beetle
Betatt av forumet
Da tenker jeg at jeg sveiver i gang en dagbok her - et sted å sette ord på litt tanker, og ikke minst en mulighet til å få litt orden i kaoset og galskapen.[;)]
Litt om meg og mine;
Jeg er 35 år, gift med han jeg har vært kjæreste med i over elleve år (ja, vi er kjærester ennå..) og vi har en skjønn liten krabat på litt over tre år. Han er en blid, harmonisk og aktiv krabat med mye liv og god fantasi. Som han selv sa her en dag da jeg ba ham være litt stille og ikke bråke så mye; "ja men mamma, jeg har så mye å si og jeg har så stor stemme". Så sånn er det med den saken. [:)]
Nå har vi bestemt oss for at vi skal prøve på et søsken. Vi har fire egg på frysa i Porsgrunn - og de skal til pers nå.
Det er veldig ferskt ennå, vi tok avgjørelsen for etpar dager siden, så jeg har vel ikke helt forstått at jeg kanskje skal få lov til å gå gravid en gang til, og til å få lov til å stikke nesa inn i nakken på enå en baby og snuse inn den vidunderlige lukten...kjenner det kribler litt når jeg tenker på det.
Men, samtidig vet jeg at sjansene kanskje ikke er optimale (selvom vi var superheldige sist gang og knøttet satt på første icsi-forsøk) - så jeg pørover å tone ned de største følelsene....som om det er lett, liksom.
Realistisk optimist - er det noe som heter det? Vel, det er vel der jeg er nå.
Uansett, i morra ringer jeg til Porsgrunn!!!!
Litt om meg og mine;
Jeg er 35 år, gift med han jeg har vært kjæreste med i over elleve år (ja, vi er kjærester ennå..) og vi har en skjønn liten krabat på litt over tre år. Han er en blid, harmonisk og aktiv krabat med mye liv og god fantasi. Som han selv sa her en dag da jeg ba ham være litt stille og ikke bråke så mye; "ja men mamma, jeg har så mye å si og jeg har så stor stemme". Så sånn er det med den saken. [:)]
Nå har vi bestemt oss for at vi skal prøve på et søsken. Vi har fire egg på frysa i Porsgrunn - og de skal til pers nå.
Det er veldig ferskt ennå, vi tok avgjørelsen for etpar dager siden, så jeg har vel ikke helt forstått at jeg kanskje skal få lov til å gå gravid en gang til, og til å få lov til å stikke nesa inn i nakken på enå en baby og snuse inn den vidunderlige lukten...kjenner det kribler litt når jeg tenker på det.
Men, samtidig vet jeg at sjansene kanskje ikke er optimale (selvom vi var superheldige sist gang og knøttet satt på første icsi-forsøk) - så jeg pørover å tone ned de største følelsene....som om det er lett, liksom.
Realistisk optimist - er det noe som heter det? Vel, det er vel der jeg er nå.
Uansett, i morra ringer jeg til Porsgrunn!!!!