36+2
Vekstkontroll i dag, og for første gang fikk jeg en lege jeg har vært til før. Var han jeg var til i uke 21, som da sleit litt med å få gode mål, både pga leie og at han er en som er veldig forsiktig med å trykke UL-dingsen mot magen. Han fikk bra bilder i dag da, men nå ligger jo spira nesten på utsiden av kroppen. I alle fall føles det sånn når han presser rygg og rumpe utover (for han liker best å ligge med ryggen ut gitt). Ble målt til +1 i dag, og estimert til ca 2,8 kg. Regner med jeg får enda en som ligger på snittet ved fødsel, når både SF-mål og så mange forskjellige leger har fått han til å være innafor +-10%.
Ellers kjenner jeg veldig på at nå er jeg lei. Jeg er ikke klar for baby egentlig, men jeg er veldig klar for å ikke bli andpusten bare jeg tenker på å gå over gulvet og å ikke få vondt av å bare rydde litt i huset. Har masse jeg kunne tenkt meg å ordne nå, og har egentlig overskuddet til det - men det er så himla vondt i kroppen! Har hatt en veldig fin periode etter han snudde seg, men det har også vært fordi jeg har tatt det veldig med ro. Så fort jeg gjorde litt mer enn jeg burde, så ble kroppen helt herpa. Jeg rydda litt i yttergang og på badet i går + tørka opp noen flekker på gulvet med en sånn spraymoppsak. Ikke gulvvask direkte, men tydeligvis kan jeg ikke gjøre det engang. Fint det, når ene hunden har løpetid ... Mini var hjelpsom i går da, jeg bare ga han baljen med skitne klær som var sortert, så putta han i vaskemaskin. Og han flytta over fra vaskemaskin til tørketrommel også.
Skal til jordmor om en times tid, må vel begynne å tenke litt på fødselen også. Om jeg skal skrive fødebrev denne gang, eller ikke. Det eneste jeg kjenner på nå er at jeg er redd for å revne like mye igjen og få samme problem med stingene etterpå. Selve det å revne gjorde meg fint lite, men ukene etterpå var jo helt grusomme pga jeg ble så irritert av stingene. Mulig de har andre typer tråder som kan brukes. Og så var hun ikke så dreven hun som sydde (lege, ikke jordmor, under veiledning av overlege). Får høre hva jordmoren min sier der. Mulig de får til å støtte litt opp under fødsel for å unngå rift. Sist så gikk pulsen til mini så fryktelig opp og ned at jeg tror de ikke ville la han stå og tøye i åpningen, og han kom jo også med ene hånda ved siden av hodet. Satse på denne karen er litt snillere med mammaen sin.
Vekstkontroll i dag, og for første gang fikk jeg en lege jeg har vært til før. Var han jeg var til i uke 21, som da sleit litt med å få gode mål, både pga leie og at han er en som er veldig forsiktig med å trykke UL-dingsen mot magen. Han fikk bra bilder i dag da, men nå ligger jo spira nesten på utsiden av kroppen. I alle fall føles det sånn når han presser rygg og rumpe utover (for han liker best å ligge med ryggen ut gitt). Ble målt til +1 i dag, og estimert til ca 2,8 kg. Regner med jeg får enda en som ligger på snittet ved fødsel, når både SF-mål og så mange forskjellige leger har fått han til å være innafor +-10%.
Ellers kjenner jeg veldig på at nå er jeg lei. Jeg er ikke klar for baby egentlig, men jeg er veldig klar for å ikke bli andpusten bare jeg tenker på å gå over gulvet og å ikke få vondt av å bare rydde litt i huset. Har masse jeg kunne tenkt meg å ordne nå, og har egentlig overskuddet til det - men det er så himla vondt i kroppen! Har hatt en veldig fin periode etter han snudde seg, men det har også vært fordi jeg har tatt det veldig med ro. Så fort jeg gjorde litt mer enn jeg burde, så ble kroppen helt herpa. Jeg rydda litt i yttergang og på badet i går + tørka opp noen flekker på gulvet med en sånn spraymoppsak. Ikke gulvvask direkte, men tydeligvis kan jeg ikke gjøre det engang. Fint det, når ene hunden har løpetid ... Mini var hjelpsom i går da, jeg bare ga han baljen med skitne klær som var sortert, så putta han i vaskemaskin. Og han flytta over fra vaskemaskin til tørketrommel også.
Skal til jordmor om en times tid, må vel begynne å tenke litt på fødselen også. Om jeg skal skrive fødebrev denne gang, eller ikke. Det eneste jeg kjenner på nå er at jeg er redd for å revne like mye igjen og få samme problem med stingene etterpå. Selve det å revne gjorde meg fint lite, men ukene etterpå var jo helt grusomme pga jeg ble så irritert av stingene. Mulig de har andre typer tråder som kan brukes. Og så var hun ikke så dreven hun som sydde (lege, ikke jordmor, under veiledning av overlege). Får høre hva jordmoren min sier der. Mulig de får til å støtte litt opp under fødsel for å unngå rift. Sist så gikk pulsen til mini så fryktelig opp og ned at jeg tror de ikke ville la han stå og tøye i åpningen, og han kom jo også med ene hånda ved siden av hodet. Satse på denne karen er litt snillere med mammaen sin.