Hva var du IKKE forberedt på?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Irene
  • Opprettet Opprettet
At det å ha en nyfødt baby skulle bli så ekstremt slitsomt. Alle snakket om lykkerus og spedbarnsidyll, mens jeg følte mest på barseltårer, usikkerhet og kaos. Det tok meg flere måneder før jeg klarte å kose meg i morsrollen, selvom babyen var både planlagt og veldig ønsket!
 
At det å ha en nyfødt baby skulle bli så ekstremt slitsomt. Alle snakket om lykkerus og spedbarnsidyll, mens jeg følte mest på barseltårer, usikkerhet og kaos. Det tok meg flere måneder før jeg klarte å kose meg i morsrollen, selvom babyen var både planlagt og veldig ønsket!
Veldig synd at dette ikke blir snakket mer om, for det er veldig vanlig å føle det sånn! Ingenting er feil, det er stort å bli mamma og man reagerer forskjellig.
 
At det å ha en nyfødt baby skulle bli så ekstremt slitsomt. Alle snakket om lykkerus og spedbarnsidyll, mens jeg følte mest på barseltårer, usikkerhet og kaos. Det tok meg flere måneder før jeg klarte å kose meg i morsrollen, selvom babyen var både planlagt og veldig ønsket!
Så enig! <3
 
Ikke forberedt på at det skulle ta tid å bli ordentlig glad i den lille. Mye annet jeg ikke var klar over, men det jeg stresset over... Spising, klær osv var hvertfall ikke noe å stresse over i det hele tatt :happy:
 
Du hadde forberedt deg på det aller aller verste? Hehe :p

Haha, ja. Jeg hadde det! Mamma fortalte meg med eldste broren min at han ikke sov de første 6 mnd, han gråt hele dagen og store deler av natten (kolikk og tarmslyng). Hun gikk veide 48 kg på det minste og sov ingenting. Hun hadde det så ille at hun hadde et håp om å bli påkjørt av bil eller bli syk så hun måtte ligge på sykehus for å få fred.

Her fikk jeg ei jente som var rake motsetningen. Tålmodig og med ett godt sovehjerte. Så ja, jeg hadde trodd det skulle bli verre!
 
Haha, ja. Jeg hadde det! Mamma fortalte meg med eldste broren min at han ikke sov de første 6 mnd, han gråt hele dagen og store deler av natten (kolikk og tarmslyng). Hun gikk veide 48 kg på det minste og sov ingenting. Hun hadde det så ille at hun hadde et håp om å bli påkjørt av bil eller bli syk så hun måtte ligge på sykehus for å få fred.

Her fikk jeg ei jente som var rake motsetningen. Tålmodig og med ett godt sovehjerte. Så ja, jeg hadde trodd det skulle bli verre!
Godt det da! Haha uff akkurat det der med å bli sjuk kjenner jeg meg faktisk litt igjen i *apetryne* I need a vacation
 
Hvor slitsomt kolikk faktisk er, og hvor mye energi/tid amming kan ta, selv om jeg hadde lest alt jeg kom over om begge deler..
Ja, også hvor sliten man kan bli av et svangerskap fullt av plager, og en laaaang fødsel.

Neste gang skal jeg hvile alt jeg kan, faktisk sove når babyen sover, og være tryggere på meg selv.
 
Hehe, ja.
"Please bli kjørt på av en buss så jeg får litt ferie"
Haha
Hehe huff, neida, jeg ønsker ikke å bli sjuk egentlig. Men tanken har streifet meg på det "verste" :P En skal være glad så lenge en er frisk! Kjennes ut som om jeg begynner å få hodet over vann nå :)
 
Hvor slitsomt kolikk faktisk er, og hvor mye energi/tid amming kan ta, selv om jeg hadde lest alt jeg kom over om begge deler..
Ja, også hvor sliten man kan bli av et svangerskap fullt av plager, og en laaaang fødsel.

Neste gang skal jeg hvile alt jeg kan, faktisk sove når babyen sover, og være tryggere på meg selv.
*klem* Kjenner meg igjen. Amming tar på. Og kolikk er ingen spøk, uff.
 
Back
Topp