yoga mot angst

[Blåmann]

Jeg har snuset litt på yoga i vinter men ble ikke helt solgt.... har vel ikke vært helt klar..... Men nå i sommer meldte jeg meg på et fire dagers intensivt kurs - og nå er det gjort; jeg er yoga frelst! Jeg har mye smerter i bryst og vansker med å puste pga angsten + søvnløshet. Den type yoga jeg har begynt på nå ( Sivananda ) er en rolig og myk form med enkle øvelser som alle kan klare, og det er MYE fokus på pust, fokus, konsentrasjon og tilstedeværelse i sin egen kropp. Akkurat hva jeg trenger for å jobbe med min angst.

Nå har jeg også meldt meg på et kurs til høsten som heter "Yoga mot stress og utbrenthet" på Oslo yoga skole. Varer en helg og koster 1800 kr. Gleder meg som en unge. For meg så funker det best å ta slike intensive kurs slik at man kan fortsette hjemme på egen matte i eget tempo. Fikser ikke helsestudio-yoga.

Anbefaler dette på det sterkeste, ingen bivirkninger, det eneste du risikerer er å bli litt sprek i tillegg[;)]

 

[Blåmann]

Vet ikke helt hva akkurat den type angst jeg har heter.... Tror det er like mange typer angst som det finnes mennesker. Men kort oppsummert; Jeg er datter av en nevrotisk og kontrollerende mor, har alltid vært mye anspent og lider litt av "snill pike syndromet". Har alltid hatt mye indre uro, å slappe av har for meg vært ensbetydende med latskap. For snart to år siden mistet jeg i 8. uke etter å ha prøvd i ett år. Da kom angsten for fullt og siden da har jeg hatt smerter hver dag i form av indre muskelspenninger i underlivet og brystet, samt søvnproblemer pga hjertebank med en gang hodet kommer på puta.

Jeg må lære meg at å slappe av er sunt og at det ikke har noe med latskap å gjøre. Og det håper jeg å lære av yoga. Men det er vanskelig. Gjorde yoga i går, og nå sitter jeg her og har mer smerter i brystet enn noensinne. Det er visst slik at når spenningene i kroppen begynner å løsne kan det føles ut som om man blir verre.... Så nå må jeg bare stå i det og fortsette selv om jeg vet at det kan gjøre vondt etterpå. Det er vanskelig......

Så jeg pleier å si at jeg har en slags innadvendt angst. Har jo ikke noe med sosial angst å gjøre, jeg fungerer best når jeg er sammen med andre, men når jeg er alene kjenner jeg at angsten er der.