Bør du ha den perfekte jobben tidsmessig før du får barn?

Bare A4-familiene skal få barn? Og ingen barn skal være nødt til å lære om kompromiss og tilpasning? Tenk så lite tolerant den generasjonen ville blitt.




Her tenker jeg at vi har et samfunnsprosjekt også. Jo flere som jobber natt, kveld, søndag, turnus og andre odde tider, jo vanskeligere blir det å skaffe seg et nettverk som kan avlaste. Fagforeningskamp og regulering av arbeidstid var helt nødvendig for å gi de siste husmor-generasjonene mulighet til lønnsarbeid.
Nå skrev jeg "bør", for det er jo unektelig mest praktisk å ha ting noenlunde på plass før man får barn. Vi fikk barn (planlagt) mens jeg var student, vi vet enda ikke om jeg engang får meg jobb når jeg er ferdig utdannet, så vi har på ingen måte "alt på stell" - men vi vet at vi likevel kan gi barnet vårt det hun trenger - mat, klær, tak over hodet og masse, masse kjærlighet. Men det hadde jo vært enklere om vi hadde to stabile inntekter, det kan ingen nekte for.

Når jeg sier at det er opp til hver enkelt familie hva det innebærer å gi barnet det det trenger, så mener jeg det slik at barn ikke nødvendigvis trenger at foreldrene har mye penger og alltid gunstig arbeidstid.
 
Blir inspirert av tråden om nattåpen barnehage der noen syns det å bytte jobb ikke nødvendigvis trenger være noe stort problem,men andre mener det motsatte.

Så satt på spissen...

Mener noen at man bør ha den "perfekte" jobben før man får barn da?

Gjerne en stilling hvor man tjener bra, jobber lite? Barna er lite i barnehagen etc.

Nei, jeg mener ikke det. Men at man gjerne gjør seg noen tanker om fremtiden er vel ikke til å unngå. For min del ble jeg gravid rett før jeg var ferdig med studiene. Jeg hadde på tidspunktet jobb som tilkallingsvikar, men mannen tjente bra og hadde fast jobb. Vi følte det var riktig tidspunkt å få barn på, på tross av at jeg ikke hadde fast jobb, og vi kun leide en ettroms leilighet. Jeg mente at mine jobbutsikter så bra ut, og at det uansett ville ordne seg siden mannen tjente bra.

Allikevel hadde det spart meg for mye frustrasjon og tårer hvis jeg hadde hatt en fast jobb, enten heltid eller deltid. Og om vi slapp å flytte midt oppi alt. Jeg må jo si at det er en mye mindre påkjenning denne gangen, fordi denne gangen her jeg fast jobb og vi eier et stort hus. Jeg slipper mye bekymringer.

Jeg har uansett en sånn tanke om at alt ordner seg selv om man ikke har alt på stell fra dag 1. Man trenger ikke å eie eller tjene 1 million i lønn for å være egnet som foreldre.
 
Nei, jeg mener ikke det. Men at man gjerne gjør seg noen tanker om fremtiden er vel ikke til å unngå. For min del ble jeg gravid rett før jeg var ferdig med studiene. Jeg hadde på tidspunktet jobb som tilkallingsvikar, men mannen tjente bra og hadde fast jobb. Vi følte det var riktig tidspunkt å få barn på, på tross av at jeg ikke hadde fast jobb, og vi kun leide en ettroms leilighet. Jeg mente at mine jobbutsikter så bra ut, og at det uansett ville ordne seg siden mannen tjente bra.

Allikevel hadde det spart meg for mye frustrasjon og tårer hvis jeg hadde hatt en fast jobb, enten heltid eller deltid. Og om vi slapp å flytte midt oppi alt. Jeg må jo si at det er en mye mindre påkjenning denne gangen, fordi denne gangen her jeg fast jobb og vi eier et stort hus. Jeg slipper mye bekymringer.

Jeg har uansett en sånn tanke om at alt ordner seg selv om man ikke har alt på stell fra dag 1. Man trenger ikke å eie eller tjene 1 million i lønn for å være egnet som foreldre.
Og nå for tiden er mange under utdanning lenge. Noen ganger må det bare stå til rett og slett. Og fordi utviklingen har gått dithen burde ordningen med engansstønad revurderes synes jeg. Barna er framtiden faktisk. :)
 
Og nå for tiden er mange under utdanning lenge. Noen ganger må det bare stå til rett og slett. Og fordi utviklingen har gått dithen burde ordningen med engansstønad revurderes synes jeg. Barna er framtiden faktisk. :)
Ja man får til det man vil få til :) :) har studert sammen med mange småbarnsforeldre. All ære til dem må jeg si! Så mange flinke og dedikerte personer!!
 
Man trenger ikke å tjene bra eller jobbe lite. Man trenger å ha nok penger til å forsørge barnagodt, men mye penger trenger man ikke. Det barna trenger er tid med foreldrene. At man må jobbe 7,5-8 timer hver dag er da vanlig, men jeg tenker at man ikke bør tenke karriere i småbarnstiden (både mødre og fedre). Å jobbe masse overtid uten å ta avspasering feks. Å velge drømmejobben en time unna framfor en annen i nærheten synes jeg er feil prioritering. Det går an å bytte jobb en periode, det holder at den ene gjør det. Ta ekstra tid hjemme om man har mulighet. Jobbe hjemmefra er det mulig? Jobbe redusert om det er mulig og heller spare inn på litt. Det er mange muligheter og det er ikke alltid man får det til men jeg tenker bare at man faktisk vurderer det. Jeg tenker at fokuset, holdninger og prioritetiner er det viktige. I en periode er fokuset hjemme og jobben er noe man har for å tjene penger. Noen lever for jobben, men småbarnsperioden er ikke riktig tid for det dersom det går utover tid mer barna.


Når man planlegger barn er dette en av de tingene man bør tenke igjennom. På lik linje mer alt annet man tenker igjennom og planlegger.
 
Etter min erfaring, så kommer gjerne den perfekte jobben og lønna senere i livet. 30-40 årene. Jeg ønsker ikke å vente så lenge med barn. Så jeg er nok også totalt uegnet for å få barn, i følge mange. :p
Det som er sikkert, er jo at ingen vet hva fremtiden bringer. Man kan være en skikkelig a4 familie, så finner du ut at mannen har vært utro feks, og skiller deg. Familie og venner velger side, og plutselig står du der, med dine 12% faste turnusstilling, og bare halvparten av det nettverket du trodde du ville ha.

Klart alle vil ha så godt utgangspunkt som mulig, det er jo viktig. Men tror ingen barn har lidd noen nød av at mor og far har samla inntekt på 500.000, at mor jobber på rema eller far studerer. The survival of the fittest kalles det, og tror ingen har vondt av å lære seg fra tidlig alder å sette pris på det man har, og at barna ser foreldrene faktisk jobbe og kjempe for det de oppnår. :)

Men jeg er jo litt sånn at jeg mener generelt sett i de aller fleste situasjoner, så skal man la være å dømme/mene så mye om andres valg og prioriteringer. Sitter man på sin høye hest, så blir fallet veldig stort!
 
Nei, jeg mener ikke det. Men at man gjerne gjør seg noen tanker om fremtiden er vel ikke til å unngå. For min del ble jeg gravid rett før jeg var ferdig med studiene. Jeg hadde på tidspunktet jobb som tilkallingsvikar, men mannen tjente bra og hadde fast jobb. Vi følte det var riktig tidspunkt å få barn på, på tross av at jeg ikke hadde fast jobb, og vi kun leide en ettroms leilighet. Jeg mente at mine jobbutsikter så bra ut, og at det uansett ville ordne seg siden mannen tjente bra.

Allikevel hadde det spart meg for mye frustrasjon og tårer hvis jeg hadde hatt en fast jobb, enten heltid eller deltid. Og om vi slapp å flytte midt oppi alt. Jeg må jo si at det er en mye mindre påkjenning denne gangen, fordi denne gangen her jeg fast jobb og vi eier et stort hus. Jeg slipper mye bekymringer.

Jeg har uansett en sånn tanke om at alt ordner seg selv om man ikke har alt på stell fra dag 1. Man trenger ikke å eie eller tjene 1 million i lønn for å være egnet som foreldre.
Ja, syns ikke det var feil tankegang. Og når man er klare for barn vil jo variere, og ingenting er nødvendigvis mer rett eller galt. Jeg trodde jeg skulle være klar før, men var ikke. Og er veldig glad for det nå.
 
Etter min erfaring, så kommer gjerne den perfekte jobben og lønna senere i livet. 30-40 årene. Jeg ønsker ikke å vente så lenge med barn. Så jeg er nok også totalt uegnet for å få barn, i følge mange. :p
Det som er sikkert, er jo at ingen vet hva fremtiden bringer. Man kan være en skikkelig a4 familie, så finner du ut at mannen har vært utro feks, og skiller deg. Familie og venner velger side, og plutselig står du der, med dine 12% faste turnusstilling, og bare halvparten av det nettverket du trodde du ville ha.

Klart alle vil ha så godt utgangspunkt som mulig, det er jo viktig. Men tror ingen barn har lidd noen nød av at mor og far har samla inntekt på 500.000, at mor jobber på rema eller far studerer. The survival of the fittest kalles det, og tror ingen har vondt av å lære seg fra tidlig alder å sette pris på det man har, og at barna ser foreldrene faktisk jobbe og kjempe for det de oppnår. :)

Men jeg er jo litt sånn at jeg mener generelt sett i de aller fleste situasjoner, så skal man la være å dømme/mene så mye om andres valg og prioriteringer. Sitter man på sin høye hest, så blir fallet veldig stort!
Jeg tenker at eksemplet ditt med en mor på rema 1000 og en far som studerer er helt flott jeg.

Tydelig forskjellig definisjon på hva som er "den perfekte jobben". Jeg tenker hva som er barnevennlig, andre tenker "drømmejobben".
 
Jeg tenker at eksemplet ditt med en mor på rema 1000 og en far som studerer er helt flott jeg.

Tydelig forskjellig definisjon på hva som er "den perfekte jobben". Jeg tenker hva som er barnevennlig, andre tenker "drømmejobben".
Ja, alle kan jo ikke være advokater eller ingeniører.
Men er enig i at i utgangspunktet så burde man få barn, når man har tid og kan prioritere det. Er klart at det kanskje ikke er det mest gunstige tidspunktet å begynne å prøve, dersom far går på skole i england de neste 3 årene, og mor jobber offshore i korea. :p da burde man kanskje vente litt.
 
Ja, syns ikke det var feil tankegang. Og når man er klare for barn vil jo variere, og ingenting er nødvendigvis mer rett eller galt. Jeg trodde jeg skulle være klar før, men var ikke. Og er veldig glad for det nå.
Angrer ikke et sekund på at vi fikk barn da vi gjorde uansett :) Verdens vakreste skjønneste jente <3 perfekt på alle måter.

Det ordner seg alltid, på en eller annen måte :) :) min erfaring iallfall.
 
Ja, alle kan jo ikke være advokater eller ingeniører.
Men er enig i at i utgangspunktet så burde man få barn, når man har tid og kan prioritere det. Er klart at det kanskje ikke er det mest gunstige tidspunktet å begynne å prøve, dersom far går på skole i england de neste 3 årene, og mor jobber offshore i korea. :p da burde man kanskje vente litt.
Ha ha ha!! :p litt av et eksempel :p
Ikke alle barn som er like planlagt heller for øvrig :p man tilpasser seg gjerne etter omstendighetene tenker jeg :p
 
Ha ha ha!! :p litt av et eksempel :p
Ikke alle barn som er like planlagt heller for øvrig :p man tilpasser seg gjerne etter omstendighetene tenker jeg :p
Haha, ja, regner med mange kjenner seg igjen i eksemplene mine. :rolleyes:
Ja, er jo nettopp det som gjør mennesker så flotte. Evnen til å tilpasse seg! :D
 
Hva med alle de som ikke får det?
Jaja, jeg dier at man bør ha det! Har det da ikke sjøl heller, og det er derfor jeg sier det - for jeg som nå står alene med barna og uten mulighet til å jobbe normale arbeidstider pga levering og henting i barnehage får ganske store problemer :( skulle SÅ ønske jeg hadde fast jobb.....
 
På hvilken måte er det enklere å tilrettelegge da? Min erfaring er At det kan være enklere å tilpasse når man f.eks er vikar fordi man kan takke nei til ugunstige vakter hvis man ikke finner barnepass ;) en stabil inntekt er jeg enig i - men det behøver ikke å bety fast jobb da mange idag går i vikariat :)
Nå snakker jeg jo ut fra egen situasjon og jeg har en jobb med lik arbeidstid hver dag, og jeg kommer en time for seint hver eneste dag.. Søker jobb og har søkt jobb i ett halvt år nå men ingen vil gi meg fordi jeg ikke kan starte før tidligst 07:30(kommer noen min senere enn det og) og må slutte senest 16:15(helst 16:00).. Får vikariat for en måned i slengen og når snøen kommer og jeg ikke kan sykle men må ta buss kommer jeg enda senere og da kan de ikke gi meg mer jobb... Hva gjør jeg da?
Da hadde det vært bedre med fast jobb, ser de andre faste får det tilrettelagt
 
Da er det veldig mange i helsesektoren som ikke bør få barn da mener du. Der er det mye småstillinger og bruk av vikarer, og siden det stort sett er ansettelsesstopp i mange kommuner er det vanskelig å få noe fast og hvertfall en stilling man kan leve av.
Jeg sier da ikke det!? Makan så truffet folk ble av det jeg sa - jeg er selv en av de uten fast jobb, og det e derfor jeg sier det jeg sier fordi jeg får svi for at jeg ikke har fast jobb :( hadde jeg hatt fast hadde jeg fått det tilrettelagt..

Alle som vil må da bare få barn, sier bare at man BØR ha fast jobb hvertfall
 
Jaja, jeg dier at man bør ha det! Har det da ikke sjøl heller, og det er derfor jeg sier det - for jeg som nå står alene med barna og uten mulighet til å jobbe normale arbeidstider pga levering og henting i barnehage får ganske store problemer :( skulle SÅ ønske jeg hadde fast jobb.....
Da var det noe med måten du skrev på. Ser flere misforsto deg. ;)
 
Da var det noe med måten du skrev på. Ser flere misforsto deg. ;)
Ja merka det, var ikke måte på! Er ikke vits å bli irritert eller sint :p
Alle er nok ganske enige i at man bør ha fast jobb først, forstår det er vanskeligere sagt enn gjort. Og som sagt så står jeg i den kjipe situasjonen selv... Men man burde så absolutt hatt det
 
Back
Topp