Hei alle sammen
Da føler jeg det er på tide å lage en liten dagbok her inne. Jeg tenker dette er en fin plass å få ut litt tanker og følelser i IVF-prosessen og veien til ønskebarnet. Liker også det fine og støttende miljøet her inne
Kan begynne med å fortelle litt om oss og vår bakgrunn
Jeg er 30 og mannen 32. Vi har vel egentlig aldri brukt prevensjon, men valgte å prøve aktivt i 2012.
Jeg fikk påvist PCOS i 2011, og skjønte da at det kunne bli litt vanskelig å bli gravid.
Årene gikk uten graviditet, og spørsmålene om hva/hvorfor/hvordan ble stadig flere.
I august 2015 ble henvisningen i det offentlige sendt. På grunn av den lange ventelisten valgte vi å starte prosessen i det private, på Klinikk Hausken i Bergen.
Undersøkelser av mannen viste vesentlig nedsatt spermkvalitet. Selv om det var nedslående, var det en forklaring på hvorfor jeg ikke ble gravid - og vi falt til ro med at det var noe med oss begge, og at vi nå skulle få hjelp på veien.
Januar 2016 startet første forsøk. Kort protokoll. 5 egg ble hentet ut, hvorav ett egg ble befruktet og satt inn. Endte dessverre med negativ graviditetstest.
Etter en pustepause startet vi andre forsøket i mai/juni. Kort protokoll denne gangen også. Ble 5 egg. Men morgenen etter egguthentingen fikk vi den knusende beskjeden om at befruktningen hadde stoppet opp, og det ble ikke innsett. Et slag midt i trynet!
Fikk tilbud om samtale med legen noen dager etter.
Han ville at jeg skulle prøve lang protokoll til neste forsøk, og frem til da har jeg blitt satt på P-piller i sommer, i tillegg til Prednisolon. Så får vi håpe at litt 'ro' gjorde godt for eggstokkene, før oppstart av Synarela og Gonal-f.
Dette blir mer og mer nervepirrende for hver gang. Og det setter dype spor for hver gang det ikke går
Men jeg håper det er dette som skal til for at vi skal få oppfylt babydrømmen. Jeg må ha troen!
Da føler jeg det er på tide å lage en liten dagbok her inne. Jeg tenker dette er en fin plass å få ut litt tanker og følelser i IVF-prosessen og veien til ønskebarnet. Liker også det fine og støttende miljøet her inne
Kan begynne med å fortelle litt om oss og vår bakgrunn
Jeg er 30 og mannen 32. Vi har vel egentlig aldri brukt prevensjon, men valgte å prøve aktivt i 2012.
Jeg fikk påvist PCOS i 2011, og skjønte da at det kunne bli litt vanskelig å bli gravid.
Årene gikk uten graviditet, og spørsmålene om hva/hvorfor/hvordan ble stadig flere.
I august 2015 ble henvisningen i det offentlige sendt. På grunn av den lange ventelisten valgte vi å starte prosessen i det private, på Klinikk Hausken i Bergen.
Undersøkelser av mannen viste vesentlig nedsatt spermkvalitet. Selv om det var nedslående, var det en forklaring på hvorfor jeg ikke ble gravid - og vi falt til ro med at det var noe med oss begge, og at vi nå skulle få hjelp på veien.
Januar 2016 startet første forsøk. Kort protokoll. 5 egg ble hentet ut, hvorav ett egg ble befruktet og satt inn. Endte dessverre med negativ graviditetstest.
Etter en pustepause startet vi andre forsøket i mai/juni. Kort protokoll denne gangen også. Ble 5 egg. Men morgenen etter egguthentingen fikk vi den knusende beskjeden om at befruktningen hadde stoppet opp, og det ble ikke innsett. Et slag midt i trynet!
Fikk tilbud om samtale med legen noen dager etter.
Han ville at jeg skulle prøve lang protokoll til neste forsøk, og frem til da har jeg blitt satt på P-piller i sommer, i tillegg til Prednisolon. Så får vi håpe at litt 'ro' gjorde godt for eggstokkene, før oppstart av Synarela og Gonal-f.
Dette blir mer og mer nervepirrende for hver gang. Og det setter dype spor for hver gang det ikke går
Men jeg håper det er dette som skal til for at vi skal få oppfylt babydrømmen. Jeg må ha troen!