Gleder eller gruer du deg?

jeg kan si dere en ting jenter og det er at så fort barnet er ute etter hvor mange lange tmer dere måtte ligge så glemmer dere smerten med engang dere får deres nyfødte baby på magen....
jeg venter nummer to nå..faktisk ei lita jente og har en sønn fra før som er født i august 04
 
veeel er nå bare 26 uker på vei enda, men gruer meg gjør jeg ikke, vet jo ikke hvordan det er å føde siden det er mitt første barn!! i familien min sier de at det ikke er noe å grue seg til siden jeg er så ung (19 år) og alle i familien min har hatt drømmefødsler. moren min har født alle barna sine (4) på under 10 timer hver gang, så jeg får håpe jeg er like heldig som henne! men grue meg gjør jeg ikke!

stoooor klem fra meg!! [:)]
 
Ja det gjør jeg også. Fint at det blir snakket litt positivt om det å føde barn. Det er tross alt noe av det mest naturlige en kvinne gjør
 
Hei hei...
nå er de veldig spenende.. bare en uke igjen...
Jeg gleder meg utrolig mye. (selv om jeg liker å være gravid - alle smiler til meg og er snille[:)]

Mest beskymret for samboeren min - at han kan besvimme under fødselen[8D]
 
hei... eg er 32uker og 2dager på veg...[:D] k

kvir meg til og føde når eg ser alt vi må i gjennom... here gud[&:]
men de er ein ting eg lurer på når man revner der nede blir man viere da?

er veldi nervøs får de. pågrunn av sambueren min.[:o] går og tenker på de kvar dag[&o]
 
Hei på deg... har nå 6 dager til termin, har født en gutt før.
Må bare berolige deg om at alt blir nesten som før igjen, selvom du revner/ eller blir kuttet litt,
det gror så bra at ingen av dere mister nok "følelsen" etterpå...
Synes det har blitt bedre jeg da...

Lykke til i dine siste uker som gravid...
Nyt sommeren..

Klem fra meg

ORIGINAL: Anne Lise 20

hei... eg er 32uker og 2dager på veg...[:D] k

kvir meg til og føde når eg ser alt vi må i gjennom... here gud[&:]
men de er ein ting eg lurer på når man revner der nede blir man viere da?

er veldi nervøs får de. pågrunn av sambueren min.[:o] går og tenker på de kvar dag[&o]
 
Ang klipping. Har ikke født selv men er sykepleier og var på praksis på føden. En av fødselene jeg var med på måtte de klippe. Dette ble gjort for å hindre ytre revning. Jordmoren klippet på en pressrie og hun merket ingen ting. Når jordmoren klipper har hun helt kontroll, hvis man revner utvendig har man ikke kontroll på hvor det revner. De klipper derfor hvis det ser ut som om man holder på å revne. På denne måten unngår man skade på feks lukkemuskelen i endetarmen. Hun fikk bedøvelse sprøyte etterpå og jordmoren sydde sammen. Så ikke ut som om hun merket noe til det i det hele tatt. Når jordmoren sydde sammen hadde hun fått babyen på magen og tror ikke hun enset annet enn det lille søte miraklet.
 
Hei hei. Jeg tror det er sundt å grue seg litt jeg da. Men selvfølgelig gleder jeg meg til selve opplevelsen med å ligge der og holde min samboer i hånden, og at barnet blir lagt på magen! Kan nesten ikke vente.
Klem
 
Hei alle som venter! Jeg har ikke tenkt noe på fødselen før nå i det siste (er i uke 32), men tenker som så at det bare er noe jeg må gjennom. Litt rart, siden jeg egentlig hadde litt panikk i forhold til det å føde før jeg ble gravid.
 
To uker igjen til termin! Har egentlig ikke gruet med noe spesielt til fødselen i det hele tatt i løpet av svangerskapet, synes det virker mer skremmende (hvis man kan kalle det det) å bli forelder. Fødselen slipper man uansett ikke unna når den først er i gang, det som skaper litt uro hos meg er vel det å ikke vite når den kommer til å starte.
 
Jeg er bare 19uker og tenker masse på fødselen. Jeg gruer meg veldig. Har spurt meg selv mange ganger: Hva er det du egentlig gruer deg for? Du vet jo ikke åssen det er. Men det er vel smerten jeg er redd for. Man hører jo sjelden om fødsler som går så lett og greit?
Men hvorfor får de fleste kvinner mer enn et barn (de har jo opplevd fødslen før og gjør det en gang til).
 
Ja, ikke sant Hege23? Det fins de som føder både to og tre og fire ganger, så selv om det gjør vondt så må det være verdt det! [:D] Var på sykehuset i går inne på et føderom, synes ting plutselig ble fryktelig skummelt akkurat da, men kanskje mest fordi alt ble så virkelig? Har hele tida tenkt på fødselen som noe en skal ha overstått, har helt glemt at jeg faktisk må være der (høres ikke det helt teit ut???).
 
Ja, eg har også begynt å grue meg noko sinsykt til ødselen , nå er eg så nerme som eg aldri har vert før og kjenner det kribler i kroppen , vil men vil ikkje på ein måte [:D]
Har så lyst å få det overstått nå , men er så redd for smertene.. Er i dag 7 dager over tiden og blir vel snart satt i gong vist ikkje noke skjer snart..
 
tidligere har jeg alltid gruvd meg til fødselen......så mye at jeg har gått med diare en uke før nedkomst[&:]sist ble jeg innlagt en uke før termin, da jeg gruvde sånn og de andre hadde kommet før....det ente med å gå en uke over[:'(]....denne gangen gruer jeg ikke sååååå mye......tilig enda kansje, men det er litt betryggende at samboeren min er ambulansesjåfør....det blir nok ikke han som kjøre ambulansen....[:D]viss vi trenger en, men han kan jo sine saker om han kjører selv eller om det i verstefall skulle skje hjemme......(har født hjemme tdligere, da gutt nr. 2 hadde det litt travelt...[8D])så dette tror jeg går kjempefint når tiden er inne....åssså er han jo flink til å kjøre bil om det skulle bli litt hast på vinterstid....det har han jo gjort før[:)]
 
Jeg gruer meg ikke. Jeg har vel en spent forventning. Dette er min første graviditet, så jeg vet ikke hva jeg går til sånn sett. Men har snakket med venninner og lest fødselshistorier, og tenker som så at jeg kommer meg igjennom det på en eller annen måte. Vi skal på svangerskapskurs, og jeg har bestem meg for å ha en helt naturlig fødsel. Jeg ønsker å ta del i hele hendelsforløpet hvor jeg har kontroll, med pappa'n med meg hele tiden. Det tror jeg kommer til å gå iorden, da jeg skal føde på ABC-klinikken på Ullevål! Ble hoppende glad da jeg fikk brev om at jeg var 'godkjent'! [:D]
 
Må si jeg gruer meg litt. Hadde ingen god opplevelse sist, med samboer som dro tilbake på jobb, så jeg lå alene siste halvdelen. Også endte det hele med keisersnitt. Etter mange timer med rier.
Og jeg synes kanskje at de barnepleierne på sykehuset etterpå ikke var så veldig - hva skal jeg si - forståelsesfulle.. ? Hadde problemer med amminga, men det eneste de gjorde var å klype puppen inn i munnen på babyen, men det hjalp jo ingenting, for han fikk ikke tak. Jeg hadde hørt noe om slike silikon bryst-skjold som jeg tenkte jeg kunne prøve. Men alle barnepleierne var så negative til dem.. Ikke fikk jeg produsert nok melk, og ikke fikk babyen nok nærkontakt med mor og alt var galt. Etter 5 dager med slik mas, grein jeg meg hjem. Og der brukte jeg de bryst-skjoldene, for det meste bare på det ene brystet. Og etter noen måneder, ble sønnen min sterkere i munnen og klarte å suge uten skjoldet, uten at vi gikk glipp av hverken melk eller nærhet.. Og vi amma til han var 13 mnd!
Så det er ikke alltid de barnepleierne vet alt de heller!!! (Det var jammen godt å få ut!)

Men selv om jeg gruer meg til denne fødselen, føler jeg at jeg får riktig oppfølging, og da tror jeg egentlig at det skal gå bra jeg!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp