Blir sjansene mindre for hver måned det ikke lykkes?

[Isond]

Det er jo gode nyheter. Men kvaliteten på eggene kan de ikke måle, så da er det nok bare å vente på det rette egget, og det kommer nok

Takk for det, håper du har rett. Skulle ønske det var mulig å måle kvaliteten på eggene, så frustrerende å ikke vite om noen av dem er brukbare eller ikke.

 

[Krisskross]

Takk for det, håper du har rett. Skulle ønske det var mulig å måle kvaliteten på eggene, så frustrerende å ikke vite om noen av dem er brukbare eller ikke

Ja, det tror jeg mange ville hatt nytte av å vite. Strevsomt med den uvissheten om det kommer til å bli noe eller ikke. Krysser fingrene for deg kanskje et lite julemirakel

 

[Isond]

Ja, det tror jeg mange ville hatt nytte av å vite. Strevsomt med den uvissheten om det kommer til å bli noe eller ikke. Krysser fingrene for deg kanskje et lite julemirakel

Blir nok ikke noe julemirakel tror jeg, fikk mensen i dag etter latterlige skyggestreker. Kanskje det har vært enda en kjemisk. Rent objektivt, realistisk, er det egentlig håp etter fire kjemiske når jeg tross alt er 42? Når jeg tidligere har blitt raskt gravid (første forsøk), og nå har brukt mer enn ett år, er det kanskje et tegn på at alle eggene er for dårlige?

 

[FruHåpefull82]

Blir nok ikke noe julemirakel tror jeg, fikk mensen i dag etter latterlige skyggestreker. Kanskje det har vært enda en kjemisk. Rent objektivt, realistisk, er det egentlig håp etter fire kjemiske når jeg tross alt er 42? Når jeg tidligere har blitt raskt gravid (første forsøk), og nå har brukt mer enn ett år, er det kanskje et tegn på at alle eggene er for dårlige?

Det er nok lenger mellom de gode eggene, men det betyr jo ikke at håpet er ute – det tar bare lenger tid. Hvor mange kjemiske man har, har i alle fall ikke noe å si. Jeg mista 5 ganger før vellykket svangerskap. 4 av dem var i uke 5. Trodde derfor at oddsene ble dårligere jo flere tidlig SA/kjemiske jeg hadde. Men plutselig satt den. Nå prøver vi på søsken, ble gravid på første pp, men mista 11+4. Er 41 år. Har tatt fatt på pp4, og håper på et mirakel før tida renner ut.

 

[Isond]

Det er nok lenger mellom de gode eggene, men det betyr jo ikke at håpet er ute – det tar bare lenger tid. Hvor mange kjemiske man har, har i alle fall ikke noe å si. Jeg mista 5 ganger før vellykket svangerskap. 4 av dem var i uke 5. Trodde derfor at oddsene ble dårligere jo flere tidlig SA/kjemiske jeg hadde. Men plutselig satt den. Nå prøver vi på søsken, ble gravid på første pp, men mista 11+4. Er 41 år. Har tatt fatt på pp4, og håper på et mirakel før tida renner ut.

Ja, tar lenger tid - om det lykkes overhodet gjenstår å se. Var dine fire kjemiske etter hverandre, eller spredt i tid? Du er jo "bare" 41 og håper du får den siste. Har du fått noe informasjon fra lege f.eks. om hvilke sjanser du har? Prøver dere selv eller IVF?

 

[FruHåpefull82]

Ja, tar lenger tid - om det lykkes overhodet gjenstår å se. Var dine fire kjemiske etter hverandre, eller spredt i tid? Du er jo "bare" 41 og håper du får den siste. Har du fått noe informasjon fra lege f.eks. om hvilke sjanser du har? Prøver dere selv eller IVF?

To kjemiske etter hverandre, så skjedde det ikke noe på 9 mnd, så ny tidlig SA (4+6). Gravid med datter 2,5 mnd etter det igjen … Vi prøver med støttemedisiner. Orker ikke ivf. Skulle i gang med det uken etter at jeg testa positivt med datter, men nå må vi gå privat og det er dyrt. Så i samråd med gyn så prøver vi selv en tid fremover før vi gir oss. Gyn mener at sjansen er god, samtidig som at alder så klart spiller inn. Men han sier det hjelper at kroppen har vært gravid før, og at man i det hele tatt blir gravid er bedre enn om man ikke blir det … Jeg tror jeg har 50/50 sjanse å rekke det innen vi gir oss. Det kan ikke ta opp hele livet, særlig ikke med en jente på 16 mnd som fortjener en tilstedeværende mamma. Men ønsket er der, men også realiteten - og vi er jo takknemlige for at vi i det hele tatt lykkes med én.

 

[Isond]

To kjemiske etter hverandre, så skjedde det ikke noe på 9 mnd, så ny tidlig SA (4+6). Gravid med datter 2,5 mnd etter det igjen … Vi prøver med støttemedisiner. Orker ikke ivf. Skulle i gang med det uken etter at jeg testa positivt med datter, men nå må vi gå privat og det er dyrt. Så i samråd med gyn så prøver vi selv en tid fremover før vi gir oss. Gyn mener at sjansen er god, samtidig som at alder så klart spiller inn. Men han sier det hjelper at kroppen har vært gravid før, og at man i det hele tatt blir gravid er bedre enn om man ikke blir det … Jeg tror jeg har 50/50 sjanse å rekke det innen vi gir oss. Det kan ikke ta opp hele livet, særlig ikke med en jente på 16 mnd som fortjener en tilstedeværende mamma. Men ønsket er der, men også realiteten - og vi er jo takknemlige for at vi i det hele tatt lykkes med én.

Det er vondt med kjemiske synes jeg, psykisk. 11+5 virker jo utrolig vondt! Jeg måtte selv ta medisinsk abort i mars i 2022, da var jeg i uke 12 og. fosteret hadde alvorlig avvik. Trodde alt var fint før TUL, ingen blødninger, alt virket normalt. Sommeren 2022 SA i uke 8+5. Etter det alle disse kjemiske...

Tror ikke jeg har så gode sjanser som deg med 50/50. Har du brukt letrozol? Jeg fikk en resept på det nylig. Prøvde det i noen sykluser i sommer, men ingenting skjedde og kun ett egg modnet. Hadde liksom håpet det kunne modne to egg, så sjansen var større for at et godt et kunne slippes. Vurderer om det er noe poeng i å prøve letrozol igjen, kanskje trippel dose siden dobbel dose ikke modnet mer enn ett egg? Får eggløsning av meg selv, så har kanskje ingen effekt egentlig.

Hvor lenge skal dere prøve før dere evt. gir dere? Jeg har ikke satt noen grense. Etter å ha mistet så mange ganger, og spesielt avbruddet i uke 12, er jeg så oppsatt på at jeg ønsker dette siste barnet, og første/eneste felles barn.

 

[FruHåpefull82]

Det er vondt med kjemiske synes jeg, psykisk. 11+5 virker jo utrolig vondt! Jeg måtte selv ta medisinsk abort i mars i 2022, da var jeg i uke 12 og. fosteret hadde alvorlig avvik. Trodde alt var fint før TUL, ingen blødninger, alt virket normalt. Sommeren 2022 SA i uke 8+5. Etter det alle disse kjemiske...

Tror ikke jeg har så gode sjanser som deg med 50/50. Har du brukt letrozol? Jeg fikk en resept på det nylig. Prøvde det i noen sykluser i sommer, men ingenting skjedde og kun ett egg modnet. Hadde liksom håpet det kunne modne to egg, så sjansen var større for at et godt et kunne slippes. Vurderer om det er noe poeng i å prøve letrozol igjen, kanskje trippel dose siden dobbel dose ikke modnet mer enn ett egg? Får eggløsning av meg selv, så har kanskje ingen effekt egentlig.

Hvor lenge skal dere prøve før dere evt. gir dere? Jeg har ikke satt noen grense. Etter å ha mistet så mange ganger, og spesielt avbruddet i uke 12, er jeg så oppsatt på at jeg ønsker dette siste barnet, og første/eneste felles barn.

Forstår godt ønsket ditt, og hvis du ikke føler det kan ødelegge for annet (feks ikke har små barn), så er det jo bare å fortsette Jeg hadde gjort det selv, nå føles det så altoppslukende at jeg er redd for å se tilbake på min datters første leveår som en tid der prøvingen tok for stor plass, om du skjønner? Særlig i sommer da MA ble oppdaget. Hadde en viss magefølelse, allikevel var det et hardt slag da jeg hadde så mange symptomer. Svangerskapsavbruddet må ha vært veldig tøft! Og kjemiske, ja … Knakk fullstendig sammen da jrg mistet før graviditeten med datter. Da var det femte gangen og jeg mista håpet helt. Men så bare når vi minst ventet det… Jeg tror jeg vil prøve til jeg er 42 og noe. At jeg gir 2024 muligheten, og så får vi se. Det er så utmattende å være prøver synes jeg. Optimisme, håp, nedturer, skuffelser - en evig berg- og dalbane .

 

[Isond]

Forstår godt ønsket ditt, og hvis du ikke føler det kan ødelegge for annet (feks ikke har små barn), så er det jo bare å fortsette Jeg hadde gjort det selv, nå føles det så altoppslukende at jeg er redd for å se tilbake på min datters første leveår som en tid der prøvingen tok for stor plass, om du skjønner? Særlig i sommer da MA ble oppdaget. Hadde en viss magefølelse, allikevel var det et hardt slag da jeg hadde så mange symptomer. Svangerskapsavbruddet må ha vært veldig tøft! Og kjemiske, ja … Knakk fullstendig sammen da jrg mistet før graviditeten med datter. Da var det femte gangen og jeg mista håpet helt. Men så bare når vi minst ventet det… Jeg tror jeg vil prøve til jeg er 42 og noe. At jeg gir 2024 muligheten, og så får vi se. Det er så utmattende å være prøver synes jeg. Optimisme, håp, nedturer, skuffelser - en evig berg- og dalbane .

Prøver å ikke la det ta overhånd, men det tar jo opp mye av tankene uansett hva jeg gjør egentlig. Likevel så tenker jeg at ikke vil gi meg mens det fremdeles kanskje finnes en bitteliten sjanse. Skrekken er å sitte som pensjonist og angre på at jeg ikke prøvde mer, utnyttet de mulighetene jeg hadde. Barna mine er ikke små lenger, men de fortjener jo selvsagt oppmerksomhet og tid likevel. Får se hvor lenge jeg klarer det psykisk.
Jeg har en slags mental sperre mot at det kan bli et barn i 2025, så har sett på den eggløsningskalkulator at jeg har fem sykluser igjen før termindato kan bikke over i 2025.

Jeg har en følelse av at dette ikke går, at alle de kjemiske er et tegn på at ingen av mine egg er gode nok lenger. Det har blitt sånn at jeg gruer meg til å teste hver syklus fordi jeg vet at det sannsynligvis er negative tester. Ser flere som gleder seg til å teste, men sånn føler jeg det ikke lenger. Og når jeg har fått positive tester, endte det i kjemisk.

Kjenner igjen følelsen av å knekke sammen av å miste igjen og igjen. Da jeg lå på sykehuset og ventet på at aborten skulle skje i uke 12, var jeg langt nede, men trøstet jeg meg med at jeg var "bare" 40 fremdeles og at jeg samme tid neste år kanskje hadde fått den etterlengtede babyen. Så feil kan man ta. Snart to år siden den aborten nå, og ja. Veldig vondt. Og det avviket på fosteret var 100% dødelig, og etter at man har vært utsatt for det, er jo risikoen for at det gjentar seg der også. Pluss kromosomavvik, som jeg har lest også er en økt risiko etter 40, og spesielt etter 42 sikkert.

Du er på PP4, jeg er vel på PP14 nå, så tror du har gode sjanser. Mange under 30 bruker jo mer enn 4 PP til og med.

 

[Krisskross]

Blir nok ikke noe julemirakel tror jeg, fikk mensen i dag etter latterlige skyggestreker. Kanskje det har vært enda en kjemisk. Rent objektivt, realistisk, er det egentlig håp etter fire kjemiske når jeg tross alt er 42? Når jeg tidligere har blitt raskt gravid (første forsøk), og nå har brukt mer enn ett år, er det kanskje et tegn på at alle eggene er for dårlige?

Jeg tror ikke det spiller så stor rolle om man er 41 eller 42, og det skal heller ikke ha noe å si om man har hatt kjemiske, eller antall. Du kan bli gravid, så tar det bare lang tid før det treffer med rette egget Hvis eggløsningstester ol for deg en dårlig følelse, så ville jeg lagt de bort. Min første graviditet gikk på første forsøk, jeg var 37. Jeg testet ikke, leste ikke noe i forkant.. mens denne gangen drev jeg med tester og innså etterhvert at de stresset meg veldig, også at de skapte frykt for at de skulle påvise at jeg ikke fikk eggløsning. Innså etterhvert at de var misvisende ved at vi alltid var litt sent ute ift eggløsningen. La de bort og hadde sex tidlig i den fruktbare perioden og da ble jeg gravid med en gang. Jeg tror fortsatt at det er mulig at du kan ha gode nok egg, men det tar tid og kan være veldig psykisk belastende å holde på så lenge, spesielt når utfallet er uvisst.

 

[FruHåpefull82]

Prøver å ikke la det ta overhånd, men det tar jo opp mye av tankene uansett hva jeg gjør egentlig. Likevel så tenker jeg at ikke vil gi meg mens det fremdeles kanskje finnes en bitteliten sjanse. Skrekken er å sitte som pensjonist og angre på at jeg ikke prøvde mer, utnyttet de mulighetene jeg hadde. Barna mine er ikke små lenger, men de fortjener jo selvsagt oppmerksomhet og tid likevel. Får se hvor lenge jeg klarer det psykisk.
Jeg har en slags mental sperre mot at det kan bli et barn i 2025, så har sett på den eggløsningskalkulator at jeg har fem sykluser igjen før termindato kan bikke over i 2025.

Jeg har en følelse av at dette ikke går, at alle de kjemiske er et tegn på at ingen av mine egg er gode nok lenger. Det har blitt sånn at jeg gruer meg til å teste hver syklus fordi jeg vet at det sannsynligvis er negative tester. Ser flere som gleder seg til å teste, men sånn føler jeg det ikke lenger. Og når jeg har fått positive tester, endte det i kjemisk.

Kjenner igjen følelsen av å knekke sammen av å miste igjen og igjen. Da jeg lå på sykehuset og ventet på at aborten skulle skje i uke 12, var jeg langt nede, men trøstet jeg meg med at jeg var "bare" 40 fremdeles og at jeg samme tid neste år kanskje hadde fått den etterlengtede babyen. Så feil kan man ta. Snart to år siden den aborten nå, og ja. Veldig vondt. Og det avviket på fosteret var 100% dødelig, og etter at man har vært utsatt for det, er jo risikoen for at det gjentar seg der også. Pluss kromosomavvik, som jeg har lest også er en økt risiko etter 40, og spesielt etter 42 sikkert.

Du er på PP4, jeg er vel på PP14 nå, så tror du har gode sjanser. Mange under 30 bruker jo mer enn 4 PP til og med.

Akkurat det er jeg også redd for: Å sitte der om noen år og angre på at jeg ikke forsøkte godt nok. Samtidig kjenner jeg mine egne begrensninger, så jeg tror jeg vil være fornøyd uansett når jeg en dag kan se tilbake på denne tida. Men så klart; ønsket om et søsken er sterkt. Nå har dagene blitt mye enklere, datter blir 17 mnd, sover bedre om natta, så jeg er nok bedre rusta, men det er sårt å tenke på at jeg skulle hatt ca 1 mnd igjen, og gått høygravid nå.

Det er jo større risiko etter 40, men den er ikke veldig stor. Leste på det nettopp og ble nokså beroliget. Men man vet jo aldri, får bare håpe at det er gode egg igjen til at det kan bli en baby til på oss begge

 

[FruHåpefull82]

Jeg tror ikke det spiller så stor rolle om man er 41 eller 42, og det skal heller ikke ha noe å si om man har hatt kjemiske, eller antall. Du kan bli gravid, så tar det bare lang tid før det treffer med rette egget Hvis eggløsningstester ol for deg en dårlig følelse, så ville jeg lagt de bort. Min første graviditet gikk på første forsøk, jeg var 37. Jeg testet ikke, leste ikke noe i forkant.. mens denne gangen drev jeg med tester og innså etterhvert at de stresset meg veldig, også at de skapte frykt for at de skulle påvise at jeg ikke fikk eggløsning. Innså etterhvert at de var misvisende ved at vi alltid var litt sent ute ift eggløsningen. La de bort og hadde sex tidlig i den fruktbare perioden og da ble jeg gravid med en gang. Jeg tror fortsatt at det er mulig at du kan ha gode nok egg, men det tar tid og kan være veldig psykisk belastende å holde på så lenge, spesielt når utfallet er uvisst.

Det er noe med stress, det er i alle fall sikkert. Synes det er så rart med det, egentlig. Jeg følte meg ikke stressa, men visste jo innerst inne at jeg gikk med angst for ikke å rekke å få barn før den biologiske tida gikk ut. Men det var jo først da vi hadde fått time til IVF at det satt et vellykket svangerskap der. Gyn sa at det var "ganske typisk". Jeg tenker jo at det er tilfeldig, men så er det jo så rart med det at mange lykkes når de enten har gitt opp eller venter på hjelp ...

 

[Tigerbaby]

Det er noe med stress, det er i alle fall sikkert. Synes det er så rart med det, egentlig. Jeg følte meg ikke stressa, men visste jo innerst inne at jeg gikk med angst for ikke å rekke å få barn før den biologiske tida gikk ut. Men det var jo først da vi hadde fått time til IVF at det satt et vellykket svangerskap der. Gyn sa at det var "ganske typisk". Jeg tenker jo at det er tilfeldig, men så er det jo så rart med det at mange lykkes når de enten har gitt opp eller venter på hjelp ...

Det er jo i bunn og grunn statistikk som slår til når man "slappet av" og "ventet på hjelp" .. ivf er jo også bare statistikk og man tar ut mange egg det hver av eggposene ville vært "en syklus" som man påvirker ved å ta dem ut og befruktet og selekterer, for da er jo deler av jobben gjort som ellers ville skjedd utover flere mnd/år

 

[Isond]

Det er jo i bunn og grunn statistikk som slår til når man "slappet av" og "ventet på hjelp" .. ivf er jo også bare statistikk og man tar ut mange egg det hver av eggposene ville vært "en syklus" som man påvirker ved å ta dem ut og befruktet og selekterer, for da er jo deler av jobben gjort som ellers ville skjedd utover flere mnd/år

Jeg blir så stresset og ulykkelig når jeg leser om noen bruker IVF, og får ut f.eks. 10 egg hvorav kun ett eller to blir befruktet. Hvilken sjanse har jeg da liksom, som prøver selv. Håper virkelig det ikke er sånn at det alltid er et tilfeldig egg som velges, at det beste som er tilgjengelig modnes?

Gynekologen påstod at eggstokkene modner det egget som er "mest egnet" i hver syklus, men jeg vet ikke, leser at det er tilfeldig når jeg søker etter informasjon om det.

 

[Tigerbaby]

Jeg blir så stresset og ulykkelig når jeg leser om noen bruker IVF, og får ut f.eks. 10 egg hvorav kun ett eller to blir befruktet. Hvilken sjanse har jeg da liksom, som prøver selv. Håper virkelig det ikke er sånn at det alltid er et tilfeldig egg som velges, at det beste som er tilgjengelig modnes?

Gynekologen påstod at eggstokkene modner det egget som er "mest egnet" i hver syklus, men jeg vet ikke, leser at det er tilfeldig når jeg søker etter informasjon om det.

Når det modnes mange på en gangsom med ivf så er det jo flere av dem som kroppen ikke ville prioritert i naturlig syklus

 

[Isond]

Når det modnes mange på en gangsom med ivf så er det jo flere av dem som kroppen ikke ville prioritert i naturlig syklus

Takk, ja, det er jo også et poeng. Da kan jeg innbille meg at det beste egget ville blitt valgt i naturlig syklus.

Bare tenker på om det er noe spesielt jeg kan gjøre denne syklusen for å øke sjansene mine?

Tok dobbel dose letrozol nå i ettermiddag, men nå tenker jeg jo på om jeg burde ta trippel dose istedet. I sommer var jeg på ultralyd syklusen jeg tok dobbel dose, men kun ett egg nærmet seg modning. Kan det modnes flere egg med trippel dose, eller er det dumt å prøve? Kan man risikere overstimulering ved trippel dose?

 

[Tigerbaby]

Takk, ja, det er jo også et poeng. Da kan jeg innbille meg at det beste egget ville blitt valgt i naturlig syklus.

Bare tenker på om det er noe spesielt jeg kan gjøre denne syklusen for å øke sjansene mine?

Tok dobbel dose letrozol nå i ettermiddag, men nå tenker jeg jo på om jeg burde ta trippel dose istedet. I sommer var jeg på ultralyd syklusen jeg tok dobbel dose, men kun ett egg nærmet seg modning. Kan det modnes flere egg med trippel dose, eller er det dumt å prøve? Kan man risikere overstimulering ved trippel dose?

Ville ikke satset på det. Grunnen til at letrozol brukes fremfor den som var før.. står stille i hodet på meg nå. Det er rett og slett noe de vurderer fordi tvilkingsvangerskap er potensielt risikosvangerskap og de skal ikke med vilje lage det.. så sjansen for flere egg selv ved høy dose er lav.

 

[Isond]

Ville ikke satset på det. Grunnen til at letrozol brukes fremfor den som var før.. står stille i hodet på meg nå. Det er rett og slett noe de vurderer fordi tvilkingsvangerskap er potensielt risikosvangerskap og de skal ikke med vilje lage det.. så sjansen for flere egg selv ved høy dose er lav.

Nei, du har sikkert rett. Ble ikke modnet mer enn ett på dobbel letrozol heller.

Er det egentlig noe poeng i å fortsette med Q10, b-vitaminer, omega 3 etc. når jeg har holdt på i månedsvis uten resultat?

 

[Tigerbaby]

Nei, du har sikkert rett. Ble ikke modnet mer enn ett på dobbel letrozol heller.

Er det egentlig noe poeng i å fortsette med Q10, b-vitaminer, omega 3 etc. når jeg har holdt på i månedsvis uten resultat?

Tenker at de kosttilskuddene kanskje er en viktig del av rutinen i utgangspunktet? Jeg husker mer på astmamedisin osv når jeg har ekstra ved siden av, og alle disse påvirker jo (trolig) celledeling og dermed også mulighetene for gode egg? Jeg ville fortsatt.

 

[Isond]

Tenker at de kosttilskuddene kanskje er en viktig del av rutinen i utgangspunktet? Jeg husker mer på astmamedisin osv når jeg har ekstra ved siden av, og alle disse påvirker jo (trolig) celledeling og dermed også mulighetene for gode egg? Jeg ville fortsatt.

Fortsetter med dem en stund til. Har lest at Q10 kan påvirke/forbedre eggene når de deles, som du er inne på. Men det virker litt for godt til å være sant, og har ikke skjedd med meg ennå tydeligvis.