Know the feelingJeg synes de første ukene var grusomme. Spesielt frem til uke 6 men også frem til uke 12 og TUL. Jeg sa til mannen at jeg vet seriøst ikke om jeg orker det igjen
Man er så glad men likevel så sinnsykt stresset og bekymret.
Krysser alt jeg har for at dette går veien![]()
Jeg får forhåpentligvis en ekstra TUL eller to før jeg skal begynne med oppfølgingen fra uke 10-12. Blir litt mer virkelig når en får se hjerteslag, og at spira utvikler seg. Men jeg kommer til å være dritnervøs for hver UL ... Beskjeden "beklager, jeg finner ikke hjerteslag" er så brutal og grusom, og den sitter godt i enda.
Bah, den svake testen plager meg mer enn jeg syns den skal få lov til altså. Hvor er av-knappen til hodet mitt??


Man er så glad men likevel så sinnsykt stresset og bekymret.




Får ringe i morgen å høre.