Dagbok om en drøm

X

x1xhestehov1

Betatt av forumet
Fikk lyst til å lage min egen dagbok. Føler ofte behovet for å kunne skrive ned tanker og følelser. Godt også å få litt tilbakemeldinger på ting som rører seg.
 
Sitter her og tenker på ukene framover. Første dose spray er tatt. Om noen iker her uttak og innsetting over og jeg venter på resultatet.
Holder jeg mitt eget barn i armene om 9-10 måneder? Kjenner hjertet gråter av lengsel etter å gjøre det.
Håper ikke disse ukene som ligger forran er nyttesløse! Håper ikke det blir enda en negativ test! Ønsket er så sterkt!
Nå vil jeg bli mamma!  
 
Gratulera med dagbok[:)] No var eg så heldig at eg er førstemann ut til å skriva her[:D]

Eg og synest det er godt å skriva ned det eg tenker, pluss at ei dagbok kan væra nyttig for å systematisera litt.

Masse lykke til med forsøket[:)][:)][:)]
 
Hey, enda en dagbok.
Er godt å ha ett sted å skrive ned tanker og følelser.
Er ingen lett prosess vi går igjennom.
 
Gleder meg til å følge deg på din vei til en spire. [:)]
 
Stor klem.
 
Gratulerer med dagbok[:)]
Tror det er bra å ha et sted å samle tankene.
 
Følger spent med på deg[:)]
 
4. dag med spray.
13 og 14 spraydose er tatt.
25 dager til sprøytestart
33 dager til UL av gullegga.
37-38 dager til uttak - håper jeg.
Og 39 - 40 dager til jeg er RUGER! - håper jeg.
 
Er litt godt å tenke framover og telle dagene. De går faktisk ganske fort - ihvertfall nå. Er redd de vil snegle seg avgårde etterhvert.
 
Kjenner allerede at sprayen gjør sin virkning i kroppen. Trøtt, tung i kroppen og får lett hodepine. Har også vondt nederst i magen. Kan ikke huske jeg hadde det sist... Har det ikke konstant, men litt innimellom.
Føler jeg er ved godt mot i dag. Det er godt. Dagene mine har gått så opp og ned. Pappas situasjon har vært med å påvirke mye, men nå er blodforgiftningen over og han har begynt å prøve ut den nye blæra si.
Det går framover. I dag skal jeg slappe av eller bruke dagen med tantejenta mi. Kvelden er min og gubbens!!
 
Det eneste vonde er at jeg ikke har fått tilbakemeldinger på intervjuet jeg gjorde. Sendte link til familien og ei venninne. Eneste jeg har hørt er at det var fint å lese. Ble skrevet i en melding. "Fint".... Føler de seg tråkka på eller skjøvet tilside fordi jeg ikke sier alt til dem?
Ikke vet jeg, men nå vil jeg være oppe på denne bølgen av godt mot. [:)] Tenke positivt og se fram mot resultatet. Håper så inderlig vi lykkes denne gangen!   
 
Sliter med bivirkninger du også.
Da er vi to. Har til tider så vondt i hode at jeg bare vil ligge på ett mørkt rom.
Men hva vi ikke gjør for den største drømmen vår.
 
Ønsker deg en fortsatt fin helg. [:)]
 
Gratulerer med ny dagbok, flott å kunne lese mer om deg her inne hvordan du takkler dette snuppa.

Bra å lese at det går bedre med din far.
Hm...synd at du ikke fikk bedre respons på artiklen din, men som sagt de som ikke har vært borti dette med ufrivillig barnløshet som oss har ikke nubbesjanse til å sette seg inn i hvordan vi føler dette psykisk, og de tar det nok ikke så seriøst heller. Ettersom de ikke har følt smerten på kroppen selv mener jeg.
 
Sprøytedag 7 og allerede het kaputt. Tårene kommer lett og jeg kjenner meg nede. Fire timer på jobb er mer enn nok. Hetetoktene begynner å komme, hodet murrer hele tiden. Nå er det igang!
Det verste er at jeg føler dette er nyttesløst... Har ikke følelsen at det vil gå nå heller, så hvorfor propper jeg i meg all denne driten og blir så uttafor? Men det kan jo hende det funker...
Jeg vil være meg selv! Jeg savner meg selv! Jenta med overskudd og ville påfunn med ungene på jobb. Jenta som kunne gjøre noe hele tiden og har mange jern i ilden. Glad og potimistisk. Kjenner ikke meg selv igjen.
 
Så annonse i avisa: "Jente på 6mnd trenger fosterhjem." Kunne tatt jenta på flekken. Kasta sprayen og begynt på nytt, men vet jeg ville angre meg. Dessuten... gubben er plutselig usikker på det med fosterhjem.... Blir det et liv uten barn i huset for min del da.... Hvis vi ikke er så heldige å lykkes nå. Har jo en gang igjen, men orker jeg en gang til....
 
Føler jeg syter, men greit å få det ut her. Stakkars mannen min som må leve med mine opp og nedturer. Han er helt fantastisk! Oppmuntrer og prøver å holde motet mitt oppe.  En dag kom han hjem med et deilig mykt pledd. Elsker den mannen mer og mer!
Jeg ønsker meg så et kjærlighetsbarn med han. Eller to - med en gang.
Blir drømmen min virkelighet! Skulle ønske noen kunne gi meg et svar. Kanskje jeg kunne bli litt mer meg selv igjen da. Da slapp jeg å lure og tenke...
 
  
 
 
 
Å så deilig å sitte ovenfor noen som forstår og vet! Ingen idiotiske, men velmenende råd, tanker og meninger. "...men jeg er jo ikke sikker på at jeg noen gang får oppleve det jeg lengter etter..." :Nei, det er ikke sikkert du får oppleve det noen gang." Denbrutale sannhet, men kjære min tid så deilig og befriende å høre. For det er sannheten! Her var det ikke noen lett avlirte setninger: "Har tro på deg nå jeg. Føler på meg at det går din vei. Vet du vil lykkes, bare vent å se. Tenk positivt! Klart dere lykkes!"
Det er så lett å si det, men de kan jo ikke gi noen garanti. Ingen kan det. Sannheten kan være brutal, men i lengden er den best.
 
I går brøt vi forsøket... Tror ikke det blir flere. Ihvertfall ikke hvis ikke Ullevål går med på kort regime. Men først vil jeg komme meg litt ovenpå. Prøve å senke skuldrene, tenke litt nytt. Ta kontakt med fosterhjemstjenesten og melde oss på Pride kurs. Vi er enige om å prøve og se hvordan det er. Trenger noe nytt å konsentrere meg om ganske fort - ellers går jeg tilbake til det samme sporet. Kort regime får være noe som ligger der som en mulighet - kanskje vi bruker det...
 
Det er rart å sitte her. Tenke på at det kanskje vil vokse et lite barn inni magen min. Tanken er sår og vond. Jeg gruer meg til å bli tante igjen. Vet ikke hvordan jeg vil takle det. Jeg gruer meg til mamma`ne i barnehagen kommer med sine små. Begge er typer til å slå seg til en time. Hva som ligger forran av smerter og vonde ting vet jeg ikke, men det vil bli bedre. Hun jeg snakka med i dag sto mindt oppi detter for 15 år siden. I dag er hun fostermor for en og har adoptert to hun først var fostermor for. Vi snakker og tårene renner hos begge, men hun sier såra inne henne er borte, men hun kjnner igjen det jeg forteller og kjenner på min smerte. Tenk om verden hadde flere mennesker som henne! Som gir sannheten, men samtidig gir håp i å fortelle sin historie.
Håper jeg selv sitter om 15år og er som henne.
 
 
 
Du har mye å tenke på nå, og skjønner du er inne i en vanskelig tid...
Men du virker reflektert og det høres fornuftig ut å gå til det skrittet dere har gjort. Det finnes jo også så mange gode alternativer til det å bære frem et barn. (Selv om det er veldig sårt å tenke på at en kanskje ikke vil oppleve det)...
Leste du hadde fått kontakt med fosterhjemstjenesten, så supert. Og så bra dere er enige om dette og vil samme vei.
 
Sender en klem og håper du får en god helg tross alt...
 
Heisann!

Håpa du har det bra om dagen. Synest det var ein tøff, men klok avgjørelse du tok om å avbryta forsøket. Ein treng eit fullt lada batteri for å gjennomgå eit forsøk. Håpa du får muligheten til å prøva kort regime, visst du fortsatt har lyst til å prøva det. Ellers er det jo som du seier andre mulighetar til å få barn i huset. Fosterheim kan nok væra eit supert alternativ[:)] Me og har snakka litt om det.

Ønsker deg ein super dag[:)][:)][:)]
 
Koselig noen skriver litt i dagboka mi! Blir visst litt lite fra meg. Valgt å holde meg litt borte i helga. Så noen i generelt forum begynte en diskusjon etter at de hadde lest intervjuet med meg. Leste det ikke, men forsto på tråd inne på prøvd lenge at det var det som var utgangspunktet. Kjente jeg ble såret. Vondt når jeg blottlegger meg slik og at noen "gjør narr av" det vi sliter med på en slik måte. Vet jeg ikke skal ta det personlig, men var ganske langt nede før helga. I dag føler jeg meg bedre til motet og synes nesten synd på de som har slike holdninger og så lite empati for andres følelser og problemer.
 
Selv om motet er bedre og jeg faktisk har tenkt at vi kan jo klare det på egenhånd,[:)](ikke verst tanke det) føler jeg meg utmatta. Er svimmel, hodepine ,vokner med hetetokter om natta enda[:'(]. Hater de!!! Er vel Synarela`n som herjer enda. [:@] Skal ALDRI mer ta det. Håper Ullevål går med på kort regime. Tenkt litt på akupunktur å, men er så usikker på om det hjelper på mannaen min sine dårlige svømmere. Sendte mail til Akupunktur forbundet (eller no slikt) for å høre. Han tar ihvertfall sink. Håper det kan hjelpe.
Nå er siste kake i ovnen og jeg må ordne meg. Pappa kommer hjem fra sykehuset i dag og jeg vil ønske dem velkommen.[:)] Blir spennende å se hvordan det går når de kommer hjem. Han kan ikke løfte mer enn en melkekartong! Blir ikke så lett, men vi får trå til vi andre.   
 
Hei, jeg leste den diskusjonen.Og det er bare ikke mulig. [:@][:@][:@] 
Synes intervjuet var kjempe bra. Det samme synes min bedre halvdel,
fikk han til å lese det også.
 
Håper virkelig Ullevål går med på kort regime. Så får den Synarela'n se å komme seg ut av kroppen din. Så du slipper unna hetetoktene o.l. snart.[&:]
 
Kos deg hos pappa'n din idag. Han er heldig som har deg som stiller opp. [:)]
 
Ha en fortsatt fin dag.
 
 
Jeg har ikke lest diskusjonen på Generelt, og ikke har jeg lyst heller. Jeg syns det var et fantastisk godt intervju, det er viktig å sette ord på at det finnes slike følelser også. Og du er langt i fra alene om å tenke slik.
 
Ønsker din far god bedring og tenker at han er heldig som har en slik flott datter som hjelper ham så godt! Husk å ta vare på deg selv også... [;)]
 
Hei, åssen går det med deg om dagen?
Og ikke minst med huset. Ble så [:@][:@][:@] når jeg leste innlegget ditt på FS.
Håper virkelig hun ikke slipper unna med å trekke budet.
 
Riktig god helg. [:)]
 
ORIGINAL: * Bobbo *

Hei, åssen går det med deg om dagen?
Og ikke minst med huset. Ble så [:@][:@][:@] når jeg leste innlegget ditt på FS.
Håper virkelig hun ikke slipper unna med å trekke budet.
 
Riktig god helg. [:)]

 
KOselig du skriver i dagboka mi Bobbo!
Tenkt på deg i det siste. Håper det går bra med dere begge to. Dere har prøvd så lenge. Det føles så urettferdig at det ikke skal lykkes for dere!!
 
Med meg er det litt opp og ned. Kjenner jeg er sliten etter alt som har vært. Og gruer for det som ligger forran. Søstra mi er høygravid og det gjør så vondt inni meg!! Skulle så ønske jeg kunne klare å glede meg med henne! Treffer henne i dag. De er hos mamma og pappa. Føler jeg har gjort mitt for at det skal være okay mellom oss, men jeg vet ikke jeg. Hun tar aldri kontakt først. Det gjør ikke ting lettere for meg. Blir så fortvila av hele greia. Vet hun har lest intervjuet med meg, men hun har ikke sagt noe. Sårende. Mannen min sier jeg skal tenke på meg selv nå, men det er ikke så lett alltid...
 
Tenker mye frem og tilbake på fosterhjem eller ny runde med prøverør - uten synarela! Håper Ullevål kan gå med på det. Tror jeg skal ringe til uka å snakke litt mer med de. Kanskje få en time og reise inn.
Har så lyst på mitt eget lille nurk!!![:(] Alt i meg roper etter det, men vil jeg få det....
 
Er så klar for nytt hus og til å fylle det med en liten familie. Vet ikke om jeg skal le eller grine av disse husgreiene. Velger å le.[:D] Det er tross alt ikke noen kjempekrise. Men stakkar dama som bøy! Kvelden før hun skulle skrive under hadde hun kranglet med samboeren, mange hadde sagt hvor dumt det var å kjøpe nå og TV`n spydde ut dystre spådommer om lån, renter, huskjøp... Det hadde låst seg helt for a.[:o] Megleren vår fikk til slutt tak i henne og tror hun er på gli. Hun forstår ihvertfall at hun sitter med ansvaret. Vi var i kontakt med advokat, men venter til litt uti uka før vi gjør noe mer. Trenger vel ikke det hvis hun forstår og tar ansvar. Uff! Jeg får håpe det ikke blir for mye pes rundt henne.  
 
Nå må resten av huset vaskes og ryddes. I kveld skal vi kose oss og se Varg Veum. [:)]Digger de filmene!! 
 
 
God helg vennen, jeg håper at du kan starte opp med kort regime.
 
Håper at det går bedre med deg nå, synes synd på deg vennen at du sliter slik du gjør. Men det er jo ikke lett det å være i den situasjonen de fleste av oss er i eller har vært i, det er klart man lurer på hva fremtiden vil bringe. Men jeg krysser fngrene for at du kan starte opp med kort regime, de er ikke særlig glad i det på fertilitetsklinikken i POrsgrunn, spurte om dette selv pga at øynene mine hovnet opp pga sprayen, da er nok private mer fleksibel når det gjelder slike ting. Det er nok litt ære for dem tror jeg - for de har best resultat med nedregulering først, dersom man er som meg og opp i åra.
 
Uff da skulle egentlig skrive noen oppmuntrendes ord jeg, beklager. Men håper at du får kort regime selvfølgelig, og jeg har lest artiklen din som de fleste andre her inne. Du er tøff som turte å stå frem.
Håper at forholdet til din søster blir bedre og at hun kan vise litt me hensyn hun også, selv om hun er gravid, så burde hun ha forståelse for at du ønsker å bli gravid og det er en sorg når ikke alt går etter planen.
 
Hei, har du hørt noe mer om kort regime?
Håper du får til deg.
 
Ellers vil jeg ønske deg en riktig god helg.
 
Back
Topp