Forvirrende følelser - 2. gangsgravid

[tussa137]

Føler behovet for å lufte noen tanker jeg har, etter at jeg fikk mistanken om at jeg er gravid igjen, bekreftet tidlig i dag tidlig. Jeg tror terminen blir bare et par dager etter min første fyller 2 år. Og det er her disse følelsene og tankene oppfører seg så rart. Vi har bare sånn halvveis prøvd å bli gravid én måned (dvs. droppet prevensjon, men ikke gått inn for å treffe nøyaktig eggløsningen osv.) og jeg bør jo bare være overlykkelig over at det klaffet på første forsøk. Men så har jeg en følelse av at dette går så raskt. Selv om det er nesten 16 mnd siden forrige ble født, så er det jo ikke sååå lenge siden? Det føles så overveldende å skulle gå gjennom et nytt svangerskap, fødsel og babytid allerede, bare. Og jeg vet jo at mange har mye kortere tid mellom ungene, det bare føles sånn for meg.. Samtidig er jeg både glad og stolt over å være gravid igjen, det er rart og mystisk å tenke på at det vokser en liten spire inni der, særlig siden jeg ikke foreløpig kjenner noen symptom. Og jeg var nok ikke helt forberedt på at det skulle skje, selv om jeg selvfølgelig er oppegående nok til å skjønne at det kunne skje.
Ææ, jeg blir litt sprø av dette! Hva tenker dere med barn fra før? Kanskje dere var litt mer forberedt og forhåpningsfulle enn meg? Er dere bare superhappy? I så fall kan dere kanskje si det også, så kanskje mine tanker blir litt mindre forvirrende også, etter hvert?

 

[tulips]

Jeg tenker du vil få det bedre med tanken etterhvert som tiden går Man blir tatt litt på senga.

Her vil det kun bli 12 mnd i mellom mine. Har en gutt på 4 mnd. Vi prøvde og det klaffet på første forsøk. Vi trodde ikke vi skulle være såå heldige. Vi ble kjempeglade og takknemlige! Men jeg sitter også med litt skyldfølelse eller hva jeg skal kalle det, over min lille gutt som kommer til å være så liten når mammaen hans plutselig vil bli opptatt med en annen baby.

Heldigvis er gutten min like mye avhengig av pappaen som i meg. Han har fått flaske hele veien og har ikke vært totalt avhenging av meg sånn sett. Så jeg og samboeren min har alltid stilt ganske likt med han Blandende følelser. Når babyen er ute vil alt føles helt rett

 

[rødkopp]

Blandede følelser her og! Jenta mi er akkurat blitt 17mnd og for tiden har vi en del utfordringer i forbindelse med barnehagestart så kjenner litt på tanken "hva har vi begitt oss ut på?" Jenta mi var og er i tillegg en litt urolig sjel med et godt utviklet temperament og dårlig sovehjerte så blir neste lik blir det heftig i hjemmet! Nei, nå ble det mye negativt her! Denne spiren er veldig ønsket og jeg gleder meg masse til å få oppleve både graviditeten, fødselen og en baby en gang til! Og noe av det beste på jord er jo søskenkjærlighet!!
Som du forstår er følelsene litt delte her og Tror det er ganske vanlig! Også har vi jo en del måneder til å bli vant til tanken!

 

[Trultemor86]

Skjønner at du har blandede følelser. Er jo en stor ting som skjer! Jeg var redd for at jeg ikke skulle elske mitt 2 barn like mye som mitt 1. Å der tok jeg veldig feil! Det er stort rom for kjærlighet til alle våre barn. Det er ubeskrivelig. Jeg var også redd for tidsklemma, hvordan skulle jeg få elste avgårde på skole med en liten baby ? Alt gikk veldig fint. Man tilpasser seg gradvis. Å få søsken er stort, kjærligheten mellom mine barn er ubeskrivelig. De elsker hverandre så høyt, tross aldersforskjellen på 6år. Ta en dag om gangen, du har 9 mnd på deg. Og kjenn litt på hvor spennende dette vil bli for dere alle lykke til!

 

[Vixen]

Forstår deg veldig godt! Gutten min er 10 mnd og jeg skal tilbake i jobb snart- med ny baby i magen. Gruer meg til å fortelle det til sjefen. Har tenkt mye på at gutten min fortsatt er liten og det beste jeg vet i verden. Jeg får nesten litt dårlig samvittighet av at vi nå skal ha en til og han må dele med noen andre. I neste sekund tenker jeg at selv er jeg oppvokst som enebarn og jeg ønsket meg ingenting mer enn et søsken. Det at de blir tett tror jeg bare kan være fint. Selvfølgelig slitsomt i en periode for mor og far, men de vil kunne leke sammen og ha hverandre når de blir litt eldre. Det må da være fint å alltid ha en lekekamerat? vi gjorde et "ærlig forsøk" og fikk det til på første forsøk,og min umiddelbare tanke var at jeg syntes det gikk litt fort. Men alt ordner seg

 

[tussa137]

Jeg tenker du vil få det bedre med tanken etterhvert som tiden går Man blir tatt litt på senga.

Her vil det kun bli 12 mnd i mellom mine. Har en gutt på 4 mnd. Vi prøvde og det klaffet på første forsøk. Vi trodde ikke vi skulle være såå heldige. Vi ble kjempeglade og takknemlige! Men jeg sitter også med litt skyldfølelse eller hva jeg skal kalle det, over min lille gutt som kommer til å være så liten når mammaen hans plutselig vil bli opptatt med en annen baby.

Heldigvis er gutten min like mye avhengig av pappaen som i meg. Han har fått flaske hele veien og har ikke vært totalt avhenging av meg sånn sett. Så jeg og samboeren min har alltid stilt ganske likt med han Blandende følelser. Når babyen er ute vil alt føles helt rett

Takk for gode ord, det var noe klargjørende for mitt forvirrede hode. Og så må jeg kanskje bli flinkere til å tenke på at dette er en veldig kort periode jeg bekymrer meg for. Det er jo hvordan formen min kommer til å være mot slutten av graviditeten, pluss hvordan babyen kommer til å være i starten som bekymrer meg opp mot vår eldste jeg tenker på. Ofte når jeg leser her på forumet så blir jeg så opphengt i denne babyfasen, men den er jo over i løpet av et år, og gjerne litt før

 

[tussa137]

Blandede følelser her og! Jenta mi er akkurat blitt 17mnd og for tiden har vi en del utfordringer i forbindelse med barnehagestart så kjenner litt på tanken "hva har vi begitt oss ut på?" Jenta mi var og er i tillegg en litt urolig sjel med et godt utviklet temperament og dårlig sovehjerte så blir neste lik blir det heftig i hjemmet! Nei, nå ble det mye negativt her! Denne spiren er veldig ønsket og jeg gleder meg masse til å få oppleve både graviditeten, fødselen og en baby en gang til! Og noe av det beste på jord er jo søskenkjærlighet!!
Som du forstår er følelsene litt delte her og Tror det er ganske vanlig! Også har vi jo en del måneder til å bli vant til tanken!

Så bra at vi er flere i samme båt ;-) Her er vi også midt oppi barnehagestart, og den tanken har også slått meg. Men de får jo gå i barnehagen nesten et helt barnehageår før de får søsken, akkurat i dette tilfellet, da. Spiren vår er også veldig ønsket, bare på en annen måte enn første. Nå har jeg tenkt at det ikke har noen hast, og at det er helt i orden om jeg ikke ble gravid før til våren/sommeren igjen. Samtidig ville vi ikke vente i tilfelle det skulle ta lang tid eller vi opplever å miste. Krysser fingrene for at vi slipper det, men jeg får ikke til å ta gleder på forskudd, her gjelder det å innstille seg på det verste. :-/ og hvis det skjer vet jeg jo at jeg kommer til å få syykt dårlig samvittighet for at jeg har hatt disse tankene som jeg nå sitter og forteller om. Men ja, komplisert mange motstridende tanker i sving i dag. Er spent på mannen sin reaksjon når han kommer hjem fra jobbreise i kveld...

 

[tussa137]

Skjønner at du har blandede følelser. Er jo en stor ting som skjer! Jeg var redd for at jeg ikke skulle elske mitt 2 barn like mye som mitt 1. Å der tok jeg veldig feil! Det er stort rom for kjærlighet til alle våre barn. Det er ubeskrivelig. Jeg var også redd for tidsklemma, hvordan skulle jeg få elste avgårde på skole med en liten baby ? Alt gikk veldig fint. Man tilpasser seg gradvis. Å få søsken er stort, kjærligheten mellom mine barn er ubeskrivelig. De elsker hverandre så høyt, tross aldersforskjellen på 6år. Ta en dag om gangen, du har 9 mnd på deg. Og kjenn litt på hvor spennende dette vil bli for dere alle lykke til!

Takk! Du har jo rett, dette er jo faktisk superspennende. Kjente et stikk av denne spennende følesen jeg hadde med første.

 

[tussa137]

Forstår deg veldig godt! Gutten min er 10 mnd og jeg skal tilbake i jobb snart- med ny baby i magen. Gruer meg til å fortelle det til sjefen. Har tenkt mye på at gutten min fortsatt er liten og det beste jeg vet i verden. Jeg får nesten litt dårlig samvittighet av at vi nå skal ha en til og han må dele med noen andre. I neste sekund tenker jeg at selv er jeg oppvokst som enebarn og jeg ønsket meg ingenting mer enn et søsken. Det at de blir tett tror jeg bare kan være fint. Selvfølgelig slitsomt i en periode for mor og far, men de vil kunne leke sammen og ha hverandre når de blir litt eldre. Det må da være fint å alltid ha en lekekamerat? vi gjorde et "ærlig forsøk" og fikk det til på første forsøk,og min umiddelbare tanke var at jeg syntes det gikk litt fort. Men alt ordner seg

Disse tankene kjente jeg igjen, også! Både det med jobben, ikke jobbet mange dagene jeg heller, og det med den dårlige samvittigheten overfor første. Enig i at aldersforskjellen blir bra når de blir eldre!

 

[nyerfaring]

Jeg er i samme situasjon og sliter og litt med de samme tankene. Den lille spiren var et hendelig uhell, eller lykketreff, og jeg lurer på hvordan det skal gå å ta vare på begge. Eller gi nok oppmerksomhet til den flotte storesøstra når jeg gjerne vil amme nestemann og. Men jeg vet jo at vi kommer til å tilpasse oss og de får forhåpentligvis stor glede av hverandre etterhvert. Blir spennende på mange plan iallfall

 

[Sommerskatt]

Jeg tror at den største gaven jeg kan gi den kommende storebror, er et søsken. Det gir han noen å leke med (med tiden), men det lærer han også til at det er flere barn i verden og ikke bare han. Og det er ei viktig lekse i livet Vi har så å si ingen omgangskrets her vi bor, så jeg må nesten lage han lekekamerater

 

[Dutchy]

Gutten vår ble store bror da han var 20 mnd. Altså vi har litt mindre en 2 år mellom dei. Det gjekk og litt fort syntes vi. Og ja, det har vore noen tøffe år og forholdet våres var kanskje ikkje på det beste. Men! Vi er mer en lykkelig nå. Vi ha 2 herlige barn som er (nesten alltid) beste venner på 7 og 5 år. Dette går bra skal du se

 

[Friluftslivmamma_3]

Jeg har to tette fra før av å det var noe vi ønsket å ha. Har hatt så mye glede av hverandre å det har de enda. Selvfølgelig var det litt hektisk i starten med å få rutinene greit på plass, men det vil det nok bli uansett. Jeg er glad for valget vi tok å nå ventes nr 3 ikke så tett, men tror nok det også blir bra