Beskyldninger om utroskap...... noe jeg ikke er!

[Skrømt (Vimsa)]

Først og fremst så trenger kona di hjelp, hvis dette skal fungere. Og dere som par bør også se noen, hvor dere kan snakke sammen. Men hun trenger hjelp med det her, for her er det nok noe underliggende også. Hormoner kan spille inn, men det høres ut som det sitter dypere enn som så. Jeg har vært der din kone er, og det løser seg ikke av seg selv, desverre... 2 år med terapi, har gjort meg frisk, og jeg har fått god hjelp. Lei for å si det, men her hjelper det nok ikke uansett hvor mye du står opp for deg selv :/ For du er neppe den største delen av problemet, om du er det i det heletatt.

Anbefaler deg å ta en god og ydmyk prat med kona di, og støtte henne selvom det er beinhardt for deg som ikke blir trodd, og finne en løsning hvor hun i det minste får profesjonelle å prate med, dette er ikke sunt for noen av dere.

I tillegg anbefaler jeg deg å få denne foloveren til å smelle igjen brødhølet, for hun hjelper tydeligvis ikke akkurat til...

Lykke til, jeg vet det er tøft. Tidvis uutholdelig. Men det går an å komme til bunns i det, om man vil.

 

[Zephyra]

Jeg kan til en viss grad forstå og kjenne meg igjen i din kones problemer. For min del bunnet det i usikkerhet og at tidligere kjærester har vært utro, så jeg slet med tryggheten til samboeren min når han var bortreist. Det ble en million gang værre når jeg ble gravid og hormonene herjet, så kan godt hende at prevensjonen som du nevner er medskyldig.

Jeg har også en slik venninne, og damer kan altså være så utspekulerte at du aner det ikke! Så hva enn du gjør, hold avstand til henne, ikke ta dette problemet opp med denne "venninna".

Hun trenger absolutt hjelp, men hvis hun enda ikke har innsett at hun har et problem med tillit og sjalusi så er det bedre at dere går til en rådgiver/terapaut sammen, enn at hun skal få høre at det er kun hun som har et problem. Hvis dere kommer til en dyktig person så kommer hun kanskje selv inn på problemet og greier å innse at hun trenger hjelp.

Jeg må bare skryte av deg som holder ut uten å bli sint eller true henne med brudd pga mistenksomheten og beskyldningene! Det virker kanskje ikke som det hjelper å la henne få fullt innsyn i dine personlige meldinger o.l, men det ville nok vært værre om du nektet henne det.

Jeg opplevde at det hjalp at samboeren min hadde hyppigere kontakt når han var borte fra meg og jeg var utrygg. F.eks så sendte han meg ofte sms og snap. Dette gjorde to ting for meg, for det ene så følte jeg at han ikke holdt på med noe annet som måtte være skjult, og for det andre så var det så godt å få bekreftelse på at jeg var i tankene hans og at han ønsket at jeg skulle føle meg tryggere å ha det bra

Jeg krysser fingrene for at dere klarer å jobbe dere igjennom dette, og kan bekrefte at det ikke er noe godt å føle det som hun gjør. Håper alt ordner seg