Skjønner så godt det gir en støkk. Kan fortelle at min eldste datter har ramlet ut av senga vår (sånn høy madrass på ca 90cm?) med hodet først så hele kroppen «brakk» over henne (type bakhode mot rygg-situasjon). Fikk helt hetta, var gravid. Hun var ca 14mnd. Ingen ting skjedde, ikke en gang en kul. (Jeg ringte sykebil og var livredd). Hun har hoppet salto ut av sofa 4 gang siden det (hun er 3) og aldri fått noe skade. Hun skle på badegulvet en gang når hun var kanskje rundt året, tisset og skled baklengs i tisset og landet flatt baklengs med hodet rett i steinflisene på badgulvet. Vanskelig å si om hun fikk kul, men selv det gikk bra (personlig blir jeg enda kvalm av tanken, fyf…).
Lillebroren er et eventyr for seg selv: klasket ut av tripp trappen med 10mnd (så det ikke engang, tipper hodet først), ramlet med ansiktet i en skuffekant så blodet rant overalt, ramlet ut av sofaen 5 gang, han har permanente kuler i hodet nesten (altså en forsvinner i det den neste kommer). Etter et sånt barn føler jeg det skal mye til før de får alvorlige skader.
Jeg kan iallefall fortelle følgende, dette forklarte de i sykebilen. Sjekkliste etter fall:
-Kan barnet fokusere?
-Er pupillene like store?
-Reagerer pupillene korrekt på innlysning?
-Kaster barnet opp?
-Beveger barnet seg normalt (krype/gå etc)?
Så lenge dette ikke forekommer kan man «akutt» roe nevene noe.
Ved store fall bør man ha de inne hos seg på natta, og se til at de ikke kaster opp i søvne (kan være farlig). Vil selvfølgelig ikke bagatellisere fall mot hode, og i tvil bør man alltid ringe 113, men erfaringsmessig går det mest utrolige bra med disse villbassene. Sånn, for å si det til mammanervene og den dårlige samvittigheten
EDIT: leser gjennom dette og tenker, herregud så mye knall og fall vi har hatt helt uten at jeg er noe slapp mor
Jeg er egentlig sånn overbeskyttende mor. Men er alene med to + har hatt mye uflaks.