6-åring som lyver og stjeler

[Hageblomsten]

Flere ganger har vi tatt 6-åringen vår i å stjele fra venner og familie. Både når hun er på besøk, men også på skolen. Vi har over flere runder snakket med henne om dette og hva som er rett og galt.
Hun mangler for øvrig ikke noe, og får at hun mangler (men ikke alt hun peker på). Jeg fikk et spørsmål fra en av hennes klassekamerater om hun løy mye hjemme, for hun hadde sagt at hårspennen til klassekameraten var hennes, noe som ikke var sant.
I tillegg lyver hun som en foss. Vi tror lite på det hun sier, for vi har tatt henne i å lyve så utrolig mange ganger.
Hun tar æren for noe hun ikke har gjort, hun legger skylden på andre og hun forandrer på forklaringene sine.

Vi sliter rett og slett med å føle at vi har kontroll på barnet vårt. Samme hvor mye vi prater om det, hvor forståelsesfulle vi forsøker å være, hvor mye nærhet og omsorg vi gir, så blir det ikke bedre.

Jeg er redd for at barnet vårt mister kontrollen og til slutt ikke klarer å styre seg selv. Min største frykt er at hun kommer til å miste vennene sine og, på sikt, begynne å oppsøke miljøer som drar henne i veldig feil retning. Selvfølgelig er dette å dra det litt langt, for hun er jo bare 6 år, men jeg føler at det er viktig å ta tak i det med en gang.

Noen andre med barn som lyver mye og stjeler fra venner?

 

[Kaffekanna]

Kan snakke fra egen erfaring, ikke akkurat så mye stjeling, men mye lyving. Problemet mitt var ikke bare at jeg løy med vilje, gjorde det også altså, men oftest så levde jeg meg bare så utrolig mye inn i all fantasien min - som var helt eksepsjonell. Meg har det gått bra med, sluttet å lyve da jeg ble litt eldre og faktisk forsto det. En 6 årings hjerne er IKKE utviklet, så selv om de kanskje «burde» vite bedre er det ikke sikkert de gjør det. Bare fortsett å fortelle henne hva som er rett og galt, så ordner det seg nok. Tips, barn lærer veldig godt av «ukomfortabelheter», så hvis dere kan «ta» henne i en løgn eller tyveri, og så «oute» henne på en måte som gjør henne flau, eller trist - gjør henne ukomfortabel, det vil hun lære mye mer av enn straff feks. Lykke til!

 

[B]

Jeg skjønner godt du er bekymret. Også små barn lyver, fersket 3åringen vår i løgn her om dagen faktisk. Hun svarte bekreftende på å ha tørket av hendene sine etter middag, men det lå jo ikke noe papir der som hun kunne tørket med. Da sa jeg at det ikke var papir der og at hun ikke må si ting som ikke er sanne/riktige, uten å lage noe mer styr rundt det. De skal lyve og eksperimentere litt da det er en del av utviklingen, samtidig synes jeg det høres ut som det er mye av det hos barnet ditt.

Jeg ville forsøkt å understreke at dere foreldre aldri lyver til barna, og å snakke om at hvis noen lyver blir det vanskelig å tro på dem også når de snakker sant. Snakket om venner og hva som forventes, feks at man ikke lyver eller stjeler. Og rett og slett spørre hvorfor hun gjør dette. Jeg ville ikke straffet for det, for det er årsaker bak som må løses, og jeg har ikke sansen for mye straff. Samtidig ville jeg ikke latet som at jeg ikke hadde sett lyving/stjeling. Jeg ville gjort det klart for barnet at jeg skjønte hvordan sammenhengen var, og så snakket om det.

Hva sier barnet selv?