Hei

ORIGINAL: cerraliz

Først å fremst vil jeg gratulere med den nye spira deres

jeg fikk noe av den samme behandlinga du fikk da jeg mistet min spire
de sa til meg at barnet var 14-15 uker for så å legge meg inn å ned justere alderen til baby-en min til 12 uker for så å ta det som en vanlig abort
noe så jævlig har jeg ikke følt før
jeg var på samme sykehus da jeg ventet sønnen min men på en helt anna avdeling å fikk godt oppfølging av både lege og jordmor pga det som hadde hendt før
forstår veldig godt at du er skeptisk til å treffe på samme personer igjen
men du kan forhånds ressavere deg mot leger og jordmødre som du har hatt dårlig ærfaring med
vet ikke om dette kan hjelpe
det er jo samme sted likevel og påkjenninga kan likevel bli stor

håper dere finner utav det å at dette svangerskapet blir en lykkelig stund med en lykkelig "avsluttning"

klemz

 
tusen takk [:)]
 
hodet mitt er så fullt for tiden..
var omtrent så her langt på vei sist gang jeg mista. blir gæærn om jeg skal vente helt til 29. mars og ultralyden for å klare å slappe av med dette [:(][:(]
 
Sukk..
Denne tråden er igrunn den eneste jeg føler jeg kan sutre skikkelig på, så jeg fortsetter.
Jeg blir idiot av å gå å fundere på om den lille i magen min er frisk eller ikke. Må sysselsette meg selv til en hver tid, for med en gang jeg blir sittende litt og gjør ikke noe, så begynner tankene å kverne oppi hodet mitt.
Hvorfor har jeg på følelsen at det kommer til å gå galt en gang til? Er brystene mine blitt lettere?, Hvorfor kjenner jeg ikke mer liv enn jeg gjør?, Hvorfor klarer jeg ikke å glede meg, men bare bekymre meg? Jeg fatter det ikke! I begynnelsen var det zero bekymringer i forhold til dette. Og det verste er at jeg TØR ikke gå til legen, tør ikke be om ul.. Vil ikke ha en bekreftelse om det skulle gått galt enda en gang. Vil ikke vite. Kan bare be om at jeg snart begynner å kjenne den lille tydlig, og at jeg får følelsen av at det kommer til å gå bra. Det MÅ gå bra, for jeg greier ikke noe annet..
 
Det er godt du kan få ut tankene dine på et slikt forum som dette, bare fortsett med det du.[;)]
men så vondt det må være å gå slik å bekymre seg.[:(] kan du ikke be noen ringe for deg?
hvis noe er galt, tror du ikke kroppen din ville reagert med blødning eller smerter? Jeg tenker bare at hvis du ikke har det så må man jo tenke at alt er bra, vet det er lett å si, men[&:] 
Har du fått noen forklaring på hvorfor morkaken sviktet?kan jo hjelpe å vite hvorfor det skjer, slik at de kan forhindre at det skjer igjen...
prøver bare trøste egentlig, men vet ikke helt hva jeg skal skrive heller.....
 
Jeg håper du klarer slappe av og nyte svangerskapet etterhvert.
klem fra meg
 
 
 
ORIGINAL: go* mamma*n

Det er godt du kan få ut tankene dine på et slikt forum som dette, bare fortsett med det du.[;)]
men så vondt det må være å gå slik å bekymre seg.[:(] kan du ikke be noen ringe for deg?
hvis noe er galt, tror du ikke kroppen din ville reagert med blødning eller smerter? Jeg tenker bare at hvis du ikke har det så må man jo tenke at alt er bra, vet det er lett å si, men[&:] 
Har du fått noen forklaring på hvorfor morkaken sviktet?kan jo hjelpe å vite hvorfor det skjer, slik at de kan forhindre at det skjer igjen...
prøver bare trøste egentlig, men vet ikke helt hva jeg skal skrive heller.....

Jeg håper du klarer slappe av og nyte svangerskapet etterhvert.
klem fra meg



Takk[:)]
Det går litt bedre med meg nå, ettersom jeg har begynt å kjenne tydelige spark fra den lille nå [:)]. Det som gjorde meg så ute av meg, var nettopp det at jeg aldri kjente noe ubehag, ei hadde jeg blødninger eller noe, og den lille hadde vært død i uker, uten at kroppen min hadde sagt ifra til meg om det.
Men som sagt, er ved mye bedre mot nå enn for even en uke siden [:)]
Men guu det er godt å ha dette forumet når det flyter over i hodet altså![:)]
 
 
ORIGINAL: ~ savannah ~

Hei! Ble ganske beveget av denne historien... AT det går an...
Reagerte spesielt på dette utsagnet fra sykepleieren; "Og siden fortalte hun meg at det sikkert var skjebnen som spilte inn siden jeg likevel hadde vurdert å abortere(vi vurderte en kort periode provosert abort, men gikk fort bort fra dette)"
Jobber i helsevesenet selv, og dette var da alvor.. [:(][:@]

Gratulerer med ny spire da! Sikkert godt å fokusere på noe annet nå, noe positivt!
Har du vært på UL?

 
var på ul i uke 13 [:)], og da så alt fint ut.
legen jeg var og prata med et par md etter at vi hadde mista (her i sverige), mente at det hadde vært her dette hadde skjedd (var i Norge), og jeg hadde rapportert det hadde legen som jeg hadde problemer med definitivt blitt suspendert. Mulig det hadde fått konsekvenser av noe slag for den innrapporterte legen om jeg hadde klagd henne inn i Norge også, men jeg bare klarte ikke gå gjennom det for så lite gain. Vet av folk som har klagd på "verre" ting enn det jeg opplevde, uten å fått mer igjen for det enn et brev som sier at klagen er registrert. Men faen.. er for jævlig at det skal være sånn igrunnen.
 
Argh... jeg blir så utrolig sliten av å gå rundt i denne gråsonen [:o]
Har en stemme på ene skuldra som kommer med tommelen opp og sier at dette skal gå bra, men for ofte kommer den andre, og mye høyere stemmen inn og sier at det går til h**vete igjen, at det jeg kjenner som jeg vet er liv fra den lille, bare er innbilte fantomspark, og at jeg kommer til å få samme beskjed på ul denne gangen som jeg fikk på ul'en den 4. juni i fjor.
Hvorfor kan jeg ikke bare glede meg?
 
Nå er det bare 4 dager igjen til UL, og jeg gruuuer meg skikkelig. Kan ikke slippe tanken på at det kan være noe galt, enda jeg kjenner godt med liv, og ingenting tilsier at noe skulle ha gått galt [:o].
Får håpe at den svarte følelsen som tynger meg ned og gjør at jeg ikke klarer å glede meg til august forsvinner på tirsdag [:)]. At alt står bra til, og jeg endelig kan begynne å glede meg. Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid igjen, har ikke tanken på at det kan gå galt sluppet tak i meg, og jeg har ikke gitt meg selv sjansen til å stoppe opp og ha den fantastiske følelsen det å være gravid ga meg forrige svangerskap
 
ORIGINAL: Julita

Nå er det bare 4 dager igjen til UL, og jeg gruuuer meg skikkelig. Kan ikke slippe tanken på at det kan være noe galt, enda jeg kjenner godt med liv, og ingenting tilsier at noe skulle ha gått galt [:o].
Får håpe at den svarte følelsen som tynger meg ned og gjør at jeg ikke klarer å glede meg til august forsvinner på tirsdag [:)]. At alt står bra til, og jeg endelig kan begynne å glede meg. Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid igjen, har ikke tanken på at det kan gå galt sluppet tak i meg, og jeg har ikke gitt meg selv sjansen til å stoppe opp og ha den fantastiske følelsen det å være gravid ga meg forrige svangerskap



Hei...

Uff, skjønner deg så utrolig godt. Har blitt gravid igjen selv etter og ha mista i november, og har hele tida bare tenkt på at det vil gå galt. Klarer ikke tenke anderledes jeg eller. Selv om alt har sett bra ut til nå, hørt hjertelyd 3 ganger. Men, i dag skal jeg på 1. ultralyd, bare gruer meg, klarer ikke glede meg, er så redd de skal finne no galt. Har nesten ikke sovi i natt.

Men, du får har masse lykke til på ultralyden på tirsdag, håper virkelig de finner ut at alt er bra, er jo veldig bra at du kjennner masse liv da, og at alt ser bra ut. Da går det sikkert bra. Masse lykke til.

Masse klemmer fra meg
 
ORIGINAL: HEBA

ORIGINAL: Julita

Nå er det bare 4 dager igjen til UL, og jeg gruuuer meg skikkelig. Kan ikke slippe tanken på at det kan være noe galt, enda jeg kjenner godt med liv, og ingenting tilsier at noe skulle ha gått galt [:o].
Får håpe at den svarte følelsen som tynger meg ned og gjør at jeg ikke klarer å glede meg til august forsvinner på tirsdag [:)]. At alt står bra til, og jeg endelig kan begynne å glede meg. Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid igjen, har ikke tanken på at det kan gå galt sluppet tak i meg, og jeg har ikke gitt meg selv sjansen til å stoppe opp og ha den fantastiske følelsen det å være gravid ga meg forrige svangerskap



Hei...

Uff, skjønner deg så utrolig godt. Har blitt gravid igjen selv etter og ha mista i november, og har hele tida bare tenkt på at det vil gå galt. Klarer ikke tenke anderledes jeg eller. Selv om alt har sett bra ut til nå, hørt hjertelyd 3 ganger. Men, i dag skal jeg på 1. ultralyd, bare gruer meg, klarer ikke glede meg, er så redd de skal finne no galt. Har nesten ikke sovi i natt.

Men, du får har masse lykke til på ultralyden på tirsdag, håper virkelig de finner ut at alt er bra, er jo veldig bra at du kjennner masse liv da, og at alt ser bra ut. Da går det sikkert bra. Masse lykke til.

Masse klemmer fra meg

 
Tusen takk [:)]
Masse lykke til på UL idag [:)]
 
ORIGINAL: Julita

ORIGINAL: HEBA

ORIGINAL: Julita

Nå er det bare 4 dager igjen til UL, og jeg gruuuer meg skikkelig. Kan ikke slippe tanken på at det kan være noe galt, enda jeg kjenner godt med liv, og ingenting tilsier at noe skulle ha gått galt [:o].
Får håpe at den svarte følelsen som tynger meg ned og gjør at jeg ikke klarer å glede meg til august forsvinner på tirsdag [:)]. At alt står bra til, og jeg endelig kan begynne å glede meg. Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid igjen, har ikke tanken på at det kan gå galt sluppet tak i meg, og jeg har ikke gitt meg selv sjansen til å stoppe opp og ha den fantastiske følelsen det å være gravid ga meg forrige svangerskap



Hei...

Uff, skjønner deg så utrolig godt. Har blitt gravid igjen selv etter og ha mista i november, og har hele tida bare tenkt på at det vil gå galt. Klarer ikke tenke anderledes jeg eller. Selv om alt har sett bra ut til nå, hørt hjertelyd 3 ganger. Men, i dag skal jeg på 1. ultralyd, bare gruer meg, klarer ikke glede meg, er så redd de skal finne no galt. Har nesten ikke sovi i natt.

Men, du får har masse lykke til på ultralyden på tirsdag, håper virkelig de finner ut at alt er bra, er jo veldig bra at du kjennner masse liv da, og at alt ser bra ut. Da går det sikkert bra. Masse lykke til.

Masse klemmer fra meg


Tusen takk [:)]
Masse lykke til på UL idag [:)]



Tusen takk for det.

Klem
 
I morgen (dag) er det UL for oss [:)]. Jeg gruer meg vilt til å gå opp til 7. etasje og sitte på samme sted å vente som jeg gjorde når jeg var på ul i juni i fjor [:o]
 
ORIGINAL: Julita

I morgen (dag) er det UL for oss [:)]. Jeg gruer meg vilt til å gå opp til 7. etasje og sitte på samme sted å vente som jeg gjorde når jeg var på ul i juni i fjor [:o]


Hei. Uff, skjønner deg så godt. Føler virkelig med deg, men det går nok fint nå, ettersom du har sett at alt står bra til før, og at du kjenner liv. Men, skjønner deg veldig godt, når jeg var på ultralyd selv på fredag, var jeg helt skjelven og fikk nesten ikke sagt no i løpet av utlralyden, bare lå og skalv. Men, alt var bra, og etterpå føltes det veldig betryggende, så nå tør jeg nesten glede meg litt over og være gravid, og til neste ultralyd. Håper virkelig du får høre det samme, og at alt går bra med den lille spiren...

Du får ha masse lykke til. Skal tenke på deg...

Masse klemmer til deg fra meg
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp