Dominerende svigermor

U

Usikker135

Guest
hei

Jeg er gravid og veldig snart får vi en liten baby i hus. Min svigermor bor i India og skal bo med oss i 3 måneder når babyen er født (grøss). Men problemer er st hun kjøper en hel drøss ting til babyen som er laget i kina, thailand osv. Tingene har dårlig kvalitet og dessverre er det tydeligvis veeeeeldig populære ting i India. Jeg har diskret prøvd å si flere ganger st vi bruker ikke de klærne og tingene i Norge pga kjemikalier osv. Men hun hører ikke og jeg vet hun kommer til å tvinge meg til å bruke klærne og ti gene når hun kommer.

Dessuten gar hun nylig fått ett barnebarn i India og der er det tydeligvis helt normalt å la barnet sitte mens det ennå ikke kan. Hun hadde satt 1 mnd gammel baby på sånn dostol (skrekk) og hun forer ungen med honning daglig. Jeg har sagt masse at i Norge er det ikke lov men hun sier at det er normalt og ingenting skjer.

Jeg. Et ikke hva jeg skal gjøre :( føler jeg er så stressa til hu kommer. Er det veldig fyfy å bruke klær osv fra kina og thailand pga stoffer?
 
Det er DERE som bestemmer, ikke hun. Hvis hun ikke respekterer dere, så send henne hjem. Jeg hadde uansett ikke latt noen bo hos oss i 3 mnd. og i hvert fall ikke fra en annen kultur. Sorry.
 
Oh er såååå enig. Men føler at hun overstyrer alt. Og hun maser så lenge på hver lille ting at man iblant må bare jatte med. Noen kamper tar jeg feks når hun ville sette på meg merkelige klær fordi hun syns det er fint. Da satte jeg kraftig ned foten. Men man orker jo ikk krangle døgnet rundt. Feks en gang så maste hun i 30 min på at jeg skulle spise en kyllingbit. Jeg liker ikke kylling men hun skulle på liv og død få meg til å spise. Hun er snill, men på avstand over de syv hav

Har lufta for mannen at vi bør ha henne her maks 4 uker
 
Du får be mannen din om å snakke med henne.
Klær og sånt tror jeg ikke har mer kjemikalier enn andre klær(og stort sett alt av klær blir laget i utlandet). Lurt å vaske alt av nye klær uansett. Sjekk tingene dere får om de er merket med bpa-free og om de kan være farlige.
Hvorfor skal hun bo oppå dere i 3 mnd? Er det ikke nok med 1-2 uker? Jeg ville iallefall ikke hatt verken min mor eller svigermor boende oppå meg de 3 første mnd etter en fødsel.
 
Jeg vet. Vil ikke det selv, men det er litt sånn kulturgreie om å passe på de eldre osv. Som er så annerledes enn det vi er vant med i Norge. Jeg har ingen problem med å ha henne så lenge hun ikke overkjører meg. Hun ville komme før fødsel mwn det var uaktuelt så hun kommer nok når baby er 1-2 mnd.
Takk det hjalp åvite det hvertfall
 
Jeg hadde vasket klærne godt (det må man uansett) bedt mannen ta en prat med henne om at dette er deres barn og at det er viktig at dere blir kjent med babyen den første tiden, ikke henne og så klart tatt opp dette at hun ikke kan bo hos dere i så lang tid.

Masse lykke til!
 
Ville sagt i fra så tidlig som mulig hvis hun begynner at du vil gjøre det på DIN måte.. kjente jeg ble svett av irritasjon bare ved å lese innlegget ditt.. hadde klikket. Rett etter fødsel trener man ro og hvile, ikke en svigermor boende i mnd vis og skal overstyre. Mannen din må si klart i fra til henne. Prøv å komme henne litt i forkjøpet, med små ting.. som f eks. Hvis hun vil ta barnet opp og holde henne når barnet sover, så si NEI.. slik at hun skjønner hvem som bestemmer.
 
Førstår deg veldig gott. Hade svigermor her i 3 mnd nær eldste var 6 uker aldrig mer ska Hon få komma hit. Mannen førstog detta og. Me har fått 2 andra barn og han har ej frågat om Hon vill komma. Pust dypt ta en riktig snakk med din man. De gjorde ikkje eg.en feil av meg selv. Eg hade Hon som en hale efter meg vart eg gick. Hon skulle dusje vaske gutten min.
Gjør ditt og datt med babyen. Eg var ganske langt nede Helt grusomt aldrig mer.
 
Ingen hadde fått bo her i 3mnd når jeg skal være i permisjon og nyte tid med vesla.

3 uker burde holdt i bøtter og spann, og dere kan vrl vente til babyen er 2-3mnd slik at dere får knyttet bånd først :)

Mannen din må ta praten med svigermor, hun er tross alt hans mor og "ansvar". Han må forklare at dere bestemmer, og at hun ikke kan overstyre deres ønsker hvis hun har tenkt å bo der så lenge at hun faktisk blir del av hverdagen. Han må også minne henne på følelsen av å bli mamma (for første gang?), slik at hun husker hvem sin baby det faktisk er.. Og så synes jeg han må "advare" henne om at hun vil bli bedt om å reise hjem tidligere dersom hun ikke respekterer at det er deres hjem, deres baby OG deres regler.

Lykke til!!
 
Usikker135 skrev:
Jeg. Et ikke hva jeg skal gjøre :( føler jeg er så stressa til hu kommer. Er det veldig fyfy å bruke klær osv fra kina og thailand pga stoffer?
Klikk for å utvide …

Forresten hadde jeg ikke brydd meg om hvor klærne kommer fra, ihvertfall ikke hvis det står 100% bomull.

Mange "norske" klær produseres jo i Kina, og flere merkevarekjeder her har blitt tatt for å ha klær med disse farlige kjemikaliene.. Min oppfatning er at det pågår en del overhysteri mot klær :)
 
Ojojoj... Her må dere prate sammen og finne en løsning FØR hun kommer. Og må hun komme akkurat du er termin?
Har dere invitert henne eller har hun invitert seg selv??
Er hun opprinnelig fra India, eller er hun norsk? Jeg tenker at om hun er indisk så er det sikkert veldig vanskelig å forstå hvordan ting er her ift der.
Men nøkkelen er vel å prate sammen.
All mulig lykke til, er spent på å høre hvordan dette går..
 
Jeg hadde nok valgt at vi ikke kom i det hele tatt. Vi er naboer med svigers og koser oss med besøk. Men når datteren min var to mnd så måtte jeg si ifra. Alle ville trille vognen siden jeg fikk gjøre det hele tiden. Problemer var at der var jeg som aldri triller hu og det fikk de klar beskjed om. Det er også mer spesielt med første babyen og da er tiden alene ekstra viktig. Jeg har latt meg overkjøre av uviktige ting men ting som er viktig for meg blir sagt ifra. Krangla på meg svigermor mange ganger, men det går over siden de må møte meg for å se barnebarna sine og de blir ikke kvitt meg. Hehe. Klær fra utlandet er det ikke noe galt med, Men vær obs på vaskelapper. Akkurat fått masse klær fra Grand Canaria og det meste tåler ikke mer enn 30 grader.
 
Huff som tiden flyr, har helt glemt å svare her inne. Sånn er det vel med hundre prosent jobb og å være gravid hehe.

Joda, hun prøver desperat å invitere seg selv. Og jeg skjønner det er stas for henne med første barnebarn og alt. Og jeg vil helst ikke være svigerdatter fra helvete som nekter farmor å møte sitt barnebarn. Men siden hun er fra en annen kultur, hvor familie kommer først. Og de eldres behov skal gå foran ens egne behov er det vanskelig å si ifra. Hun er jo egentlig veldig grei, men det blir VELDIG mye når hun bor hos oss. For hun skal absolutt blande seg inn i ALT, og for andre som bor med henne der nede er det jo normal hverdag. Men for oss som bor her alene, selvstendige og vant med "norsk" kultur er det vanskelig å godta alt med bind for øya. Mannen min har bodd i Norge 10 år, og er like mye norsk som meg. MEN han er likevel oppvokst der nede og holder på noen verdier. Han vil så gjerne si ifra, men er redd for å få hele familieflokken på nakken hver gang han vil si noe. Men heldigivis er han en bestemt mann, om han så bruker litt andre metoder for å nå den samme løsningen. Jeg derimot er mer rett på sak og sier ifra klart, mens han liker å gjøre alle til lags.
Jeg tror det vil skape problemer når ungen er her, for da MÅ man være bestemt og kan ikke bare jatte med når det er snakk om ens barn.


Han har ikke nevnt sin mor en eneste gang mens jeg har vært gravid hahha, og jeg tror han skjønner at jeg ble veldig dårlig sist. Det endte med innleggelse da jeg ble helt hysterisk etter hun dro. Personlig har jeg hatt en del feider med min egen mor, som ikke har stilt opp når jeg har trengt henne som mest, og ting som har hendt meg (overgrep) lot hun passere ved å si at jeg ikke skulle blåse det opp. Mamma var/er ekstrem negativ og pleide alltid å hakke på meg uansett hva jeg gjorde. Det er kanskje derfor jeg er mer hysterisk når jeg har svigermor på besøk, at jeg sammenligner henne med min mor, eller er redd for å ha en "mamma" til om dere skjønner meg.

Nei dette ble ett veldig sondrende innlegg, det jeg ville frem til er at jeg har forhandlet med til 4 uker med besøk og jeg håper det blir med det :p Vi søker nok ikke mer, og med flytteplaner til vinteren kan det henne hun ikke kan komme i det hele tatt pga vår økonomi. Men jeg vil som sagt ikke være den som skjuler ungen sin eller ikke lar besteforeldre møte barna. Jeg tror veeeldig på karma og en dag skal jeg jo selv være bestemor hadde nok ikke likt å bli ignorert da. Men Jeg får prøve mitt beste :p
 
Usikker135 skrev:
Huff som tiden flyr, har helt glemt å svare her inne. Sånn er det vel med hundre prosent jobb og å være gravid hehe.

Joda, hun prøver desperat å invitere seg selv. Og jeg skjønner det er stas for henne med første barnebarn og alt. Og jeg vil helst ikke være svigerdatter fra helvete som nekter farmor å møte sitt barnebarn. Men siden hun er fra en annen kultur, hvor familie kommer først. Og de eldres behov skal gå foran ens egne behov er det vanskelig å si ifra. Hun er jo egentlig veldig grei, men det blir VELDIG mye når hun bor hos oss. For hun skal absolutt blande seg inn i ALT, og for andre som bor med henne der nede er det jo normal hverdag. Men for oss som bor her alene, selvstendige og vant med "norsk" kultur er det vanskelig å godta alt med bind for øya. Mannen min har bodd i Norge 10 år, og er like mye norsk som meg. MEN han er likevel oppvokst der nede og holder på noen verdier. Han vil så gjerne si ifra, men er redd for å få hele familieflokken på nakken hver gang han vil si noe. Men heldigivis er han en bestemt mann, om han så bruker litt andre metoder for å nå den samme løsningen. Jeg derimot er mer rett på sak og sier ifra klart, mens han liker å gjøre alle til lags.
Jeg tror det vil skape problemer når ungen er her, for da MÅ man være bestemt og kan ikke bare jatte med når det er snakk om ens barn.


Han har ikke nevnt sin mor en eneste gang mens jeg har vært gravid hahha, og jeg tror han skjønner at jeg ble veldig dårlig sist. Det endte med innleggelse da jeg ble helt hysterisk etter hun dro. Personlig har jeg hatt en del feider med min egen mor, som ikke har stilt opp når jeg har trengt henne som mest, og ting som har hendt meg (overgrep) lot hun passere ved å si at jeg ikke skulle blåse det opp. Mamma var/er ekstrem negativ og pleide alltid å hakke på meg uansett hva jeg gjorde. Det er kanskje derfor jeg er mer hysterisk når jeg har svigermor på besøk, at jeg sammenligner henne med min mor, eller er redd for å ha en "mamma" til om dere skjønner meg.

Nei dette ble ett veldig sondrende innlegg, det jeg ville frem til er at jeg har forhandlet med til 4 uker med besøk og jeg håper det blir med det :p Vi søker nok ikke mer, og med flytteplaner til vinteren kan det henne hun ikke kan komme i det hele tatt pga vår økonomi. Men jeg vil som sagt ikke være den som skjuler ungen sin eller ikke lar besteforeldre møte barna. Jeg tror veeeldig på karma og en dag skal jeg jo selv være bestemor hadde nok ikke likt å bli ignorert da. Men Jeg får prøve mitt beste :p
Klikk for å utvide …

Jeg håper at alt ordner seg til det beste for dere alle! ❤
 
Kulturforskjeller kan virkelig være utfordrende, og for ikke å få for mye konflikter, ville jeg har funnet ut hva som er viktigst. Dette med klærne tror jeg ikke er farlig for baby mtp kjemikalier så lenge det vaskes en gang før bruk. Kanskje kle opp baby i de klærne en sjelden gang kan glede henne. Men når det gjelder å gi baby mat som ikke er anbefalt ville jeg ha satt foten ned. Også når det gjelder å ha besøk i 3mnd etter fødsel. Jeg ville heller ha tenkt 2-3 uker, kanskje 4 i og med at hun reiser langt, men ikke rett etter fødsel. Time det heller med at hun kommer 2-3 uker etterpå.
Håper dere finner riktig balanse med besøk :) det ER jo fint med engasjerte besteforeldre, men det kan bli for mye❤️
 
Vi hadde svigers og slekt på overnatting en langhelg 2 uker etter fødsel og det var tortur...litt annen kultur enn jeg er vant til og de satt og ville ha servert det ene og andre mens jeg lå innelåst på soverommet med bryst betennelse og div.plager...følte meg helt forferdelig og ville ikke engang gå tilpå kjøkkenet å hente mat..det har satt dype spor og ført til at mitt forhold til svigers er blitt veldig redusert..det er en «sårbar» tid etter fødsel og det viktigste er at dere/du bestemmer hva du selv vil...jeg turte ikke si fra om sånt før etter noen mnd etter vi fikk barn..men nå finner jeg meg ikke i noe lenger...:/ vil virkelig anbefale å vurdere om dere orker ha svigers boende etter fødsel...for det kan noen ganger gå helt galt og husk at det er dere som blir en ny familie med barn,dere er viktigst og dere bestemmer selv hva dere vil med tanke på besøk,utstyr,klær osv...håper det ordner seg,men ville satt ned foten og gjort det beste for meg selv og ikke hatt besøk hvis jeg kunne velge igjen(ventet barn nr 2 og tørr veldigvis å ikke bry meg om hva andre mener osv nå)!
 
Dette med klærne ville jeg ikke brydd meg særlig om. Klærne i Norge produseres jo også i kina og Taiwan osv. Bare sleng dem på en god 60grader med parfymefritt vaskemiddel før bruk (og blir de ødelagte i vask, så er vel ikke det sååå krise) :)

Men med stol og honning, så hadde jeg satt svigermor KRAFTIG på plass, med informasjon.. Men altså. Barnefar, kan ikke han si noe? (mulig du har skrevet noe om det, jeg leste ikke såååå kjempehardt over hele her).
Her har samboer måttet si i fra til mammaen sin ved f.eks sykehusbesøk (at jeg ikke orket besøk samme dag) og sånt. Samboer får nå beskjed av svigermor om å spørre meg om det er greit, mtp besøk osv [emoji85] første barnebarn for hennes del, så hun også er ivrig - og kjøper MASSE ting. Og jeg forstår den.

Og.. Tre måneder [emoji33] jeg håper hun kan bo i en campingvogn ute da i alle fall, eller noe, og la dere være i fred litt.. Man trenger den alenetiden og..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp