Eldste her går nå i 4.klasse (9,5 år), og er nok "barnslig" i forhold til mange andre i klassen. Hun samler på bamser, leker gjerne med dukker, velger klær med dyremotiv fremfor blonder, og er generelt fortsatt et barn. Noe som jeg jo synes er bra. Men ser jo at hun ofte skiller seg litt ut fra de andre i klassen. Ikke sjeldent møter vi klassekamerater som henger utforbi butikken, gjerne på kveldene, jentene har begynt å bli veldig opptatt av guttene, flere av dem har snapchat, instagram og facebook. Min har ikke engang mobil enda, men det kommer nok i løpet av året (uten facebook og slikt da, det er ikke aktuelt engang før hun er gammel nok).
Nå er jo ikke dette noe jeg bekymrer meg for, da hun går fint overens med alle, og har et par nære venninner, til tross for at hun har bytta skole i fjor.
Dere med større barn, hvordan er de? Er jeg så gammel at jeg ikke husker lenger hvordan vi var? Såvidt jeg husker, så lekte vi med barbie enda da vi var 9-10 år. Syns det er så synd dersom den nye normalen skal være å bli ungdom allerede på småskolen. Syns jo det er kjempefint at min fortsatt finner glede i "barnslige sysler", de blir raskt nok voksne, samtidig håper jeg jo selvfølgelig at hun ikke blir hengende igjen for lenge, mtp venner og slikt.
Nå er jo ikke dette noe jeg bekymrer meg for, da hun går fint overens med alle, og har et par nære venninner, til tross for at hun har bytta skole i fjor.
Dere med større barn, hvordan er de? Er jeg så gammel at jeg ikke husker lenger hvordan vi var? Såvidt jeg husker, så lekte vi med barbie enda da vi var 9-10 år. Syns det er så synd dersom den nye normalen skal være å bli ungdom allerede på småskolen. Syns jo det er kjempefint at min fortsatt finner glede i "barnslige sysler", de blir raskt nok voksne, samtidig håper jeg jo selvfølgelig at hun ikke blir hengende igjen for lenge, mtp venner og slikt.