Hei hei... Det er et år siden jeg mistet mitt etterlenktede barn, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på min lille baby...[:(] Jeg var ikke så lagt på vei, men det var mitt største ønske å få et barn... Jeg veit at jeg fortsatt kan få(sånn som alle sier til meg), men jeg skulle ha hatt nå jeg...[:(] Og det virker som alle rundt meg blir gravide og da begynner dem å mase på meg om at jeg må få fart i "sakene"... Og det sårer så sinnsykt mye... Ikke alle veit at jeg har hvert gravid, men når de som veit det begynner å mase så blir jeg faktisk veldig sur for dem veit jo vhva som har skjedd.... Blir bare så lei maset noen ganger..