Datt ut av vogna

Rose88

Betatt av forumet
I dag fikk jeg hjertet så langt opp i halsen, mammahjertet verker og samvittigheten er helt intens. Min lille på straks 8 mnd datt ut av vogna :sad015 Hun som passet vogna trodde hun var spent fast, så hun gikk for å hjelpe et annet barn med noe. Plutselig hører jeg hylgråt og ser barnet mitt ligger på ryggen på bakken rett foran vogna. Heldigvis var det på gress og ikke astfalt!! Men jeg synes det er så vondt å tenke på at jeg ikke så hvordan hun datt. Men hun må ha lent seg fram og stupt framover. Jeg har kjent på nakken hennes og tatt hodet side til side for å sjekke om hun fikk vondt, har kjent på ryggen også. Jeg ble så redd for henne, og får jo helt panikk for at hun har fått en hodeskade eller nakken. Men hun har verken kastet opp, vært fjern eller virket påvirket etter hun sluttet å gråte. Jeg ringte også legevakta. Men uansett, sitter med en stor klump i halsen :sad015
 
Kan det være at hun har brukket noe eller noe annet? Mulig jeg bare er blitt tullete og overanalyserer, men jeg føler det har begynt å knekke i henne flere steder..
 
Kan det være at hun har brukket noe eller noe annet? Mulig jeg bare er blitt tullete og overanalyserer, men jeg føler det har begynt å knekke i henne flere steder..

Barn brekker ekstremt sjelden bein. Hun ville nok ha vært smertepåvirket om hun hadde et brudd tenker jeg
 
barn har veldig myke ben så de brekker sjelden noe. De tåler også fall fra høyder mye bedre enn oss voksne, eks fra vogn eller stellebord. En av mine ramlet/rullet ned trappa som liten. Ingen skader foruten blåmerker.
 
Ja ene mi har tatt salto over ermet på en lenestol og landa rett på parketten med hodet først… fikk en diger kul i panna men ellers ingen varige men. Den andre ramlet av en krakk på badet og fløy rett inn i vaskemaskina, beit seg i munnen så blodet spruta. Prøver såklart å unngå at sånne ting skjer - men de fleste småbarn får seg en liten trøkk.
 
Jeg skjønner du er bekymret, det er aldri gøy å se barna sine falle å slå seg! Men som du sier så var det gress under og gress er ganske mykt og hun er blitt 8 mnd så da er hun mer robust og tåler mer.
Skjelettet til babyer er faktisk brusk når de blir født, så etterhver som de blir eldre så vil mer og mer av brusken bli til skjelett, så beina er myke og brekker sjeldent. Det samme gjelder hodeskallen. Datteren min var så ustø når hun var liten så hun falt og slo hodet sitt hele tiden, jeg var konstant bekymret følte jeg, men det gikk alltid bra og etterhvert ble hun mer stødig og det gikk bedre.
 
Skjønner så godt det gir en støkk. Kan fortelle at min eldste datter har ramlet ut av senga vår (sånn høy madrass på ca 90cm?) med hodet først så hele kroppen «brakk» over henne (type bakhode mot rygg-situasjon). Fikk helt hetta, var gravid. Hun var ca 14mnd. Ingen ting skjedde, ikke en gang en kul. (Jeg ringte sykebil og var livredd). Hun har hoppet salto ut av sofa 4 gang siden det (hun er 3) og aldri fått noe skade. Hun skle på badegulvet en gang når hun var kanskje rundt året, tisset og skled baklengs i tisset og landet flatt baklengs med hodet rett i steinflisene på badgulvet. Vanskelig å si om hun fikk kul, men selv det gikk bra (personlig blir jeg enda kvalm av tanken, fyf…).

Lillebroren er et eventyr for seg selv: klasket ut av tripp trappen med 10mnd (så det ikke engang, tipper hodet først), ramlet med ansiktet i en skuffekant så blodet rant overalt, ramlet ut av sofaen 5 gang, han har permanente kuler i hodet nesten (altså en forsvinner i det den neste kommer). Etter et sånt barn føler jeg det skal mye til før de får alvorlige skader.

Jeg kan iallefall fortelle følgende, dette forklarte de i sykebilen. Sjekkliste etter fall:
-Kan barnet fokusere?
-Er pupillene like store?
-Reagerer pupillene korrekt på innlysning?
-Kaster barnet opp?
-Beveger barnet seg normalt (krype/gå etc)?

Så lenge dette ikke forekommer kan man «akutt» roe nevene noe.

Ved store fall bør man ha de inne hos seg på natta, og se til at de ikke kaster opp i søvne (kan være farlig). Vil selvfølgelig ikke bagatellisere fall mot hode, og i tvil bør man alltid ringe 113, men erfaringsmessig går det mest utrolige bra med disse villbassene. Sånn, for å si det til mammanervene og den dårlige samvittigheten :)

EDIT: leser gjennom dette og tenker, herregud så mye knall og fall vi har hatt helt uten at jeg er noe slapp mor :p Jeg er egentlig sånn overbeskyttende mor. Men er alene med to + har hatt mye uflaks.
 
Skjønner så godt det gir en støkk. Kan fortelle at min eldste datter har ramlet ut av senga vår (sånn høy madrass på ca 90cm?) med hodet først så hele kroppen «brakk» over henne (type bakhode mot rygg-situasjon). Fikk helt hetta, var gravid. Hun var ca 14mnd. Ingen ting skjedde, ikke en gang en kul. (Jeg ringte sykebil og var livredd). Hun har hoppet salto ut av sofa 4 gang siden det (hun er 3) og aldri fått noe skade. Hun skle på badegulvet en gang når hun var kanskje rundt året, tisset og skled baklengs i tisset og landet flatt baklengs med hodet rett i steinflisene på badgulvet. Vanskelig å si om hun fikk kul, men selv det gikk bra (personlig blir jeg enda kvalm av tanken, fyf…).

Lillebroren er et eventyr for seg selv: klasket ut av tripp trappen med 10mnd (så det ikke engang, tipper hodet først), ramlet med ansiktet i en skuffekant så blodet rant overalt, ramlet ut av sofaen 5 gang, han har permanente kuler i hodet nesten (altså en forsvinner i det den neste kommer). Etter et sånt barn føler jeg det skal mye til før de får alvorlige skader.

Jeg kan iallefall fortelle følgende, dette forklarte de i sykebilen. Sjekkliste etter fall:
-Kan barnet fokusere?
-Er pupillene like store?
-Reagerer pupillene korrekt på innlysning?
-Kaster barnet opp?
-Beveger barnet seg normalt (krype/gå etc)?

Så lenge dette ikke forekommer kan man «akutt» roe nevene noe.

Ved store fall bør man ha de inne hos seg på natta, og se til at de ikke kaster opp i søvne (kan være farlig). Vil selvfølgelig ikke bagatellisere fall mot hode, og i tvil bør man alltid ringe 113, men erfaringsmessig går det mest utrolige bra med disse villbassene. Sånn, for å si det til mammanervene og den dårlige samvittigheten :)

EDIT: leser gjennom dette og tenker, herregud så mye knall og fall vi har hatt helt uten at jeg er noe slapp mor :p Jeg er egentlig sånn overbeskyttende mor. Men er alene med to + har hatt mye uflaks.
Jeg er også det og har tenkt akkurat det samme som deg om hva folk må tenke når de kommer med att et nytt blåmerke, men noen barn er mer uforsiktige enn andre og da skjer skader fortere. Hadde det ikke vært for at barna er like spinnville i barnehagen så hadde det nok vært en større bekymring :rolleyes: :hilarious:
 
Skjønner så godt det gir en støkk. Kan fortelle at min eldste datter har ramlet ut av senga vår (sånn høy madrass på ca 90cm?) med hodet først så hele kroppen «brakk» over henne (type bakhode mot rygg-situasjon). Fikk helt hetta, var gravid. Hun var ca 14mnd. Ingen ting skjedde, ikke en gang en kul. (Jeg ringte sykebil og var livredd). Hun har hoppet salto ut av sofa 4 gang siden det (hun er 3) og aldri fått noe skade. Hun skle på badegulvet en gang når hun var kanskje rundt året, tisset og skled baklengs i tisset og landet flatt baklengs med hodet rett i steinflisene på badgulvet. Vanskelig å si om hun fikk kul, men selv det gikk bra (personlig blir jeg enda kvalm av tanken, fyf…).

Lillebroren er et eventyr for seg selv: klasket ut av tripp trappen med 10mnd (så det ikke engang, tipper hodet først), ramlet med ansiktet i en skuffekant så blodet rant overalt, ramlet ut av sofaen 5 gang, han har permanente kuler i hodet nesten (altså en forsvinner i det den neste kommer). Etter et sånt barn føler jeg det skal mye til før de får alvorlige skader.

Jeg kan iallefall fortelle følgende, dette forklarte de i sykebilen. Sjekkliste etter fall:
-Kan barnet fokusere?
-Er pupillene like store?
-Reagerer pupillene korrekt på innlysning?
-Kaster barnet opp?
-Beveger barnet seg normalt (krype/gå etc)?

Så lenge dette ikke forekommer kan man «akutt» roe nevene noe.

Ved store fall bør man ha de inne hos seg på natta, og se til at de ikke kaster opp i søvne (kan være farlig). Vil selvfølgelig ikke bagatellisere fall mot hode, og i tvil bør man alltid ringe 113, men erfaringsmessig går det mest utrolige bra med disse villbassene. Sånn, for å si det til mammanervene og den dårlige samvittigheten :)

EDIT: leser gjennom dette og tenker, herregud så mye knall og fall vi har hatt helt uten at jeg er noe slapp mor :p Jeg er egentlig sånn overbeskyttende mor. Men er alene med to + har hatt mye uflaks.
Tusen takk for langt og utfyllende svar. Jeg var jo så redd og ville bare trøste henne, så jeg sjekket ikke disse punktene. Vi ringte legevakta, og i dag har vi vært hos fastlegen (for noe annet, men nevnte det for han også) Og han sa at hun virket fin og ikke smertepreget. Men jeg føler hun er litt rar motorisk og noen ganger sløv i øya, og at hun virker mer sløv og medtatt enn vanlig. Også har hun begynt å hikste/lage sånn pipelyd innimellom, vanskelig å forklare. Synes liksom ikke hun er helt seg selv, mer fjern. Men hun har slitt med diaré, ekstremt sår rumpe og lite søvn i flere dager nå, så det kan jo være derfor. Men jeg klarer liksom ikke å slå meg helt til ro, er jo livredd for hjerneskade.. Jeg blir helt tullete og nervøs av dette..
 
Last edited:
Back
Topp