Det går kjempebra, nå! Har hatt mine nedturer og angstperioder, men det er alt historie nå. Skal innrømme at jeg , og vi, er slitne etter alle årene med barnelaging, likevel er det så sant, så sant som det sies: Når enden er god, er all ting godt.
Og så er det jo ikke enden, det er begynnelsen. Begynnelsen på et familieliv. Vi er kjempefornøyde med to barn. Det er alt vi kunne ønske oss. Vi var også heldige med å få to tette barn som vi ønsket oss.
Ikke det at vi har hatt så mye valg sånn sett heller skulle vi få to barn. Både min alder og aldersgrenser i det offentlige pushet på for snarlig søskenforsøk. Vi har ofret mye, særlig jeg. Kropp, jobb, utallige avlyste private avtaler og selskaper. Pushet både kropp og psyke.
Men summa summarum er vi jo superheldige som snart har en skatt til. Vi har jo snart kommet i mål helskinnet , ikke minst med forholdet godt i behold og hva er vel bedre enn det ?!
Måtte dere få deres ønsker oppfylt. Tenk å gå en jul i møte med en liten skatt i vente
Ikke rart dere er slitne, det tar på å lage barn på sykehus... En jul i møte med en liten skatt i vente- tenk så koselig det hadde vært
