Er barna dine høflige?

Det pleier mine og si.. Men. Sist 3 åring fikk ein gave så åpna og og sa hva kostet denne ? Hahaha :p ho fikk ei bokse hos oldeforeldrene sine .. Vi lo så tårene trilla :p ingen peiling på hvor den kom fra :p

Hehe, nei det er ikke godt å si! :p
Her kan snart fireåringen utbryte med et gisp "hvordan visste du at jeg ønsket meg en sånn??" Høres ut som om det er tatt fra TV. :p Dårlig tegn? Hehe.
 
Man skal ikke respektere beskjedene barn altså? Man skal bli irritert og forvente at de hilser på fremmede når det er skremmende for barna? :(

Nei jeg respekterer barnet mitt, og vet at sånt kommer av seg.
Jeg vil si barna mine er høflige, en veldig utadvendt og en veldig innadvendt, så jeg respekterer grensene demmes og tvinger ikke barna mine til å hilse på fremmede mennesker. De takker derimot for maten, takker for seg om vi har vært ett sted og er høflige med de vi kjenner som å si hei :)

Signerer denne!
Det kunne nok falt meg inn før jeg fikk store barn selv, å si de manglet folkeskikk dersom de ikke sa hei, og ikke takket for maten.
Begge 2 var veeeerldig høflige, hilste alltid, og takket alltid. Men i 5 års alderen skjer det noe... De blir litt flaue, og blir enda flauere om vi presser de " Si hei da hvertfal, når noen sier hei til deg".

Hun på 8 har kommet over det. Hun takker og hilser igjen. Men har latt vær i 2-3 år. Hun på 5 gjør det ikke.
Alle barn er ikke like. Det meste kommer av seg selv.
Har lært meg etter vi fikk barn selv, og mange aha opplevelser. At det er farlig å dømme. Ofte får man det man har dømt andre for, i slaget i trynet tilbake, når ungene blir eldre, og vi får mer forståelse.
 
Jeg var ekstremt beskjeden da jeg var lita( er det enda forsåvidt). Jeg turte ikke å si noe eller spørre om noe, noen gang. Jeg hvisket til mamma hva jeg ville når vi var rundt folk. Likevel hilste jeg alltid tilbake når noen hilste på meg og jeg takket alltid for maten eller takket for gaver, osv. Litt folkeskikk bør en ha selv om en er beskjeden.

Da var du kanskje ikke så beskjeden da ;)
Nei jeg presser ikke barnet mitt til noe som er skremmende, dette går over å de blir høflige flotte voksene av den grunn. Synd at du irriterer deg over beskjedene barn, men det må være ditt problem :)
 
Signerer denne!
Det kunne nok falt meg inn før jeg fikk store barn selv, å si de manglet folkeskikk dersom de ikke sa hei, og ikke takket for maten.
Begge 2 var veeeerldig høflige, hilste alltid, og takket alltid. Men i 5 års alderen skjer det noe... De blir litt flaue, og blir enda flauere om vi presser de " Si hei da hvertfal, når noen sier hei til deg".

Hun på 8 har kommet over det. Hun takker og hilser igjen. Men har latt vær i 2-3 år. Hun på 5 gjør det ikke.
Alle barn er ikke like. Det meste kommer av seg selv.
Har lært meg etter vi fikk barn selv, og mange aha opplevelser. At det er farlig å dømme. Ofte får man det man har dømt andre for, i slaget i trynet tilbake, når ungene blir eldre, og vi får mer forståelse.

Ja, det er helt sant at slik ble de i fem årsalderen. Før det var det var det ikke sånn!
Ja regner med at det går over av seg selv når de igjen blir trygge på seg selv igjen :)
Synd at noen dømmer små barn pga noe sånt! :(
 
Ja, det er de :)
 
Ja! Dette er noe vi øver på og, hvis en av barna glemmer å si takk,takk for maten osv så minner vi de på det ;)det sitter ganske så bra, toåringen er nesten flinkere enn seksåringen :p
 
Sier hei til alle. :p Men håper jeg klarer å lære mini å være høflig og ha forståelse for andre rundt seg.
 
For øyeblikket er mi ganske egosentrert men er litt liten ennå til å være noe annet:)
 
Hun raper og fiser ved matbordet, og istedetfor å si takk for maten, så spytter hun ut som tegn på at hun er mett... Sjelden hun sier hei til folk, og er hun litt humørsyk den aktuelle dagen, så snur hun seg gjerne andre veien og skriker dersom noen forsøker å hilse på henne. Hun sier aldri takk dersom hun får noe, bare river det ut av hendene på den som rekker fram noe. Når jeg tenker meg om, så river hun ting ut av hendene på folk selv om det ikke blir tilbudt til henne også :eek:

Men så er hun bare ni måneder, så kan vel ikke forvente stort annet ;) Men altså, håper og tror hun blir en høflig unge når hun blir større. Det var jeg selv, dog veldig sjenert, ikke alltid jeg turte si takk høyt, selv om jeg så gjerne ville. Kommer aldri til å tvinge henne til noe, men oppmuntre til å være høflig, og gå foran med ett godt eksempel selv :)
 
Da var du kanskje ikke så beskjeden da ;)
Nei jeg presser ikke barnet mitt til noe som er skremmende, dette går over å de blir høflige flotte voksene av den grunn. Synd at du irriterer deg over beskjedene barn, men det må være ditt problem :)
Jeg har ikke sagt at det er noen andres problem heller jeg ;)
 
Her er han bare halvannet, så er vel grenser på hvor høflig han kan være? Men han sier takk takk når han er ferdig med maten. Han har aldri brukt ordet "hei" eller lignende når vi møter folk, så hilse er han ikke så flink på, men sier gjerne hadet, gir klem og vinker om vi skal gå. Håper da vi klarer å lære han å være høflig og klare å oppføre seg foran andre med tiden.
 
Ja, men er mer høflige ovenfor fremmede og folk han ikke møter så ofte.. Er som regel vi hjemme som får gjennomgå.. Tror ikke det er så dumt jeg da :)
 
Ja. Hun sier hei når hun kommer og hade når hun går. Sier "takk for maten". "tusen takk" om hun får noe. Og "Værsågod" om gir noe vekk. Hun ble to nå nettopp. Veldig viktig for meg at hun er høflig mot andre mennesker.
 
Dei er høflige, spesielt han på tre år, eldste gløymer seg litt, men er flink han og:)
Dei seier takk for maten, og kan eg gå fra bordet. Ja takk og nei takk. Kan eg få.... Og takkar heldigvis veldig fint for gaver uansett kva dei får (foreløpig i allefall:))
Kvar gang me hostar eller nys seier yngste "prosit, går det bra med deg?"
Han seier også "takk for besøket" uansett om han har hatt, eller vore på besøk;)
I tillegg så strør begge om seg med ganske søte kompliment for tida, type "magen din er så mjuk og god", "puppane er fine og lange", "du har pen rygg mamma" osv;)

Me har alltid hatt mykje fokus på høflighet, det er viktig for ungane å få dette med seg på vegen:)
 
Hun er ett år og fem måneder, så hun kan ikke ordene enda. Men vi øver :) Jeg sier takk og værsågod hele tiden. Hun hilser på alle da :D
 
Ja gudene forby at det blir stilt forventninger til ungene :eek: Kan like så godt bare legge ned alt som heter veiledning og oppdragelse...

Nei det trenger ikke handle om press når man lærer ungene å være høffelig. Man går foran med et godt eksempel og så oppfordrer man og forklarer hvorfor. Hvis man ikke gjør dette så er det ikke sikkert "det kommer av seg selv" nei. Man får aldri tvunget et barn til å si hei og det skal man ikke heller. Men jeg kjenner jeg blir irritert når foreldre unnskylder barnas frekke oppførsel (stygge blikk og frekke utsagn) med feks "han er litt trøtt". Å være høffelig er å ikke bare gjøre hva som passer en selv uten tanke for andre, og det ble barna lære. Ang sjenanse er det viktig å lære barna å pushe sine egne grenser, mest av alt for sin egen del fordi det kan være ubehagelig å være så sjenert. Da er det dumt å bare bygge opp under det, istedenfor å hjelpe barnet å komme ut av det.
 
Hun er ett år og fem måneder, så hun kan ikke ordene enda. Men vi øver :) Jeg sier takk og værsågod hele tiden. Hun hilser på alle da :D
Høffelighet har ikke noe med å bruke ord tenker jeg, det er en holdning man møter andre med :)
 
Tja snuppa har nok en vei å gå, men hun pleier å huske at vi hilser, takker for maten og andre ting, også snakker hun arabisk eller svensk/norsk ut ifra hvem som er med henne, for hjelper lite å si takk på norsk i Egypt for eksempel ;)
Men må minnes på det noen ganger da hun gjerne blir opptatt av noe annet også som alle andre barn kan hun finne på å kommentere ting hun syns er rart ved andre og vi jobber da med at hun heller sier hei og smiler også kan vi heller snakke om det etterpå, men hvor mye skal man kunne forlange at noen som ikke er 4 år enda ;)
 
Back
Topp