Zombie far om natten

Juli2022-Gutt-førstegangsfødene-39

Juli2022-Gutt-førstegangsfødene-39

Andre møte med forumet
Hei, vi har en avtale om at far skal ta barnet mest om natten for å unngå at det blir for mye «åpen bar» med ammingen som dermed går veldig utover min søvn.
Men når babyen våkner på natten er det alltid jeg som våkner først og når jeg ber far om å ta barnet så får jeg ofte et positivt svar selvom det ikke skjer noe. Eller jeg får «grynt».
Så jeg pusher litt og dytter etc så våkner han tilslutt.
Det som derimot ikke er så gøy for meg er at når babyen ender opp med å sove hos oss og han da ligger på far sin side som avtalt og våkner midt på natten så reagerer ikke far. Jeg har vekket han ved flere tilfeller hvor det har vært fare for at babyen krabber ut av senga og jeg har måttet løfte babyen over far.
Sist så la jeg merke til at han snudde ryggen til barnet når det gråt, så jeg ble eitrende forbanna og kjeftet så det smalt. Før jeg tok barnet og fikk roet han ved puppen.
Så sovner far igjen minutter etter.

Dette er jo noe vi snakker om selvfølgelig, og jeg blir lovet bot og bedring. Men hovedproblemet er at far ikke husker noe av dette på morningen…. Null niks nada.. ikke engang at jeg kjeftet på han.
Og det kan jeg jo ikke klandre han for.. for hvordan skal han fikse det? At han sover gjennom en orkan?

Jeg merker jeg sover ekstremt dårlig, veldig lett og jeg sliter med å slappe av. Jobber 100 % og kjenner at jeg brenner lyset i begge ender.
Midt oppi dette så vil far prate om en nr 2.. hvorpå jeg kjenner veldig på om jeg vil orke det? Jeg har lyst på jeg også.. men jeg er livredd for å gå på en skikkelig smell..

Vet ikke hva jeg helt spør om her, råd kanskje? Eller sympati..
kanskje noen har vært i samme situasjon? Og kan bevise at man overlever?
Satser på at ammingen dabber mer og mer av, pga det er hovedsakelig morgen og kveld han er interessert (minus natta da.. hvor jeg er smokken hans på en dårlig dag)
 
Sove på et annet rom også sover far og baby sammen. Da våkner far i huset her :)
 
Men ja, vi har sovet såååå dårlig. Det er utrolig tungt ❤️
Yngste her blir tre år i mars men våkner fortsatt hver natt for å komme over i vår seng. Men da er det som regel ikke mange oppvåkninger etter det. Hun ga seg ikke med å våkne hver time og mase etter pupp før vi kuttet all amming 100%. Der ga endelig bedre søvn, selv om det ikke løste alt. Sluttet å amme da hun var 17 mnd.
Hold ut ❤️
 
Juli2022-Gutt-førstegangsfødene-39 skrev:
Hei, vi har en avtale om at far skal ta barnet mest om natten for å unngå at det blir for mye «åpen bar» med ammingen som dermed går veldig utover min søvn.
Men når babyen våkner på natten er det alltid jeg som våkner først og når jeg ber far om å ta barnet så får jeg ofte et positivt svar selvom det ikke skjer noe. Eller jeg får «grynt».
Så jeg pusher litt og dytter etc så våkner han tilslutt.
Det som derimot ikke er så gøy for meg er at når babyen ender opp med å sove hos oss og han da ligger på far sin side som avtalt og våkner midt på natten så reagerer ikke far. Jeg har vekket han ved flere tilfeller hvor det har vært fare for at babyen krabber ut av senga og jeg har måttet løfte babyen over far.
Sist så la jeg merke til at han snudde ryggen til barnet når det gråt, så jeg ble eitrende forbanna og kjeftet så det smalt. Før jeg tok barnet og fikk roet han ved puppen.
Så sovner far igjen minutter etter.

Dette er jo noe vi snakker om selvfølgelig, og jeg blir lovet bot og bedring. Men hovedproblemet er at far ikke husker noe av dette på morningen…. Null niks nada.. ikke engang at jeg kjeftet på han.
Og det kan jeg jo ikke klandre han for.. for hvordan skal han fikse det? At han sover gjennom en orkan?

Jeg merker jeg sover ekstremt dårlig, veldig lett og jeg sliter med å slappe av. Jobber 100 % og kjenner at jeg brenner lyset i begge ender.
Midt oppi dette så vil far prate om en nr 2.. hvorpå jeg kjenner veldig på om jeg vil orke det? Jeg har lyst på jeg også.. men jeg er livredd for å gå på en skikkelig smell..

Vet ikke hva jeg helt spør om her, råd kanskje? Eller sympati..
kanskje noen har vært i samme situasjon? Og kan bevise at man overlever?
Satser på at ammingen dabber mer og mer av, pga det er hovedsakelig morgen og kveld han er interessert (minus natta da.. hvor jeg er smokken hans på en dårlig dag)
Klikk for å utvide …
Føler med deg, det er en tung og slitsom fase! Det beste tipset jeg kan komme med er å kutte nattamming, det har fungert på nattesøvnen med begge mine i alle fall. Ingen pupp, ingenting å våkne til, rett og slett. Det tar noen dager, etter min erfaring. Her bør far ta over ansvaret fullt for å få det til. Legg deg på et annet rom og stapp ørepropper i, eller evt rett og slett reis bort. Hvis dere har barnet på samme rom, la det ligge i egen seng i nærhet til far, så må far trøste gjennom verste tiden. Gradvis trekke seg vekk.
Her gjorde vi det ca sånn:

Natt 1: Far trøstet mye og gav vann på flaske hvis baby ville ha.
Natt 2: Unngikk å ta opp baby fra senga, men fortsatt tilby vann på flaske og trøst i sengen
Natt 3: Gikk seg ganske godt til her, men evt trøsting i seng, men bare med en sterk hånd hvilende på baby. Vi hadde sprinkelsengen så tett at far bare kunne ligge i senga si og hvile en hånd.
Funka for oss hvert fall.
Håper det ordner seg!
 
Veldig sånn her også... Skjønner ikke at det går an. Sliter med søvnen selv.

Tror trikset er å sove et annet sted. Jeg har endt opp med det noen morgener, de gangene mini har våknet i 4- tiden. Inn til oss for å amme og så har jeg gått på gjesterommet i etasjen over, med ørepropper i. Da får jeg sove og mini sovner igjen. Sover jeg med dem, sover ikke jeg, mini sovner kanskje, men sover ikke like lenge som når jeg ikke er i samme seng som dem.
 
Jeg har ikke noe god løsning, men vil bare si: jeg er sånn som mannen din. Mener ikke noe vondt med det, men jeg er helt ødelagt av småbarnsfasen og sover sinnsykt dypt. Er sur som en furie når jeg blir vekket. Tror som de andre sier, det beste er at du sover et annet sted så du ikke våkner, og at baby sover et sikkert sted hvor baby ikke kan skade seg om man sover gjennom 10-15min skrik. Jeg er mye alene, og det går fint, våkner til slutt + våkner lettere når jeg vet jeg er alene.
 
Takk alle sammen, vi har snakket sammen om å gradvis fase ut natteammingen. Og Far er villig til å påta seg mer arbeid sånn sett.
Så det er vel som de fleste sier at det blir bedre tilslutt.

Men det var uansett godt å vite at man ikke er alene
Så får jeg vurdere om gjesterommet må gjøres klart så jeg kan rømme inn der
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp