Barn og hund
- Trådstarter Ninusen
- Opprettet
Vi har en tispe på 13 år som alltid har vært min lille baby og hun har hatet unger hele livet.
Veldig sjalu og har tydelig vist at hun ikke liker noen unger som har vært i nærheten.
Jeg var veldig nervøs for hvordan det skulle gå da vi fikk baby for 7mnd siden og hadde forberedt meg på det verste og ordnet slik at svigers skulle ta over hunden om det ikke gikk.
Men det gikk over all forventning! Hun godtok babyen fra første sekund, det hadde jeg ikke trodd i mine villeste fantasier.
I starten var hun fæl til å skulle passe på babyen og likte ikke at andre en jeg holdt henne, ikke en gang pappaen, men dette har også gått seg til.
Nå som babyen krabber rundt kan jeg se at hunden noen ganger kan bli ukomfortabel om baby kommer for nærme og klyper/lugger.
Hunden er flink til å trekke seg tilbake når det blir for mye for henne og vi følger alltid med.
Selv om det går veldig fint, så snur jeg aldri ryggen til hund og baby sammen, men følger med de hele tiden.
Pass på at hunden får nok turer og oppmerksomhet og hjelp hunden til å få trekke seg tilbake om den trenger det. Det er mitt beste tips til deg
Håper det går like fint hos dere!
Veldig sjalu og har tydelig vist at hun ikke liker noen unger som har vært i nærheten.
Jeg var veldig nervøs for hvordan det skulle gå da vi fikk baby for 7mnd siden og hadde forberedt meg på det verste og ordnet slik at svigers skulle ta over hunden om det ikke gikk.
Men det gikk over all forventning! Hun godtok babyen fra første sekund, det hadde jeg ikke trodd i mine villeste fantasier.
I starten var hun fæl til å skulle passe på babyen og likte ikke at andre en jeg holdt henne, ikke en gang pappaen, men dette har også gått seg til.
Nå som babyen krabber rundt kan jeg se at hunden noen ganger kan bli ukomfortabel om baby kommer for nærme og klyper/lugger.
Hunden er flink til å trekke seg tilbake når det blir for mye for henne og vi følger alltid med.
Selv om det går veldig fint, så snur jeg aldri ryggen til hund og baby sammen, men følger med de hele tiden.
Pass på at hunden får nok turer og oppmerksomhet og hjelp hunden til å få trekke seg tilbake om den trenger det. Det er mitt beste tips til deg
Håper det går like fint hos dere!
Her har det gått kjempefint. Pass på at hunden har mulighet til å trekke seg unna.
Vi endte opp med å dele stuen i to med romdeler/grind sånn at peisen og hunden kan oppholde seg på en side, og ungen på den andre, når ikke vi har mulighet til å følge med. Det har funket supert ift. hunden som da kan være i samme rom som oss hele tiden istedet for å måtte settes på annet rom når ikke vi får fulgt med. Så blir hun ikke helt utestengt, men kan følge med på alt som skjer.
Vår hund er en litt skvetten type (gjeterhund), og dessverre ikke flink nok til å trekke seg unna når hun syns det blir for mye. Hun var 9 år når barnet ble født, og ikke vant til små barn. Hun reagerte på babylydene (gråt) i starten, men det gikk seg til ganske fort. Generelt er hun ganske uinteressert i barnet, oppsøker det sjelden, selv om de innimellom har fine kosestunder som begge nyter. Ungen (nå over 3 år) er kjempe snill og forsiktig rundt hunden, så hunden kunne fått sååå mye mer kos og oppmerksomhet hadde hun bare utnyttet mulighetene. Nå må hun istedet stå bak gjerdet fordi jeg ikke kan stole på henne. Ser tydelig forskjell på oppførselen til hunden når hun ikke tror jeg følger med og når hun vet jeg er der, så tar ingen sjanser. Ikke redd hun skal bite, men hun skremmer barnet når hun "skvetter opp og freser" tilsynelatende uten grunn, og det ønsker jeg jo ikke. Men nå er jo hunden straks 12 år og begynne kanskje å bli litt "sur gammel dame" også. Fysisk virker hun å være i god form enda, men hun kan jo ha vondter uten at vi ser det.
Hadde det vært en yngre hund hadde jeg omplassert henne, for det blir ikke helt ideelt, og vi hadde ikke klart å dekke behovene til hunden hvis aktivitetsnivået hadde vært det samme som for noen år siden. Sånn det er nå virker hun fornøyd, og får være med meg en del på jobb i travle perioder, så alt i alt er hun fornøyd. Har også en familie uten små barn som passer henne innimellom så hun får være midtpunktet helt alene. "Konsekvensene" av at hun ikke lenger får gå fritt hele tiden, er at hun er veldig på og vil stjele mat når hun får fri tilgang til 1. etg. inkl. kjøkken. Så gjenglemt mat blir tatt kjapt, og sånn var det ikke før.
Så alt i alt går det ganske greit, men jeg gleder meg til neste gang vi skal ha hund så barnet får erfare hvordan det "egentlig" skal være å ha hund, med mer kos og lek osv. Barnet er sååå glad i hunden, og så er hunden bare "dust" tilbake liksom. Det syns jeg er litt kjedelig å se.
Vår hund er en litt skvetten type (gjeterhund), og dessverre ikke flink nok til å trekke seg unna når hun syns det blir for mye. Hun var 9 år når barnet ble født, og ikke vant til små barn. Hun reagerte på babylydene (gråt) i starten, men det gikk seg til ganske fort. Generelt er hun ganske uinteressert i barnet, oppsøker det sjelden, selv om de innimellom har fine kosestunder som begge nyter. Ungen (nå over 3 år) er kjempe snill og forsiktig rundt hunden, så hunden kunne fått sååå mye mer kos og oppmerksomhet hadde hun bare utnyttet mulighetene. Nå må hun istedet stå bak gjerdet fordi jeg ikke kan stole på henne. Ser tydelig forskjell på oppførselen til hunden når hun ikke tror jeg følger med og når hun vet jeg er der, så tar ingen sjanser. Ikke redd hun skal bite, men hun skremmer barnet når hun "skvetter opp og freser" tilsynelatende uten grunn, og det ønsker jeg jo ikke. Men nå er jo hunden straks 12 år og begynne kanskje å bli litt "sur gammel dame" også. Fysisk virker hun å være i god form enda, men hun kan jo ha vondter uten at vi ser det.
Hadde det vært en yngre hund hadde jeg omplassert henne, for det blir ikke helt ideelt, og vi hadde ikke klart å dekke behovene til hunden hvis aktivitetsnivået hadde vært det samme som for noen år siden. Sånn det er nå virker hun fornøyd, og får være med meg en del på jobb i travle perioder, så alt i alt er hun fornøyd. Har også en familie uten små barn som passer henne innimellom så hun får være midtpunktet helt alene. "Konsekvensene" av at hun ikke lenger får gå fritt hele tiden, er at hun er veldig på og vil stjele mat når hun får fri tilgang til 1. etg. inkl. kjøkken. Så gjenglemt mat blir tatt kjapt, og sånn var det ikke før.
Så alt i alt går det ganske greit, men jeg gleder meg til neste gang vi skal ha hund så barnet får erfare hvordan det "egentlig" skal være å ha hund, med mer kos og lek osv. Barnet er sååå glad i hunden, og så er hunden bare "dust" tilbake liksom. Det syns jeg er litt kjedelig å se.
Det høres jo ut som dere har kommet frem til noe som funker for dere [emoji4] vår er blitt 3 når første ungen kommer og han er veldig glad i guttene til søstera mi så håper han blir glad i vår og [emoji4][emoji4]
Heffalompenbaby
Elsker forumet
Har gått helt fint her. Passer alltid på da.