Å gi flaske

~Ønskebarn17&19

~Ønskebarn17&19

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Dere som gir/gav flaske, når gav dere for første gang og hvorfor ? Morsmelk eller MME
 
Min fikk flaske fra fødselen av. Fikk sonde ved fødsel og flaske når sugerefleksen kom på dag 3.
 
Fikk mme med kopp 2 døgn gammel pga lavt blodsukker og at melka mi ikke hadde kommet, fikk mme/pumpet litt om hverandre på barsel. Ga med kopp/sprøyte frem til 3,5 uke, da prøvde vi flaske. Ga flaske etter noen amminger til han var 8 uker, både mme/pumpet morsmelk, men etter det kunne vi fullamme og kunne heldigvis droppe mere tillegg :)
 
Ga flaske med mme når hun var 2 dager. Da følte jeg hun var desperat sulten. Så da fikk hun litt mme. Etter det prøvde vi ikke igjen før hun var 3,5mnd. Og da ville hun ikke ha flakse[emoji23]
 
Litt over et døgn gammel fikk han mme. Han ville ikke ta pupp, har hatt reduksjon så brystvorta reagerer ikke på stimuli og melkegangene er kuttet og mange er ødelagt. Prøvde å få ut litt i kopp med håndmelking, både med hjelp og på egenhånd, kom en dråpe med flere timer med prøving, prøvde dagen etter flere ganger men ingenting skjedde. Hadde vært innstilt på at jeg trolig ikke kunne klare å gi han alt han trengte så var igrunn ikke noe nederlag når barnepleier spurte om vi ikke skulle prøve å gi han litt flaske. Knakk helt sammen i glede når hun sa "melk får man på butikken, men ikke kjærlighet" for følte at noen med peiling sa det var greit å gå for mme, og ENDELIG kunne jeg utelukkende nyte, for de timene på sykehuset var lange når jeg følte meg så mislykka. Mitt første og eneste mål var å gi han de første dråpene, men jeg klarte ikke det en gang. Og i etterkant når jeg spør om råd for brystspreng (for det var ikke produksjonen det var noe galt med) får jeg høre at jeg kasta inn håndkle for tidlig og det beste for han og meg hadde vært om jeg prøvde litt til. Noe jeg blir forbanna for men også veldig lei meg og får meg til å føle meg så utrolig liten og før det hadde gått en uke var jeg allerede en dårlig mor.. vi storkoser oss med matinga, vi knytter bånd, koser oss og jeg veit at dette er det beste for meg og derfor også veldig bra for han. Han får mat [emoji173][emoji173][emoji173]
Ligger nok litt mer bak "valget" med mme, men det blir så mye å skrive ned livshistorien sin [emoji14]

Det var ikke akkurat dette tråden handlet om, men føler jeg nesten aldri leser om dette. Men gud så mange spørsmål jeg satt med som jeg aldri turte å spørre noen om (ikke her inne i allefall) fordi jeg alltid ville få minst et belærende svar tilbake som ikke handla om det jeg spurte om. For mme-barn kommer heller ikke med bruks/matanvisning, og en nybakt (førstegangs) mor er ikke akkurat så mottakelig for kritikk [emoji14]
 
Last edited:
Skvirevippen skrev:
Litt over et døgn gammel fikk han mme. Han ville ikke ta pupp, har hatt reduksjon så brystvorta reagerer ikke på stimuli og melkegangene er kuttet og mange er ødelagt. Prøvde å få ut litt i kopp med håndmelking, både med hjelp og på egenhånd, kom en dråpe med flere timer med prøving, prøvde dagen etter flere ganger men ingenting skjedde. Hadde vært innstilt på at jeg trolig ikke kunne klare å gi han alt han trengte så var igrunn ikke noe nederlag når barnepleier spurte om vi ikke skulle prøve å gi han litt flaske. Knakk helt sammen i glede når hun sa "melk får man på butikken, men ikke kjærlighet" for følte at noen med peiling sa det var greit å gå for mme, og ENDELIG kunne jeg utelukkende nyte, for de timene på sykehuset var lange når jeg følte meg så mislykka. Mitt første og eneste mål var å gi han de første dråpene, men jeg klarte ikke det en gang. Og i etterkant når jeg spør om råd for brystspreng (for det var ikke produksjonen det var noe galt med) får jeg høre at jeg kasta inn håndkle for tidlig og det beste for han og meg hadde vært om jeg prøvde litt til. Noe jeg blir forbanna for men også veldig lei meg og får meg til å føle meg så utrolig liten og før det hadde gått en uke var jeg allerede en dårlig mor.. vi storkoser oss med matinga, vi knytter bånd, koser oss og jeg veit at dette er det beste for meg og derfor også veldig bra for han. Han får mat [emoji173][emoji173][emoji173]
Ligger nok litt mer bak "valget" med mme, men det blir så mye å skrive ned livshistorien sin [emoji14]

Det var ikke akkurat dette tråden handlet om, men føler jeg nesten aldri leser om dette. Men gud så mange spørsmål jeg satt med som jeg aldri turte å spørre noen om (ikke her inne i allefall) fordi jeg alltid ville få minst et belærende svar tilbake som ikke handla om det jeg spurte om. For mme-barn kommer heller ikke med bruks/matanvisning, og en nybakt (førstegangs) mor er ikke akkurat så mottakelig for kritikk [emoji14]
Klikk for å utvide …

Kan skrive under på mye av det du beskriver her [emoji173]️ ble ikke amming på oss heller denne ganga.
 
Skvirevippen skrev:
Litt over et døgn gammel fikk han mme. Han ville ikke ta pupp, har hatt reduksjon så brystvorta reagerer ikke på stimuli og melkegangene er kuttet og mange er ødelagt. Prøvde å få ut litt i kopp med håndmelking, både med hjelp og på egenhånd, kom en dråpe med flere timer med prøving, prøvde dagen etter flere ganger men ingenting skjedde. Hadde vært innstilt på at jeg trolig ikke kunne klare å gi han alt han trengte så var igrunn ikke noe nederlag når barnepleier spurte om vi ikke skulle prøve å gi han litt flaske. Knakk helt sammen i glede når hun sa "melk får man på butikken, men ikke kjærlighet" for følte at noen med peiling sa det var greit å gå for mme, og ENDELIG kunne jeg utelukkende nyte, for de timene på sykehuset var lange når jeg følte meg så mislykka. Mitt første og eneste mål var å gi han de første dråpene, men jeg klarte ikke det en gang. Og i etterkant når jeg spør om råd for brystspreng (for det var ikke produksjonen det var noe galt med) får jeg høre at jeg kasta inn håndkle for tidlig og det beste for han og meg hadde vært om jeg prøvde litt til. Noe jeg blir forbanna for men også veldig lei meg og får meg til å føle meg så utrolig liten og før det hadde gått en uke var jeg allerede en dårlig mor.. vi storkoser oss med matinga, vi knytter bånd, koser oss og jeg veit at dette er det beste for meg og derfor også veldig bra for han. Han får mat [emoji173][emoji173][emoji173]
Ligger nok litt mer bak "valget" med mme, men det blir så mye å skrive ned livshistorien sin [emoji14]

Det var ikke akkurat dette tråden handlet om, men føler jeg nesten aldri leser om dette. Men gud så mange spørsmål jeg satt med som jeg aldri turte å spørre noen om (ikke her inne i allefall) fordi jeg alltid ville få minst et belærende svar tilbake som ikke handla om det jeg spurte om. For mme-barn kommer heller ikke med bruks/matanvisning, og en nybakt (førstegangs) mor er ikke akkurat så mottakelig for kritikk [emoji14]
Klikk for å utvide …
Stor klem!!
 
Eldste ga jeg første gang ved økedøgn og babyen ikke ville suge på «tom» pupp. Pumpet i stedet for å øke og måtte gi flaske for å roe baby.

Yngste prøvde jeg når hun hadde kolikk og jeg var usikker på om hun var mer sulten. Tok ikke flaske da, så ble kopp.
 
Gikk over fra kun amming til kun MME da hun var 5 mnd, og kolikk med 20 timers skriking gikk over samme dag! Brukte MAM anti-kolikk -flasker. Og Althera MME som vi fikk gratis på resept. Kveldflaske (før tannpuss altså) fikk hun helt til hun var over 2 år gammel :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp