Første fødsel

A

Anonym-blomst

Guest
Hei der ute!
Jeg har en litt merkelig problemstilling, og håper på noen gode råd..
Jeg er 24 år, og samboeren er 22. Han har veldig lyst på barn, jeg hadde egentlig ikke det, men det har gått litt over. Men han er helt klart et mye større familiemenneske en meg. Vi studerer begge to, han studerer sykepleie.
Vi er veldig enige om å vente med barn til vi er ferdig studerte og i jobb, helst også ha egen bolig, men jeg har i det siste fått en nesten angstlignende følelse når jeg tenker på det at han skal ut i praksis på føden/barsel! Jeg vil IKKE at første fødsel han er med på er med noen andres barn. Og man kan si at deg er noe helt annet når deg er ens eget, men nei. Han er en ordentlig go gutt som sikkert kommert til å synes at dette er noe helt magisk og fantastisk, og jeg vil at dette skal være noe vi får oppleve sammen for første gang. Det er jo også bare på grunn av han at jeg i det hele tatt vurderer barn. Så da er det jo ikke noe annet valg enn å bli gravide nå? Det er vi nok ikke klare for. Han skal ut i denne praksisen neste skoleår. Jeg kjenner jeg blir helt dårlig av tanken.
Vet ikke egentlig helt hva jeg lurer på her, men hvordan skal jeg forholde meg til dette?
 
Ikke bli gravid om du ikke vil ha barn nå. Du må jobbe med tankene dine. Fordelen med at han har vært med på fødsel når du føder er jo at han kan være en kjempefin støtte for deg siden han ikke vil bli skremt av alle de nye inntrykkene. Hva sier han til dette?
 
Det var jo en litt artig tanke. Vanskelig å sette seg inn i. Tenker selv at alle fødsler er forskjellige og ja det er noe helt annet å føde selv. Det er også en viss fordel med å ha en mann som har vært med på fødsel før!:) hørt at bønder kan ha en fordel der:) dyrebønder vel å merke.

Men jeg kan forstå deg veldig godt. Jeg har vært innom noen fødestuer i forbindelse med jobb selv og jeg blir helt andektig. Tror jeg kanskje hadde vært litt sjalu om jeg var deg.?

Tviler allikevel på at løsningen er å bli gravid for å rekke fødsel før han skal i praksis altså. Det hjelper nok å tenke litt og bearbeide dette:) gjerne sammen med ham. Du har nylig funnet ut at du vil ha barn, med hvem og prøver å finne ut når:) masse lykke til!
 
Det høres ut som en elendig idè å bli gravid med en slik motivasjon. Du må jobbe med deg selv. Beklager for at jeg kanskje virker kjip nå. Etter barna kommer endrer alt seg. Hvis du kjenner du ikke er klar for det, og ikke er sikker på at du i det hele tatt ønsker å få barn, så bør du vente til du eventuelt blir klar. Det er jo fantastisk hvis han gleder seg til å ha praksis på føden, det høres ut som han har valgt riktig yrke. Fødsel blir noe helt annet når det er hans eget barn og partner det er snakk om.
 
Jeg har opplevd både lamming på egen barndomsgård og fødsel. Hadde ei venninne som ville ha meg med på fødestuen og jeg ble med, selv med bare 3 timers søvn etter nattevakt :)
Da jeg selv skulle føde var mannen min med meg, og det ble noe helt annet enn både det jeg hadde sett på film og i virkeligheten. Mannen min har ikke vært med på annet enn dyrefødsel på egen barndomsgård så det var en spesiell opplevelse for han å stå ved beina mine og se det vi hadde skapt sammen komme ut.
Det blir noe helt annet å se sitt eget barn komme til verden, enn alle de 100 andre som man er med på under utdannelse.
Men mitt råd er å ikke bli gravid bare for å bli gravid. Du som mor skal ha lyst å gå gravid og det er lurt å ha utdannelse i boks før en får barn. Er mye tyngre å sjonglere utdannelse,jobb og småbarnstid på samme tid.
 
Ikke bli gravid om du ikke ønsker det! Viktig at begge to ønsker det, ikke bare en av dere.
Om han får oppleve fødsler på barsel praksis, er en del av utdanningsprosessen hans, og det må du bare godta. Han vil ikke ha samme rollen som ei jordmor, men bli med på observasjonen.
Prøv å snu den tanken, han kan ha mye bedre forutsetning for å bli med deg på fødsel som har vært med på det før, og vet gangen i det. Husk at med deg blir det noe helt spesielt fordi det er deg, og hans barn. En fremmed kvinne som føder i en jobbsituasjon blir ikke det samme, da han ikke er følelsesmessig involvert. Tenker at dette kun kan være positivt
 
Ikke bli gravid om du ikke ønsker det! Viktig at begge to ønsker det, ikke bare en av dere.
Om han får oppleve fødsler på barsel praksis, er en del av utdanningsprosessen hans, og det må du bare godta. Han vil ikke ha samme rollen som ei jordmor, men bli med på observasjonen.
Prøv å snu den tanken, han kan ha mye bedre forutsetning for å bli med deg på fødsel som har vært med på det før, og vet gangen i det. Husk at med deg blir det noe helt spesielt fordi det er deg, og hans barn. En fremmed kvinne som føder i en jobbsituasjon blir ikke det samme, da han ikke er følelsesmessig involvert. Tenker at dette kun kan være positivt
Helt enig :)
 
Back
Topp