Lille vennen vår, døde i mammas mage idag. Det bitte lille hjertet stoppet.
Hun sparket i natt og i dag tidlig men vært rolig på dagen idag… men jeg har vært aktiv så ikke tenkt så mye på det.
Liten blødning på do ved 15 tiden. Ringte legevakt og ble tatt inn med en gang.
Fikk komme på ul. De fant ingen bevegelser eller hjerteslag, dobbelkontroll med overlege på føde gyn.
Hun ble målt til knappe 15 uker på str.
Termin 13.10 ifølge str noe som ikke er rett, så hun har ikke vokst som hun skulle. Væske i magen og ikke noe i urinblæren. Noe var galt som ikke ble oppdagen på toul og priv ul rett før påske.
Så magefølelsen ang terminen stemte, noe var galt. Mens termin (som var 99.99% sikker grunnet EL og samleie) var 17 september, som vil si 18 uker idag. På tidlig OUL ble vi satt tilbake 9 dager.
Så henne på UL hos fastlegen for en uke siden, full av liv.
Fikk første tablett nå i kveld, ville sove hjemme, fikk tilbud om å være der i natt men ville hjem til veslemor hjemme. Syns jeg kjenner henne sparke men vet det bare nå er luft. Fikk jo selv se ul, spurte om jeg fikk se da de hadde konstantert att hjertet ikke slo.
Tilbake til føden i morgen. Gruer meg så innmari.
Hatt to MA da i uke 8+ og de smertene er så jævlige.
Update:
Tok mange timer på sykehuset før noe skjedde. Først 4 tabl vaginalt og deretter 2 jeg svelget 3 timer etterpå. Fikk mer smertestillende 1505 men etter ett konstant smertetak på 30-35 min etter det kom en nydelig jordmor å fulgte meg på wc. Sto der hele tiden med meg. 1540 kom hun. Smerten slapp umiddelbart.
Jordmor tok med seg alt for å sjekke både babyen og morkake. Fikk se henne ca 30-40 minutter etterpå. Hun var så liten, nydelig men bitte liten. Hun levde jo helt frem til i går, men desverre vokst så kjempe sakte. 34gr og en lengde tilsa litt over 15 uker selv om hun døde 18+0.
Hun hadde mye væske i buken og nakken. Dette var ikke synlig på UL rett før påske eller da jeg var hos fastlegen for 1 1/2 uke siden. Dette kommer av en sjelden diagnose, men 100% sikker kunne de ikke være uten obduksjon. Men frem til termin ville hun neppe overlevd, og omså vært veldig syk etter fødsel.
Vi valgte å la være obduksjon. Slo oss tilro med svaret vi fikk der og da. Vi kommer ikke til å prøve igjen. Mye grunnet alder men det å igjen skulle gjennomgå dette orker vi hverken fysisk eller psykisk. Men fy fader så hjerterått!!!
Hun sparket i natt og i dag tidlig men vært rolig på dagen idag… men jeg har vært aktiv så ikke tenkt så mye på det.
Liten blødning på do ved 15 tiden. Ringte legevakt og ble tatt inn med en gang.
Fikk komme på ul. De fant ingen bevegelser eller hjerteslag, dobbelkontroll med overlege på føde gyn.
Hun ble målt til knappe 15 uker på str.
Termin 13.10 ifølge str noe som ikke er rett, så hun har ikke vokst som hun skulle. Væske i magen og ikke noe i urinblæren. Noe var galt som ikke ble oppdagen på toul og priv ul rett før påske.
Så magefølelsen ang terminen stemte, noe var galt. Mens termin (som var 99.99% sikker grunnet EL og samleie) var 17 september, som vil si 18 uker idag. På tidlig OUL ble vi satt tilbake 9 dager.
Så henne på UL hos fastlegen for en uke siden, full av liv.
Fikk første tablett nå i kveld, ville sove hjemme, fikk tilbud om å være der i natt men ville hjem til veslemor hjemme. Syns jeg kjenner henne sparke men vet det bare nå er luft. Fikk jo selv se ul, spurte om jeg fikk se da de hadde konstantert att hjertet ikke slo.
Tilbake til føden i morgen. Gruer meg så innmari.
Hatt to MA da i uke 8+ og de smertene er så jævlige.
Update:
Tok mange timer på sykehuset før noe skjedde. Først 4 tabl vaginalt og deretter 2 jeg svelget 3 timer etterpå. Fikk mer smertestillende 1505 men etter ett konstant smertetak på 30-35 min etter det kom en nydelig jordmor å fulgte meg på wc. Sto der hele tiden med meg. 1540 kom hun. Smerten slapp umiddelbart.
Jordmor tok med seg alt for å sjekke både babyen og morkake. Fikk se henne ca 30-40 minutter etterpå. Hun var så liten, nydelig men bitte liten. Hun levde jo helt frem til i går, men desverre vokst så kjempe sakte. 34gr og en lengde tilsa litt over 15 uker selv om hun døde 18+0.
Hun hadde mye væske i buken og nakken. Dette var ikke synlig på UL rett før påske eller da jeg var hos fastlegen for 1 1/2 uke siden. Dette kommer av en sjelden diagnose, men 100% sikker kunne de ikke være uten obduksjon. Men frem til termin ville hun neppe overlevd, og omså vært veldig syk etter fødsel.
Vi valgte å la være obduksjon. Slo oss tilro med svaret vi fikk der og da. Vi kommer ikke til å prøve igjen. Mye grunnet alder men det å igjen skulle gjennomgå dette orker vi hverken fysisk eller psykisk. Men fy fader så hjerterått!!!
Last edited:
var skikkelig vondt å lese! 
Stor klem til deg i en vanskelig tid!! 
