Frykt for å miste

LilleSpire3

Flørter med forumet
Jeg hadde en spontanabort sist jeg var gravid, kom til uke 7. Merker det sitter veldig i meg og jeg gruer meg til hver gang jeg skal på do, i frykt for at det kommer noe rødt på papiret..

Flere som har frykt for å miste og som kanskje har noen råd for å ikke overtenke?
 
Ja, vet akkurat hvordan du har det.. Jeg har hatt to SA på rappen nå, første i uke 8 og andre i uke 5. Kjenner jeg er redd for at det skal skje en tredje gang, men føler meg også nesten litt nummen. Tør ikke være glad for det som egentlig burde være en veldig fin tid nå, prøver bare å distansere meg fra det i frykt for at jeg skal gå helt i kjelleren om det skjer igjen:(

Krysser fingrene for alle oss som har gått gjennom eller går gjennom SA:Heartred
 
Kjenner meg veldig igjen.. jeg hadde ma i uke 6, men fant det ikke ut før i uke 10. Går nå rundt med en konstant frykt, samtidig som jeg prøver å ikke stresse:confused:

Bestilt meg privat tul, håper jeg får se hjerte slå og at dette kan roe meg litt..:Heartred
 
Jeg har aldri opplevd SA, men er like redd allikevel. Er 38 år og har brukt en år på å bli gravid. At det skulle gå galt nå hadde vært grusomt.
Jeg henger meg på rådene som kommer.
 
Har hatt to etter hverandre. En SA i uke 5+0 og oppdaget MA i uke 8+1. Kjenner igjen å være redd å miste. Bytter mellom aksept at man har ikke kontroll og får ta det som det kommer, til å finne meg selv gruble over om det blir ny MA eller SA.
Eneste rådet jeg har er at man stopper seg selv når man begynner å gruble, og lar være å google alt mulig. Øver på å rette fokus på annet og prøve å telle ned til TUL, glede seg til milepæler, og minne seg selv at statistisk er det større sjanse at man får levende barn enn motsatt.
 
Jeg kjenner meg også veldig igjen. Jeg har en datter på 18 måneder men jeg hadde også en SA nå i januar (8+0). Jeg kjenner jeg er veldig preget av det, og ar jeg ikke klarer å glede meg like mye som jeg gjorde tidligere. Frykten for å miste igjen sitter i kroppen og jeg føler at ukene går veelidig sakte! Men, som dere sier må man vel bare prøve å tenke positivt og se framover mot små milepæler! :Heartred
 
Jeg hadde en MA i uke 8+4 i februar. Har en god følelse denne gangen, men tillater meg ikke å tenke at det kommer en ny baby før vi har sett hjertet slå på TUL:Heartpink Har ikke fått time før uke 8+0, så det er en god stund til..
 
ja jeg har det . Jeg har fått tre barn også skulle vi hive oss på nr 4 . Så tok ut spiralen desember 22. ble gravid tidlig mars og ma april 8+2 ikke hjerteslag. Ble gravid i juni og var ok i uke 8 og uke 12 var det ikke hjerteslag , stoppet i uke . Ble gravid i oktober, kjemisk . Så mulig kjemisk i desember . I februar var jeg å sjekka og hadde masse egg og alt var fint , men de fant polypper i livmoren , det er visst derfor jeg har hatt spotting etter el og mistet . Så har siden februar stått på venteliste for å fjerne disse nå i mai . Så nå er jeg jo super nervøs . Det beste er at testene er mye kraftigere enn de andre gangene . Slik mine er ved 8DPO var mine ved 12-13DPO . Har hvert å målt blod i dag og skal tilbake mandag . Men klarer ikke glede meg .
 
ja jeg har det . Jeg har fått tre barn også skulle vi hive oss på nr 4 . Så tok ut spiralen desember 22. ble gravid tidlig mars og ma april 8+2 ikke hjerteslag. Ble gravid i juni og var ok i uke 8 og uke 12 var det ikke hjerteslag , stoppet i uke . Ble gravid i oktober, kjemisk . Så mulig kjemisk i desember . I februar var jeg å sjekka og hadde masse egg og alt var fint , men de fant polypper i livmoren , det er visst derfor jeg har hatt spotting etter el og mistet . Så har siden februar stått på venteliste for å fjerne disse nå i mai . Så nå er jeg jo super nervøs . Det beste er at testene er mye kraftigere enn de andre gangene . Slik mine er ved 8DPO var mine ved 12-13DPO . Har hvert å målt blod i dag og skal tilbake mandag . Men klarer ikke glede meg .
Det skjønner jeg godt, må være vanskelig når det skjer gjentatte ganger.. Krysser fingrene for oss alle sammen nå :Heartred
 
Har prøvd i 1,5 år å bli gravid nå, og hadde kjemisk i januar. Er utrolig redd for å miste og har på en måte en sånn negativ følelse til det hele fordi jeg tenker at det er bare så typisk at det ikke går veien nå heller. Og så er jeg dårlig på å fokusere på de positive tingene. For eksempel mtp symptomer så er jeg redd i dag fordi jeg føler at jeg er mindre kvalm enn det jeg var i går, men så glemmer jeg at jeg var så kvalm på jobb at jeg gikk hjem tidlig, og at jeg er så trøtt og at jeg har slitt med å holde meg våken siden kl 16. Jeg fikk fortsatt 2-3 i dag på digital og synes det var vanskelig å se stigning på de stripsene, men når jeg sammenligner på mk ser jeg jo tydelig stigning siden forrige uke og bare fra i går til i dag, og strekene er så sterke i dag at de er helt mørkelilla/svart selv om urinen er nesten helt blank av utvanning og jeg holdt meg 30 min.

Jeg synes kanskje det er veldig vanskelig å være positiv og glad fordi jeg er så redd for å få "falskt håp". Tror jeg kommer til å føle det sånn helt frem til jeg evt får se hjertebank på UL i uke 8.

Jeg prøver å trene da selv om jeg er trøtt og kvalm og merker at kvalmen forsvinner når jeg trener og at jeg blir i bedre humør. Synes rolig yoga er veldig fint nå.
 
Ganske nervøs her også. Stresser når jeg ikke har symptomer og stresser når jeg har symptomer, kan ikke vinne. Sønnen vår kom etter å ha mistet tre ganger, en av dem var en ganske kjip MA. Teller ned til ultralyd om fire uker, håper jeg får se hjerteslag og blir litt beroliget da.
 
Fant ut i går at jeg var gravid, vi bruker prevensjon og skulle ikke starte prøvingen før etter sommeren, men 4+5 i dag sannsynligvis. Et nokså stort sjokk da altså Men har fått en liten blødning i natt som har økt litt så jeg er livredd for å miste. Har ei på snart 9 år fra før, var like redd da og forventet vel ikke at det skulle gå bra før jeg var rundt 7 mnd på vei den gangen.
Er 37 år og vet klokka har begynt å jobbe mot meg men fant ikke kjærligheten på ny før i fjor ❤️
 
Skjønner deg veldig godt :Heartred . Jeg mistet i uke 7. Var veldig redd neste svangerskap, der gikk alt bra. For meg hjalp det med flere ultralyder. Hadde vel 2-3 stk før uke 12. Har hatt en bedre følelse denne gangen heldigvis, men har nå en frykt for at det skal være noe feil, at det er falsk alarm, BO eller lignende. Prøver også å minne meg på at det mest sannsynlig går bra, og at sannsynligvis sitter vi alle med hver vår lille i januar :Heartred
 
Jeg hadde en MA med tvillinger som endte med utskraping på julaften i fjor og da testen lyste mot meg positiv etter en liten mistanke fra meg selv på grunn av metallsmak i munnen og kramper, tok jeg det ikke så bra kan du si. Istedenfor å si til mannen at vi er gravide, sa jeg at vi skal gjennom en ny MA om noen uker, så optimistisk er jeg

Det eneste rådet jeg har til deg er å sette opp korte milepæler:
F.eks:
Første positive test
- 2 - 3 på digital
- 4+0
- 3+
- 5+0 (kommet forbi kjemiske stadiet)
- TUL
Osv…
 
Fikk litt brun utflod i går og igjen i dag. Så nå er jeg kjempenervøs. Det samme skjedde med datteren min også, så jeg vet jo at det ikke trenger å bety noe, men jeg liker det ikke!
 
Fikk litt brun utflod i går og igjen i dag. Så nå er jeg kjempenervøs. Det samme skjedde med datteren min også, så jeg vet jo at det ikke trenger å bety noe, men jeg liker det ikke!
Krysser fingrene for deg og håper at det ikke er noe galt. Har du fått time hos legen? Vet de kan ta en rask ultralyd på legekontoret ved blødninger. Det gjorde de ihvertfall med meg sist.
 
For en Berg og dal bane. Utfloden tok seg veldig opp og det kom en klump med koagulert blod i går.
Drømte om blod overalt, men da jeg våknet var det ingenting. Men har en smerte på venstre siden så ble overbevist om jeg hadde ektopisk.
Var til ultralyd i dag. Plommesekken er i livmoren. Livmorhalsen er lukket. Ingen tegn til blødning fra livmor. Men for tidlig til å se noe mer. Mest sannsynlig er jeg kortere på vei enn jeg tror.
Skal tilbake for å ta hcg-tester neste uke, men kunne ikke gjøre det i dag pga pinsen.

:nailbiting:

Ikke lett å være gravid!
 
Back
Topp