Med jenta vår sto det mellom to navn. Jeg var så dum å fortelle det til min mor. Jeg fikk klar beskjed om at det ene navnet var så stygt at vi seriøst ikke kunne kalle barnet det. Jeg ble så klart veldig sjokkert og ikke minst lei meg. Nå falt valget på det andre navnet av ulike grunner (og kanskje litt påvirkning).
Nå venter vi lillebror. Jeg har sagt fra til mamma om at jeg ikke vil diskutere navn med henne, og at hun får vite hva det blir når vi har bestemt oss. Likevel kommer hun hele tiden med forslag som ikke er vår smak i det hele tatt. Sier at det passer med storesøster, etternavn osv.
Jeg vet jo at det er godt ment og at hun bare er engasjert, men har så lyst å bare be henne klappe igjen. (Og ikke minst så har jeg lyst til å finne et navn som hun ikke liker.)
Nå hadde hun spurt datteren vår hva lillebror skulle hete, og hun hadde sagt et av de navnene vi vurderer. Og tilbakemeldingen var at det var fint. Som om vi trenger hennes godkjenning....?
Uff, blir bare så oppgitt!!!
Nå venter vi lillebror. Jeg har sagt fra til mamma om at jeg ikke vil diskutere navn med henne, og at hun får vite hva det blir når vi har bestemt oss. Likevel kommer hun hele tiden med forslag som ikke er vår smak i det hele tatt. Sier at det passer med storesøster, etternavn osv.
Jeg vet jo at det er godt ment og at hun bare er engasjert, men har så lyst å bare be henne klappe igjen. (Og ikke minst så har jeg lyst til å finne et navn som hun ikke liker.)
Nå hadde hun spurt datteren vår hva lillebror skulle hete, og hun hadde sagt et av de navnene vi vurderer. Og tilbakemeldingen var at det var fint. Som om vi trenger hennes godkjenning....?
Uff, blir bare så oppgitt!!!
Vi fikk den regla om at "Lauke" (som hun sa det) var verstingen i norrøn mytologi og en drapsmann og vi kunne ikke finne på å kalle sønnen vår for det. Vårt svar: "Så fint at han skal hete LOKE da" 
