Bkno4446172
Andre møte med forumet
Hei.
Jeg er nå gravid i uke 24 (+4) i mitt første svangerskap. Jeg er også i vikariat i min første jobb, jobbet her siden juli 2013. Jobben min er en kontorjobb, som tilsier lite fysisk tyngde. Likevel er det en jobb med høyt tempo og psykisk tyngde. Er også stort ansvar i jobben, som tilsier at man må være tilstede menneskelig og faglig.
Jeg har fra ca uke 12 vært svært trett. Det har vært en påkjenning å være på jobb, samtidig som jeg har en mann som er i en psykisk tung periode + at vi muligens må omplassere hunden vår grunnet både min og mannen min sin psykiske helse. Jeg er svært trett fortsatt, og jeg jobber på 70% med svangerskapspenger 30%. Likevel om jeg jobber korte dager er jeg helt utmattet og psykisk sliten. Jeg og mannen min hadde også, hvis man kan kalle det det, en psykisk breakdown i helga da hunden vår har startet å vise mer aggressive tendenser og vi i tillegg er slitne psykisk. Hunden vår må vi nok vurdere omplassering på. Er fryktelig glad i hunden min, men når han sier ifra så tydelig må vi først og fremst tenke på hans og det kommende barnets beste.
Siden jeg ikke har fast jobb har jeg ikke sagt noe til sjefen enda om det psykiske, og jeg har også utfordringer med å si helt ærlig hvordan jeg har det. Ønsker å være sterk, stille opp å gjøre min del av kaka for de andre ansatte og ønsker selvfølgelig å ha en sjanse til å få jobb her etter permisjon.
Mitt dilemma nå er hva jeg skal gjøre. Er utrolig utmattet og sliten, og gråter for ingenting. (Nå skal det sies at jeg er følsom fra før av, men hormonene hjelper ikke på) Hva ville dere gjort? Sykemelding? Redusere stillingen mer? Holde ut for å ikke være hjemme å tenke? Jeg er utrolig usikker...
Håper på snarlige svar, og hvis noen blir provoserte er det fint om dere gir mer konstruktive og tydelige tilbakemeldinger enn "frekke". Takk
Jeg er nå gravid i uke 24 (+4) i mitt første svangerskap. Jeg er også i vikariat i min første jobb, jobbet her siden juli 2013. Jobben min er en kontorjobb, som tilsier lite fysisk tyngde. Likevel er det en jobb med høyt tempo og psykisk tyngde. Er også stort ansvar i jobben, som tilsier at man må være tilstede menneskelig og faglig.
Jeg har fra ca uke 12 vært svært trett. Det har vært en påkjenning å være på jobb, samtidig som jeg har en mann som er i en psykisk tung periode + at vi muligens må omplassere hunden vår grunnet både min og mannen min sin psykiske helse. Jeg er svært trett fortsatt, og jeg jobber på 70% med svangerskapspenger 30%. Likevel om jeg jobber korte dager er jeg helt utmattet og psykisk sliten. Jeg og mannen min hadde også, hvis man kan kalle det det, en psykisk breakdown i helga da hunden vår har startet å vise mer aggressive tendenser og vi i tillegg er slitne psykisk. Hunden vår må vi nok vurdere omplassering på. Er fryktelig glad i hunden min, men når han sier ifra så tydelig må vi først og fremst tenke på hans og det kommende barnets beste.
Siden jeg ikke har fast jobb har jeg ikke sagt noe til sjefen enda om det psykiske, og jeg har også utfordringer med å si helt ærlig hvordan jeg har det. Ønsker å være sterk, stille opp å gjøre min del av kaka for de andre ansatte og ønsker selvfølgelig å ha en sjanse til å få jobb her etter permisjon.
Mitt dilemma nå er hva jeg skal gjøre. Er utrolig utmattet og sliten, og gråter for ingenting. (Nå skal det sies at jeg er følsom fra før av, men hormonene hjelper ikke på) Hva ville dere gjort? Sykemelding? Redusere stillingen mer? Holde ut for å ikke være hjemme å tenke? Jeg er utrolig usikker...
Håper på snarlige svar, og hvis noen blir provoserte er det fint om dere gir mer konstruktive og tydelige tilbakemeldinger enn "frekke". Takk
