Frykt før ny graviditet

[GardsHulder]

Som tittelen sier er jeg redd før ny graviditet.

Mistet i MA i begynnelsen av juli. Jeg skulle vært 12 uker på vei, men fosteret ble målt til 9-10 uker.
Nå sitter jeg her 8 dpo og kjenner noen stikk i livmora som minnet meg uhyggelig mye om dagene rundt MAen. Det er sikkert helt normale stikkinger jeg kjenner, men jeg det vekket sånn genuin frykt for en ny graviditet. Jeg ønsker det så sterkt, men det er så skummelt!

Har mistet tre ganger totalt, to MA oppdaget rundt uke 12 hvorav en varte over 3-4 mnd. Og så har jeg opplevd en normal sa i uke 7.
Har heldigvis en frisk og perfekt sønn

Er det flere som føler/har følt det sånn? Hva gjorde/gjør dere?

 

[Prøver1990]

Kjenner meg veldig igjen! Hadde en MA i oktober i fjor og gravid på nytt. Føler jeg ikke har noen positive følelser rundt graviditet etter en sa og en ma. Gruer meg så til TUL. Man blir så sliten av å kjenne etter symptomer, se etter blødning osv mange sier det blir bedre etter hvert så håper på det

 

[Akimdai]

Kjenner meg også veldig igjen i frykten.
Og du har opplevd å miste så mange ganger å Skjønner godt du er redd, kropp og sinn husker.

Jeg er i uke 16 nå, og det er først de siste par ukene jeg kjenner litt på ekte glede over å være gravid. De første ukene var mye preget av frykt og nedstemthet rett og slett. Var redd i dpo-dagene, hadde en følelse av at det klaffet.
Da jeg testet positivt begynte jeg å gråte og tenke på hvordan jeg skulle komme gjennom nok et tap.

Sjekket for blod på papiret hvert toalettbesøk. Gruet meg så sinnsykt før ultralyder, var helt nervevrak. Men for min del var det ul som gjorde det levelig. Hadde en i uke 7,11 og 13. Etter den siste nå 13+4 kom roen litt og litt.

Tror rett og slett bare første trimester en noe man må holde ut. Å miste setter sine spor.
Men det jeg gjorde (og fortsatt gjør) var å sende masse kjærlighet til lille i magen, si at selv om jeg er redd og litt trist, så er lille ønsket og elsket allerede.

 

[GardsHulder]

Kjenner meg veldig igjen! Hadde en MA i oktober i fjor og gravid på nytt. Føler jeg ikke har noen positive følelser rundt graviditet etter en sa og en ma. Gruer meg så til TUL. Man blir så sliten av å kjenne etter symptomer, se etter blødning osv mange sier det blir bedre etter hvert så håper på det

Tusen takk for at du ville dele! Det er tøft å miste
Kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver, samtidig var jeg relativt avslappet sist graviditet. Hadde en god følelse helt til litt uti uke 8. Da ble jeg mer usikker pga noen murringer jeg ikke likte. Og så forsvant kvalmen som dugg for sola 11+3.
Det er så vanskelig å vite hva som er normalt og hva som ikke er det.

Det stemmer nok at det blir bedre etter hvert. Håper virkelig at du får det lettere etter TUL! Husker det hjalp voldsomt å se min lille 13+0.

 

[GardsHulder]

Kjenner meg også veldig igjen i frykten.
Og du har opplevd å miste så mange ganger å Skjønner godt du er redd, kropp og sinn husker.

Jeg er i uke 16 nå, og det er først de siste par ukene jeg kjenner litt på ekte glede over å være gravid. De første ukene var mye preget av frykt og nedstemthet rett og slett. Var redd i dpo-dagene, hadde en følelse av at det klaffet.
Da jeg testet positivt begynte jeg å gråte og tenke på hvordan jeg skulle komme gjennom nok et tap.

Sjekket for blod på papiret hvert toalettbesøk. Gruet meg så sinnsykt før ultralyder, var helt nervevrak. Men for min del var det ul som gjorde det levelig. Hadde en i uke 7,11 og 13. Etter den siste nå 13+4 kom roen litt og litt.

Tror rett og slett bare første trimester en noe man må holde ut. Å miste setter sine spor.
Men det jeg gjorde (og fortsatt gjør) var å sende masse kjærlighet til lille i magen, si at selv om jeg er redd og litt trist, så er lille ønsket og elsket allerede.

Åh, så vondt å lese at det første som dukket opp i hodet ditt ved positiv test var hvordan du skulle orke å miste. Det må ha vært knusende.
Men veldig kjekt at du føler deg litt mer beroliget nå og kan nyte graviditeten litt! Jeg håper resten av svangerskapet ditt blir avslappende og uten dramatikk av noe slag

Det har vært noen lange dpo dager her, men har ikke vært sånn redd som nå. Det ble med de to stikkene, men de kjentes så veldig ut som nå-går-det-ikke-bra-murringer. Vet jo at det ikke var det og at det uansett er for tidlig å "miste" på dette tidspunktet. Men fikk helt flashback til sist det gikk galt. Som om noen byttet lysbilde i hjernen min.

Så fint å lese om hvordan du har taklet det helvete, unnskyld utrykket, som første trimester er. Tror absolutt det er godt for både kropp og sjel, og ikke bare din
Og det er så sant! De små spirene våre er så ønsket, uansett hvor lenge de blir værende. Og måtte det såklart bli så lenge som mulig

 

[Sandwich]

Vi er henvist til gynekologisk poliklinikk her, etter tre SA tidligere i år (og en MA nå ved 12 uker, som døde ved 10+4).
Hvis jeg får mensen til ca normal tid nå så kommer vi til å vente med å aktivt prøve til vi har fått time der. Da får vi oppfølging og kanskje en bedre start, uten at det er noen garanti da. Men det var i alle fall veldig godt og betryggende for meg å høre at når vi er i systemet der, så er det feks stor sjans for at jeg blir sykmeldt mye i starten og at jeg får ekstra ultralyder. Jeg kommer også til å ha regelmessig time hos gynekologen på legesenteret, det koster bare 225,- og det er det verdt. Jeg gleder meg ikke til et eventuelt nytt første trimester, og kjenner at det å bli fulgt opp er viktig for meg. Jeg har ikke barn fra før, er straks 35 og blir i alle fall veldig lett gravid med samboeren min..

 

[GardsHulder]

Vi er henvist til gynekologisk poliklinikk her, etter tre SA tidligere i år (og en MA nå ved 12 uker, som døde ved 10+4).
Hvis jeg får mensen til ca normal tid nå så kommer vi til å vente med å aktivt prøve til vi har fått time der. Da får vi oppfølging og kanskje en bedre start, uten at det er noen garanti da. Men det var i alle fall veldig godt og betryggende for meg å høre at når vi er i systemet der, så er det feks stor sjans for at jeg blir sykmeldt mye i starten og at jeg får ekstra ultralyder. Jeg kommer også til å ha regelmessig time hos gynekologen på legesenteret, det koster bare 225,- og det er det verdt. Jeg gleder meg ikke til et eventuelt nytt første trimester, og kjenner at det å bli fulgt opp er viktig for meg. Jeg har ikke barn fra før, er straks 35 og blir i alle fall veldig lett gravid med samboeren min..

Huff så trist å høre at dere har mistet så mange ganger. Håper virkelig at neste holder hele veien til termin
Så bra dere får oppfølging! Blir så glad hver gang jeg hører at helsevesenet gjør det de skal. Som @Akimdai sier så hjelper det nok med ultralyder. De kan jo ikke garantere noe, men i det minste får man fulgt med litt.
Hva kommer til å skje hos gynekologen når du har time der?
Vi har begynt på utredning pga mange tap, og håper på noen ekstra ultralyder neste gang.

 

[Bid-jojo007]

Kjenner på det samme selv. Største ønske er å bli gravid, men er også redd. Ikke redd for å bli gravid, men redd for alle følelsene og fryktene som dukker opp. Og redd for å måtte miste igjen.
Men det som beroliger meg er at jeg har en god dialog med min gynekolog som sier jeg må ta kontakt med en gang jeg blir gravid, så vil jeg få første ultralydtime allerede ved uke 5/6, og da skal vi planlegge veien videre. Så det føles betryggende så får vi se hvordan det føles ut den dagen jeg blir gravid

 

[GardsHulder]

Kjenner på det samme selv. Største ønske er å bli gravid, men er også redd. Ikke redd for å bli gravid, men redd for alle følelsene og fryktene som dukker opp. Og redd for å måtte miste igjen.
Men det som beroliger meg er at jeg har en god dialog med min gynekolog som sier jeg må ta kontakt med en gang jeg blir gravid, så vil jeg få første ultralydtime allerede ved uke 5/6, og da skal vi planlegge veien videre. Så det føles betryggende så får vi se hvordan det føles ut den dagen jeg blir gravid

Jeg håper det første du tenker ved positiv test er "JIPPI"
Men huff, de grue tankene er ikke gode. Og som alle nevner; første trimester er ikke gøy. Det vil jo alltid være bekymringer i et svangerskap, men vi med tap er jo gjerne litt ekstra var på sånt.
Det er så godt å vite du skal få god oppfølging! Er jo sånn det skal være!
Håper jeg kan få ordnet noe sånt jeg og. Skal jo inn til legen min 19. denne mnd for en blodprøve og tenkte å spørre da.

Tusen takk, håper alt er bra med deg

 

[Bid-jojo007]

Jeg håper det første du tenker ved positiv test er "JIPPI"
Men huff, de grue tankene er ikke gode. Og som alle nevner; første trimester er ikke gøy. Det vil jo alltid være bekymringer i et svangerskap, men vi med tap er jo gjerne litt ekstra var på sånt.
Det er så godt å vite du skal få god oppfølging! Er jo sånn det skal være!
Håper jeg kan få ordnet noe sånt jeg og. Skal jo inn til legen min 19. denne mnd for en blodprøve og tenkte å spørre da.

Tusen takk, håper alt er bra med deg

Tror man får bare ta det litt som det kommer. Jeg håper virkelig spiren sitter snart for oss begge

 

[GardsHulder]

Tror man får bare ta det litt som det kommer. Jeg håper virkelig spiren sitter snart for oss begge

Ja, det er nok ikke mye annet å gjøre Vi har jo ingen kontroll sånn sett over et svangerskap.

 

[Spiire]

Mistet i MA i slutten av august i fjor. Skulle vært 9-10 uker, målt til 8+. Tok ganske lang tid før kroppen var tilbake i normal syklus, og både det eneste og det siste jeg ville var å bli gravid igjen. Gruet meg for om testen ville være positiv. Ble gravid igjen i januar, og hadde helt fra start en god følelse på at dette kom til å gå bra. Likevel var jeg veldig redd og hadde MANGE ultralyder frem til ca uke 16. Hvis jeg ikke husker feil ble det ca som dette: 6+5, 8+0, 9+3 (sykehuset), 10+3, 12+0, 12+3 (sykehuset), 16+0 + ordinær ultralyd etter dette. Jeg klarte nesten ikke senke skuldrene etter den i uke 16 en gang, men det ble litt bedre av å ta disse ultralydene. Så forstår veldig godt bekymringene!!

 

[GardsHulder]

Mistet i MA i slutten av august i fjor. Skulle vært 9-10 uker, målt til 8+. Tok ganske lang tid før kroppen var tilbake i normal syklus, og både det eneste og det siste jeg ville var å bli gravid igjen. Gruet meg for om testen ville være positiv. Ble gravid igjen i januar, og hadde helt fra start en god følelse på at dette kom til å gå bra. Likevel var jeg veldig redd og hadde MANGE ultralyder frem til ca uke 16. Hvis jeg ikke husker feil ble det ca som dette: 6+5, 8+0, 9+3 (sykehuset), 10+3, 12+0, 12+3 (sykehuset), 16+0 + ordinær ultralyd etter dette. Jeg klarte nesten ikke senke skuldrene etter den i uke 16 en gang, men det ble litt bedre av å ta disse ultralydene. Så forstår veldig godt bekymringene!!

Tusen takk for at du deler. Det er så tøft å finne ut at en bærer på vesle skatten selv om den ikke lever lenger
Så godt at hyppige ultralyder hjalp deg også. Selv om det ikke tok vekk bekymringene på langt nær, det skjønner jeg godt.

 

[Sandwich]

Huff så trist å høre at dere har mistet så mange ganger. Håper virkelig at neste holder hele veien til termin
Så bra dere får oppfølging! Blir så glad hver gang jeg hører at helsevesenet gjør det de skal. Som @Akimdai sier så hjelper det nok med ultralyder. De kan jo ikke garantere noe, men i det minste får man fulgt med litt.
Hva kommer til å skje hos gynekologen når du har time der?
Vi har begynt på utredning pga mange tap, og håper på noen ekstra ultralyder neste gang.

Mener du på klinikken eller gynekologen på legesenteret? På klinikken tar de en del tester både av meg og han, og så blir det utredet med innvendig ultralyd for å se om alt er som det skal med livmor osv. Så vil vel det de finner eller ikke finner bestemme hva slags hjelp vi får, jeg vet ikke noe mer detaljer enda - har jo ikke vært der enda .

Men på legesenteret tenker jeg at jeg bare kan gå og ha time regelmessig hos gynekologen for å se at det lever, rett og slett. Kommer ikke til å tåle å vente tre uker mellom osv.

 

[Spiire]

Tusen takk for at du deler. Det er så tøft å finne ut at en bærer på vesle skatten selv om den ikke lever lenger
Så godt at hyppige ultralyder hjalp deg også. Selv om det ikke tok vekk bekymringene på langt nær, det skjønner jeg godt.

Ja, om man har mulighet til å ta noen ekstra ultralyder (og føler at det hjelper selvsagt) anbefaler jeg det veldig. Legen min var grei og henviste meg (og sykehuset valgte å ta meg inn) til en ekstra tidlig ultralyd fordi jeg var så nervøs. Det er jeg veldig glad og takknemlig for!

 

[GardsHulder]

Mener du på klinikken eller gynekologen på legesenteret? På klinikken tar de en del tester både av meg og han, og så blir det utredet med innvendig ultralyd for å se om alt er som det skal med livmor osv. Så vil vel det de finner eller ikke finner bestemme hva slags hjelp vi får, jeg vet ikke noe mer detaljer enda - har jo ikke vært der enda .

Men på legesenteret tenker jeg at jeg bare kan gå og ha time regelmessig hos gynekologen for å se at det lever, rett og slett. Kommer ikke til å tåle å vente tre uker mellom osv.

Tusen takk! Var legesenteret jeg tenkte på, glemte å spesifisere det
Hørtes ut som et kjempebra opplegg dere har planlagt ihvertfall!
Håper sånn å kunne få noe sånn oppfølging jeg og