han har valgt å være en del av et barns liv i den forstand at han faktisk har vært en forelder for barnet, så er det traumatisk for et barn at han bare forsvinner sånn. Han får hvertfall ta 1 time ut av livet sitt for å sette seg ned å forklare at han er glad i sønnen din, men at han og mamma er nå venner og ikke kjærester. Og at sønnen din bør kunne få ringe han i ny og ned bare for en liten prat.
SKAMME SEG, for en idiot
 
Back
Topp