28+4, hoppa over en uke igjen.
Kvalmen som var bedre har kommet tilbake med full styrke. Er det mulig?? Oppgitt og utslitt, og så ufattelig lei av å gå rundt og være kvalm. Det var bedre da jeg våkna, spøy og var bra. Nå er jeg kvalm hele tiden. Fortsetter med 50% sykemelding, og håper det holder løpet ut. Det er jo ikke såå lenge til permisjon nå. Og jeg MÅ få isolert ferdig alle prøvene mine før det, for jeg kan virkelig ikke komme tilbake til jobb om ett år uten at noen av dem er sendt inn til analyse. Da blir jeg aldri ferdig med graden min. Men først skal jeg overleve denne uka, og så skal jeg på det kurset jeg gruer meg sånn til. En uke i Berlin. 30 min med t-bane hver vei. Har noen vært i Berlin, og kan betrygge meg med at den banen er enkel å forstå og at det er sitteplass til gravide der?
Men mini i magen, han koser seg. Han har lagt seg midt på den røde streken på SF-målet. Jeg er ikke sikker på om det er noe særlig mønster i bevegelsene, men han beveger seg masse hver dag. Også reagerer han både hvis jeg dytter borti ham, og hvis det er mye lyd. I går var vi på operataket og så Tosca, og da var det sparkeparty fra ende til annen. De siste par dagene har jeg kjent tydelig at han hikker også. Fine, lille knerten <3 I helga var jeg i Kristiansand, og gikk en halv dag i dyreparken, og da har han nok sovet mens jeg var ute og tråkka. Han var i allefall tilsvarende våken på kvelden, da satt vi til middag og så på at hele magen hoppa. Det er dødsfascinerende!
I morgen skal jeg på ultralyd igjen. Tenk at vi er kommet dit... Da jeg satt opp timen var jeg i uke 12, og det føltes som en evighet frem. Nå er det bare 12 uker igjen til termin! Og i dag forteller appen min meg at jeg har vært gravid i 200 dager. Sprøtt...
Milepælene fremover:
30+0, overlevd Berlin
31+5, svangerskapskontroll
34+4, høygravid
37+0, fullgått svangerskap
Og inni alt dette skal jeg ha tre uker ferie, så tiden raser avgårde. Snart er han her!
Kvalmen som var bedre har kommet tilbake med full styrke. Er det mulig?? Oppgitt og utslitt, og så ufattelig lei av å gå rundt og være kvalm. Det var bedre da jeg våkna, spøy og var bra. Nå er jeg kvalm hele tiden. Fortsetter med 50% sykemelding, og håper det holder løpet ut. Det er jo ikke såå lenge til permisjon nå. Og jeg MÅ få isolert ferdig alle prøvene mine før det, for jeg kan virkelig ikke komme tilbake til jobb om ett år uten at noen av dem er sendt inn til analyse. Da blir jeg aldri ferdig med graden min. Men først skal jeg overleve denne uka, og så skal jeg på det kurset jeg gruer meg sånn til. En uke i Berlin. 30 min med t-bane hver vei. Har noen vært i Berlin, og kan betrygge meg med at den banen er enkel å forstå og at det er sitteplass til gravide der?
Men mini i magen, han koser seg. Han har lagt seg midt på den røde streken på SF-målet. Jeg er ikke sikker på om det er noe særlig mønster i bevegelsene, men han beveger seg masse hver dag. Også reagerer han både hvis jeg dytter borti ham, og hvis det er mye lyd. I går var vi på operataket og så Tosca, og da var det sparkeparty fra ende til annen. De siste par dagene har jeg kjent tydelig at han hikker også. Fine, lille knerten <3 I helga var jeg i Kristiansand, og gikk en halv dag i dyreparken, og da har han nok sovet mens jeg var ute og tråkka. Han var i allefall tilsvarende våken på kvelden, da satt vi til middag og så på at hele magen hoppa. Det er dødsfascinerende!
I morgen skal jeg på ultralyd igjen. Tenk at vi er kommet dit... Da jeg satt opp timen var jeg i uke 12, og det føltes som en evighet frem. Nå er det bare 12 uker igjen til termin! Og i dag forteller appen min meg at jeg har vært gravid i 200 dager. Sprøtt...
Milepælene fremover:
30+0, overlevd Berlin
31+5, svangerskapskontroll
34+4, høygravid
37+0, fullgått svangerskap
Og inni alt dette skal jeg ha tre uker ferie, så tiden raser avgårde. Snart er han her!