Navn på baby: Emil
Dato fødsel: 05.04
Termin: 05.04
Fødested: OUS
Forløsningsmetode: Vaginal
Litt om fødselen:
Førstegangsfødende, positiv fødsel, startet 04.04.
Slimproppen gikk på morgnen dagen før, også denne morgnen kom det noe som lignet på det. Men ellers ikke noe unormalt. Hatt mye kynnere hele svangerskapet så var usikker på hvordan rier skulle kjennes ut. Tenkte at å gå en tur kanskje kunne bidra til at fødselen kom i gang. Dette var dagen før termin. Tenkte hele veien at babyen kom til å komme 08.04 eller lignende, så hadde ikke noe håp om baby den dagen. Tok meg en hvil etter butikktur i 13-tiden. Våknet med litt kraftigere «kynnere», og kjente endel nedpress på de, pluss at jeg blødde litt under hver kynner. Men de var ikke noe vonde som jeg tenkte rier var. Så jeg lagde middag til samboeren, strikket og chillet forran TV-en. I 16-tiden følte jeg kanskje at «kynnerene» tok seg enda mer opp og det kom mer blod for hver, og de hadde ca 15-20 min mellomrom og varte rundt 2 min. Tenkte at dette ble en lang latensfase, sikkert over dager. Ringte bort til føden og hørte med de angående det blodet som kom på hver kynner. De sa det var normalt, og bekreftet at jeg nok var i latensfasen og at dette kunne ta flere dager som jeg allerede visste. Utover kvelden synes jeg de lignet mer og mer på menstruasjonssmerter, og de kom litt mer regelmessig, men ikke jevnt nok, og synes ikke det var vondere enn mensensmertene mine er, men skjønte at dette nok var rier. Tenkte maserier med en gang, og at det var normalt. I 11 tiden så begynte de å bli skikkelig vonde, kraftig mensensmerter og hyppigere og jeg begynte å ane at jeg kanskje nærmet meg aktiv fødsel, men at jeg sannsyneligvis fortsatt sikkert ikke var mer enn 1-3 cm. Hadde hørt at noen synes det skulle kjennes ut som mensensmerter x 1000, så var sikker på at dette ikke var noe aktiv fødsel. Ringte føden igjen i håp om å få en sjekk, for begynte å føle at det kunne bli noen lange netter hvis dette skulle pågå i flere dager. Så ville ha en sjekk. De sa at jeg kunne komme inn, men at det sannsyneligvis var veldig tidlig og at jeg nok måtte belage meg på å reise hjem. I bilturen kjente jeg det tok seg opp i jevnhet, og samboer måtte stoppe i busslommer for jeg orket ikke at han kjørte da. Kom inn på sjekk, og alle fikk seg ett sjokk, 10 cm åpning og rett på fødestuen. Så tok det litt tid å få han ned i bekkenet, men etter 3.5 time på fødestuen var han ute. Alt i alt en fin fødsel, men tøff de siste timene på fødestuen. Da var det vondere enn mensensmertene mine, men hele åpningsfasen i aktiv fødsel ble jeg skikkelig positivt overrasket over var såpass håndterbar. Det hadde jeg ikke trodde med alt jeg har lest. Så hvis noen gruer seg til den fasen, så trenger det ikke nødvendigvis å bli så ille. Men det er såklart individuelt