T
Trist&lei
Guest
Hei damer
Jeg og samboeren min har vært sammen i snart tre år. Jeg har lenge vært klar for å få barn, men det er ikke samboeren min. Når jeg først begynte å få lyst på barn, gikk jeg på skole og han sa at vi begge måtte ha jobb før vi kunne få barn, noe jeg sa meg enig i.
Så nå har jeg fått jobb (20%, foreløpig!!) og han viser NULL interesse av å få barn med meg. Grunnen til at jeg skrev foreløpig er for at sjefen har sagt at stillingen skal øke og at 20 % kunn var i en slags prøveperiode.
Han har et barn fra før, som har fylt 5. Jeg er så utrolig klar til å stifte familie med han, men det er akkurat som om han holder meg på vent, hvis dere skjønner.. Sist jeg tok opp dette med baby og familie fikk jeg bare " ikke begynn, du vet hvortid " til svar.. Blir så utrolig lei meg og gråter veldig lett når det kommer til dette temaet, for jeg føler meg på en måte ikke god nok. Noen som har noen ord/råd til en som er så altfor klar?
unnskyld for langt innlegg..
Jeg og samboeren min har vært sammen i snart tre år. Jeg har lenge vært klar for å få barn, men det er ikke samboeren min. Når jeg først begynte å få lyst på barn, gikk jeg på skole og han sa at vi begge måtte ha jobb før vi kunne få barn, noe jeg sa meg enig i.
Så nå har jeg fått jobb (20%, foreløpig!!) og han viser NULL interesse av å få barn med meg. Grunnen til at jeg skrev foreløpig er for at sjefen har sagt at stillingen skal øke og at 20 % kunn var i en slags prøveperiode.
Han har et barn fra før, som har fylt 5. Jeg er så utrolig klar til å stifte familie med han, men det er akkurat som om han holder meg på vent, hvis dere skjønner.. Sist jeg tok opp dette med baby og familie fikk jeg bare " ikke begynn, du vet hvortid " til svar.. Blir så utrolig lei meg og gråter veldig lett når det kommer til dette temaet, for jeg føler meg på en måte ikke god nok. Noen som har noen ord/råd til en som er så altfor klar?