Finne roen selv

Tanken bak var å få han til å roe seg/sovne i egen seng uten gråt. For hver kveld vi gjorde det, dess mindre bæring ble det, og han roet seg lenger og lenger i sengen, før han sovnet.
Nei jeg tenkte teorien bak hvorfor man skulle legge babyen ned før han hadde sovnet. Det var interessant :)
 
Nei jeg tenkte teorien bak hvorfor man skulle legge babyen ned før han hadde sovnet. Det var interessant :)

Det er vel det at da roer du helt ned til nesten søvn, legger ned og de «finner» roen selv på en måte, og de har lettere for å finne tilbake til søvn når de våkner på natt, tror jeg
Vet ikke helt sikkert altså :)
 
Det beste når det kommer til søvn hos små babyer er vell å begynne gradvis fra 3 mnd 0 avvenne alle dumme uvaner for at ungen skal klare å sovne selv.

Nei, det beste er å ikke anse barnets naturlige instinkter for "dumme uvaner," for det er de så absolutt ikke.
Nattamming, nærhet, byssing osv. er barnets naturlige behov, og de skal stilles, ikke sees på som problemer. :)
 
Nei, det beste er å ikke anse barnets naturlige instinkter for "dumme uvaner," for det er de så absolutt ikke.
Nattamming, nærhet, byssing osv. er barnets naturlige behov, og de skal stilles, ikke sees på som problemer. :)
Vil sei eg var ganske suksessfull når det kom til soving uten gråt når det kommer til mine barn. Selvfølgelig er alle forskjellig, men dette funka for meg . Folk som bysser skal få bysse om de vil, men da må det sluttes å klage om det om de faktisk velger å gjøre det.
 
Vil sei eg var ganske suksessfull når det kom til soving uten gråt når det kommer til mine barn. Selvfølgelig er alle forskjellig, men dette funka for meg . Folk som bysser skal få bysse om de vil, men da må det sluttes å klage om det om de faktisk velger å gjøre det.

Man velger ikke å bysse, man velger å gjøre det beste for barnet. At barnet etterhvert ikke gråter lenger er ikke et tegn på suksess.
Man klager ikke på at man velger det beste for barnet, man klager over at det er slitsomt, for det er slitsomt å gjøre det beste for barnet. Den enkle løsningen for foreldrene er det barnet som klager over, men det gir seg fort...
 
Man velger ikke å bysse, man velger å gjøre det beste for barnet. At barnet etterhvert ikke gråter lenger er ikke et tegn på suksess.
Man klager ikke på at man velger det beste for barnet, man klager over at det er slitsomt, for det er slitsomt å gjøre det beste for barnet. Den enkle løsningen for foreldrene er det barnet som klager over, men det gir seg fort...

Enig med deg.
Min første fant roen selv fra første stund. Jeg forlot henne mens hun enda var våken i sengen sin, og ikke en eneste gang skrek hun eller lagde noen lyd. Det var himmelsk! Yngste derimot.... Fra barsel på sykehuset har hun vært en som skal være nær, og som trenger masse hjelp for å sovne. Hadde jeg forlatt henne våken i sengen sin så hadde hun ikke forholdt seg rolig, for å si det mildt.
 
Kan anbefale boken ‘Sove uten gråt’
Lånte den nettopp på biblioteket selv og har tatt i bruk flere av rådene derfra :)
 
Mitt barn likte aldri sprinkelsenger sin , når vi skiftet seng ble legging mye bedre
 
Her liker hun godt sengen sin, men kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har lagt henne trøtt men våken og hun har sovnet selv.. Aner ikke hvordan jeg skal få til at det er standarden, så foreløpig ammes hun i søvn og bæres i seng. Ofte våkner hun da, men sovner igjen når hun finner ut at jeg legger henne i sengen. Det funker ikke om hun er overtrøtt og har 'kjempet' for å ikke sove, da må hun få ligge på meg en god stund før jeg kan legge henne. Det er tungvint og synd siden det er bare jeg som kan legge henne.. Men satser på det går bedre etter hvert..!
 
Enig med deg.
Min første fant roen selv fra første stund. Jeg forlot henne mens hun enda var våken i sengen sin, og ikke en eneste gang skrek hun eller lagde noen lyd. Det var himmelsk! Yngste derimot.... Fra barsel på sykehuset har hun vært en som skal være nær, og som trenger masse hjelp for å sovne. Hadde jeg forlatt henne våken i sengen sin så hadde hun ikke forholdt seg rolig, for å si det mildt.
Slik er mine også, eldste så "lettvin" mens lillegutt strever mer med å finne roen selv :p
 
Prøvde å høre de podcastene, men problemet er at hu nekter senga si. Har i lengere tid prøvd å legge hu, når hu reiser seg legger jeg hu ned igjen, og sånn holder vi på. Men det ender i hylgrining og ikke engang det å ta hu opp å trøste funker. Da er det fram med pupp for å roe, også må hu ligge på meg. Jeg har prøvd lenge med den megoden med å legge hu ned igjen, men det funker ikke. Er alltid i nærheten, stryker og sier hun må sove når hu legges ned å. Null nytte. Kos vil hu helst ikke ha og dytter alt unna..

Skal prøve å legge hu tidligere om dagen nå for å se, men så lenge hu hater senga si og aldri har sovnet av seg selv tror jeg ikke det har noe å si.. hu sovner ikke av seg selv på dagtid heller, og ikke om vi er ute å gå ær tur heller..

Prøv å legg henne i noe annet enn sprinkelseng da? Min eldste har aldri sovet i sprinkelseng, han har hylt så mye at det er rart at naboen ikke meldte oss til bv :p
 
Prøv å legg henne i noe annet enn sprinkelseng da? Min eldste har aldri sovet i sprinkelseng, han har hylt så mye at det er rart at naboen ikke meldte oss til bv :p

Hu sovner ofte i vår seng, også flytter jeg hu over i egen seng. Noen ganger funker det å legge hu våken men veldig trøtt i egen seng, men da må jeg henge over senga til hu sovner.
Noen ganger funker ingen av delene og hu må sovne på meg [emoji28]
Her skriker hu som om hu har vondt om hu blir etterlatt alene i senga si [emoji17]
 
Det er ganske tydelig på alle forum for tiden at det bare er 1 riktig måte å gjøre ting på. Å om du ikke gjør det sånn så vil du ikke det beste for barnet. Her er det ei som spør om råd til å få ungen til å sove selv, da må folk tåle at noen kommenterer noe annet enn bussing å amming.
 
Men å vugge og amme hjelper meg ikke til å få henne til å finne roen, jeg vugger og ammer hver kveld, men det gjør jo ikke at hun sovner av seg selv og har ofte oppvåkninger.

Jeg mente at hvis det funker for å få henne til å sove. Er jo ikke noe vits i å legge henne på en måte som gjør at hun ikke sovner. Det er helt vanlig å amme i søvn og at babyer vil ha nærhet. Selv om noen babyer sovner alene, så gjør ikke alle det.

Er ikke noe annet å gjøre enn å prøve. Innimellom funker det å legge trøtt men våken og henge over senga, andre ganger ikke. Plutselig funker det kanskje oftere og oftere. Og plutselig kan det bli verre (tannfrembrudd, sykdom, barnehagestart ol).

Det som funket her var å ha fast klokkeslett (ut i fra barnets behov) så ble de vant til å sove til de samme tidene. Da merker jeg at jeg gradvis kunne korte inn på vuggingen.
 
Back
Topp